Pål Sverre Hagen og gåten Thor Heyerdahl

Pål Sverre Hagen, som hadde sin debut på lerretet i Den som frykter Ulven i 2004, sitter overfor oss, for øyeblikket med lyst halvlangt hår. Bare få timer tidligere ble siste bildet tatt av filmen Gåten Ragnarok, i Alta, natten i forveien.

Her spiller han en arkeolog, men en veldig forskjellig en fra den han tilbrakte 3 måneder med på en flåte i Kon Tiki. Her spiller  vestlendingen den kontroversielle og stort sett folkekjære Thor Heyerdahl – mannen som så på seg selv som en stor vitenskapsmann, men mulig vil bli husket som en enda større eventyrer.

Frihet

– Heyerdahl er en figur mange har kjennskap til, gjennom bøkene, og gjennom media osv. Gjør det skuespillerjobben annerledes å portrettere en historisk karakter?

– Mange har et forhold til hvem Thor var, hvordan han snakket, og så videre. Det inntrykket folk har av Thor, er for øvrig stort sett basert på ham som gammel. Det ga meg en del frihet i rollen å skulle portrettere ham som ung mann, mannen som senere skulle bli til den Thor som alle har et forhold til.

– Heyerdahl har både blitt hyllet og kritisert for ideene så vel som metodene sine, fra å sette til havs uten å kunne svømme, til å komme med bastante konklusjoner basert på reisene sine. Er dette god føde for en skuespiller, å kunne blande «positive» og «negative» sider av en karakter?

– Det var viktig for meg å finne ut hva Thor ville, og hvorfor, og prøve å gi et inntrykk av hele mennesket, mer enn å tenke på det som positive og negative sider.

Fysikk og maritimt liv

Under forarbeidet til De usynlige, hvor Hagen spilte en orgelspillende tidligere fengselsinnsatt, benyttet han musikk som en del av karakterarbeidet. Da en av låtene dukket opp under forberedelsene til hans neste film, Jernanger, takket være shuffle-funksjonen på iPod, måtte han skru den av – han havnet plutselig på et sted han ikke kunne være. For rollen i
Kon Tiki jobbet han blant annet med å finne fysikken til menn fra en generasjon som nylig hadde opplevd 5 år med krig, i tillegg til å få smaken på det maritime liv.

– På Kon Tiki hadde vi en innspilling på nesten 3 måneder, og vi fikk oppleve hvordan det var å oppholde oss tett sammen på en flåte, smiler Hagen, som skryter av medskuespillerne sine.

– Jeg ble castet ganske tidlig, og fikk muligheten til å være tett på arbeidet med å finne resten av gruppen. Det sier seg selv at det i castingprosessen til en film som dette vil det være mange svært kompetente kolleger inne som aktuelle for rollene. Det som da ble avgjørende for regissørene Espen og Joachims endelige valg, og også viktig for meg, så klart, var å finne frem til et velfungerende team, eller mannskap, som vi vel kan kalle det i denne sammenhengen, forklarer skuespilleren som av Heyerdahls egen sønn har blitt omtalt som «slående lik» faren i portretteringen.

Virkelige personer

– Da du jobbet med regiparet Espen Sandberg og Joachim Rønning forrige gang, i Max Manus, portretterte du også en karakter som har levd, Roy Nilsen. Gikk du frem på samme måte for å finne ham som du gjorde med Heyerdahl?

– Roy døde under krigen, som ung mann, og historien om han ender der. Det fantes en video av ham, som jeg så på sammen med Aksel (Hennie), men ut over det så var rollen min der å finne funksjonen i forhold til hovedkarakteren, som bærer historien.

Kon Tiki åpner Haugesundfestivalen, og begynner på kino 24. august. Gåten Ragnarok kommer på kino i august 2013, og her spiller Hagen arkeologen Sigurd Svendsen, som oppdager at Osebergskipet skjuler en hemmelighet, som han setter ut for å finne løsningen på sammen med sine to barn, inn i «ingenmannslandet» mellom Norge og Russland. Filmen er regissert av Mikkel Sandemose, som tidligere har laget Fritt Vilt 3.

– Det var gøy, en veldig morsom innspilling. Noe av det som er fint med å være skuespiller, er at man får muligheten til å prøve ting man aldri har gjort før. «Action-adventure» på skandinavisk er ganske upløyd mark, for å si det sånn! Sigurd Svendsen er en arkeolog som har murt seg inne med sine teorier og tanker, en veldig annerledes karakter enn Thor altså. Han er ingen visjonær vitenskapsmann med eksperimentelle metoder, men er nok motivert av helt andre ting. Men han havner ut på eventyr, med familien på lasset, forklarer Hagen.

Annerledes og givende

– Og ensemblet du spilte mot var mulig litt yngre?

– Ja, det er jo annerledes å spille mot barn enn å spille mot kollegaer fra teaterskolen, men  det er ofte veldig givende! Vi må bare prøve oss frem og finne måter å jobbe på som gjør det best mulig, men barn lærer raskt og blir fort profesjonelle.

Med et budsjett på henholdsvis over 90 og 36 millioner kroner, fører Kon-Tiki og Gåten Ragnarok seg inn blant de største produksjonene her til lands. Pål Sverre Hagen har raskt klatret stigen fra birolleinnehaver til hovedrolleinnehaver her til lands, og har i tillegg til å ha mottatt Kanonprisen for beste hovedrolle (i De usynlige , 2008) og beste birolle (i Jernanger, 2009) tidligere mottatt den gjeve Hedda-prisen for arbeid i teateret. Scenene i Kon-Tiki er spilt inn både på norsk og engelsk, med håp om å tilgjengeliggjøre historien for et bredere publikum.

– Det er jo ikke det vi går og tenker mest på når vi spiller inn, men det hadde jo vært kjekt om den ble likt, både her hjemme og ute.

– Hva gjør du nå fremover?

– Det er en veldig spesiell opplevelse å spille i en film, man jobber hardt med den over lengre tid, og så er man brått ferdig og ansvaret gis fullt og helt til noen andre som skal forme arbeidet videre. Nå skal jeg på ferie, før Haugesund, så får vi se – men aller først skal jeg klippe meg! Forteller skuespilleren, som for tiden bærer halvlangt eventyrerhår.

– Det er kjedelig med denne jobben, du må gå rundt med karakterens sveis i månedsvis! ler han.