Mens Kristoffer Joner i den første filmen stabbet rundt i skogen, tar Villmark 2 oss med til et nedlagt sanatorium på Vestlandet.

Det gamle tuberkulosesykehuset har ikke vært i bruk  siden 1975 og et saneringsselskap sender en gruppe til stedet for se på tingenes tilstand  før det skal rives ofr godt. Gruppen har en uke på seg til å undersøke bygningens tilstand, eventuelle forurensinger og samle sammen gjenværende arkiv.

Det som i utgangspunktet ser ut til å være en plankejobb, utvikler seg til noe helt annet. Det eneste gjenværene sjelen på stedet er den tidligere vaktmesteren som i alle år har stått for vaktholdet av de rivningsferdige stedet –fremragende spilt av Baard Owe.

Regissør På Øie har et godt grep om skrekksjangeren. Denne gangen har han også fått atskillig mer  penger å rutte med- og filmatisk er det et løft fra sist.

Samspillet mellom bilde, klipp og musikk gjør  dette til en riktig skummel opplevelse. Det nedslitte innspillingsstedet er som skapt for denne typen film. Bedre kulisser enn dette kan man ikke få. Filmen starter rolig og bygger seg sakt opp mot spenningsmomentene.

Villmark 2 har et solid skuespillerensemble. Ikke minst er Ellen Dorrit Pedersen solid i rollen som leder for saneringsgruppen. Sjeldent har hun vært mer overbevisende enn her. Svakheten til Villmark 2 er at Pål Øie liker å kjøre på med effektene. Når han først kommer i gang liker han å lesse på- og det blir lite rom til roe ned og puste ut.

Villmark 2 er solid håndverk og byr på solide skuespillerprestasjoner. Alt ligger til rette for en skremmende høst på kino.