Flaksepost fra P er den tredje filmen i serien av krimfilmer basert på Jussi Adler Olsens romaner om etterforskerduoen Carl Mørck og Assad (Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares) fra avdeling Q,. Filmen er helt klart den beste av de tre filmene – og har et svært så norsk preg med norsk regissør og to norske skuespillere. Resultatet er en av tidens største filmsuksesser i Danmark.

Hans Petter Moland har skapt en krim av klasse. Mens Mikkel Nørgaards filmatiseringer
Kvinnen i buret og
Fasandreperne aldri ble noe mer enn halvgod krim – har den norske regissøren løftet romanen. Dette er en av de få ganger filmen faktisk er bedre enn boken. Det handler om religiøs fanatisme, fortielse og en usedvanlig bedriten seriemorder i Pål Sverre Hagens skikkelse.

De to etterforskerne Carl Mørck og Assad har mottatt en åtte år flaskepost som er funnet på en strand på vestkysten av Danmark. Brevet i flaskeposten kan tyde på at den er sent av en i dypeste nød. Resultater av etterforskning fører dem inn i et sekterisk religiøst miljø som ikke ønsker kontakt med hverken politi eller offentlige etater. Sporene videre fører mot en seriemorder (Pål Sverre Hagen) som utnytter menneskers kristne tro for å hevne overgrep som ble begått mot ham selv da han var barn.

Hans Petter Moland leverer solid håndverk. Han samler sakte, men sikker trådene hos de to etterforskerne og bygger opp spenningen til sitt klimaks på en imponerende måte.  Som vanlig er det solide prestasjoner i etterforskerrollene til Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares, men det På  Sverre Hagen som virkelig imponerer her i en rolle hvor han riktig personifiserer ondskapen – en ondskap uten grenser.

Hvis det er en skandinavisk krim du skal se på kino i år så er det denne.Løp på kino!