Escape Plan er en film det er fristende å gi en firer, men på grunn av litt for mange svake punkter (spesielt slutten), lander den dessverre ned på en treer. Men dette er en sterk treer – for dette er to svært underholdende timer.
Ray Breslin (Stallone) tilbringer mesteparten av sin tid sperret inne i forskjellige fengsler, for å finne en vei ut. Han er nemlig ekspert på høy sikkerhet, og skriver om hvordan man kan vedlikeholde denne best mulig i fengsler. Under et oppdrag blir han kidnappet og og alt går galt. Han våkner opp i et fengsel med en sadistisk fengselsvakt som gjør det veldig klart at han ikke vil slippe ut igjen.
Let the games begin!
80-tallsmagien rundt Arnold Schwarzenegger og Sylvester Stallone vil ingen ende ta, og nå spiller de for første gang tett sammen i en film. Rocky og Terminator-filmene
, Cliffhanger (1993)
, Predator (1987) – listen er endeløs av både de solide og de mer guilty pleasure pregede filmer disse to herrene har levert gjennom årene.
Escape Plan befinner seg et sted midt på denne skalaen.
Selve fengselet i
Escape Plan er fascinerende, da det er et ulovlig fengsel som ingen vet om. Hvordan det er bygget er ulikt noe annet man tidligere har sett i fengselsfilmer. Slike detaljer er alltid spennende fordi man da får muligheten til å utforske det sammen med karakterene.
Utforskingen av bygget er også suspensefullt, da en av flere tvister gjør at man aldri helt vet hva man kan forvente å finne.
Stallone gjør bare det han må, mens Schwarzenegger hele tiden er underholdende i sin rolle som den mystiske og hjelpsomme Rottmayer (men det er vel bare slik det er med ”Arnie”).
Han er også den som bærer alderen best av de to, og som virker svært komfortabel som en actionhelt, tross alderen. ”You hit like a vegetarian”, sier han med et glis idet Stallone forsøker å slå ned ”The Terminator”.
Fengselsvakten Hobbes, er svært gjennomført i skikkelsen av Jim Caviezel (
Passion of the Christ). Han bringer minnene tilbake til
Nattsvermeren (1991), og den sadistiske Dr. Chilton.
Hobbes er alltid iført en smussfri dress og har stålkontroll på sine omgivelser. Hans hobby består i å samle på døde sommerfugler som han vedlikeholder og bevarer bak glass. Assosiasjonen til hvordan han holder sine fanger sperret i hver sine glassbokser er tydelig. Så når Breslin og Rottmayer begynner sine rampestreker for å bryte seg ut, skaper dette ubalanse i hans verden. Dette medfører en enorm frustrasjon som bare forer ondskapen til nye nivå.
Det er altså mye godt action-stoff å finne i
Escape Plan, men den er for lang og lider under dette. Spesielt da slåss-scenene mangler mye kjøtt på beinet, og det er her slutten føles ulidelig søvnig.
Koreografien er kanskje så tam fordi man må ta hensyn til guttenes alder, men dette kunne allikevel løses gjennom klipp. Vi lever i en tid hvor vi har actionfilmer som for eksempel
The Raid (2011), som kun baserer hele filmen på kamp-koreografi. Da skulle det være mulig å plukke opp noen få enkle triks og litt inspirasjon. Det skal nemlig være gøy å se slåsskamper når man ser en actionfilm!
–