Den middelaldrende estiske kvinnen Anne får tilbud om en post som hushjelp hos Frida – en eldre, velstående kvinne som emigrerte fra Estland til Paris for en menneskealder siden. Møtet med Frida blir ikke spesielt hjertelig. Frida har på sine gamle dager utviklet seg til å bli en gammel, rik grinebiter hvis største fornøyelse er å bli kvitt hushjelpene som hennes tidligere og mye yngre elsker, Stephane, skaffer henne. Han føler fremdeles forpliktelse ovenfor henne. For å kunne leve sitt liv og drive kafeen han har fått av Frida, er Stephane avhengig av at Anne blir og holder ut med Frida. For Anne, som har forlatt sin alkoholiserte ektemann i Estland, blir ikke det nye livet i Paris helt som forventet.

En lady i Paris er først og fremst Jeanne Moreaus film. Det er hun som bærer hele filmen i rollen som Frida – den gamle kvinnen som nekter å akseptere hjelp, og som tilbringer mesteparten av livet sitt i leiligheten.

Ilmar Raag er ingen Michael Haneke. Det er milevis i kvalitetsavstand fra den gamle ensomme damen her og til Paris-leiligheten med det aldrende paret i
Amour. Det er Jeanne Moreau som gjør
En lady i
Paris til en severdig film. Vi tror på hennes tyranniske og bitre gamle dame. Etterhvert utvikler det seg et spesielt vennskap mellom disse to vidt forskjellige menneskene – litt som i den franske filmen
De urørlige som var fjorårets og tidenes største kinosuksess.

Dette er første og fremst en film for Jeanne Moreau-fansen. Hun er vel verdt et kinobesøk.