Klasseforstanderen er basert på en sann historie og utspiller seg i en forstad til Bratislava, som er hovedstaden i Slovakia i 1983, der den nye læreren Maria Drazdechova kommer for å ta over en klasse i barneskolen.
Læreren viser stor interesse for barna i begynnelsen, der hun ber dem presentere seg med navn, og fortelle så detaljert som mulig om hva deres foreldre jobber med. Det viser seg snart at hun vil utnytte informasjonen hun får til å manipulere både foreldre og barn til egen vinning. Fedre må skaffe henne varer og tjenester, mødrene må vaske og handle for henne etc. Foreldrene drives inn i et nett av systematisk maktmisbruk inntil noen av ser hva som er i ferd med å skje, på grunn av mobbing av barna. Det hele utvikler seg til alvorlige og ubehagelige konsekvenser. Men læreren er vanskelig å fange, ettersom hun er vennlig og innbydende, dessuten leder av det lokale partilaget.
Den andre siden av fortellingen utspiller seg et år senere, der foreldrene på et foreldremøte forsøker å avsette læreren, ved å avdekke hennes metoder. Noen av dem forsøker seg med en underskriftskampanje mens andre underminerer og mistenkeliggjør grunnlaget for denne.
Dramatikk
Disse to handlingsrekkene er fascinerende vevet sammen og skaper en dramatisk og fortellermessig struktur som høyner filmens spenningskurve og kvaliteter. De øvrige skuespillerne og særlig barna er skuespillermessig av høy klasse og gir oss assosiasjoner til den tsjekkiske bølgen på -60 tallet, med underholdende og realistiske filmverk som
En blondines kjærlighet og Brannmennenes ball, begge av mesteren Milos Forman. Se for øvrig Erik Ivar Sæthers utmerkede artikkel på Montages.no om denne fascinerende delen av europeisk filmhistorie.
En innvending kan være at man ser lite til samfunnet utenfor skole- og foreldremiljøet og lite til barnas politiske aktivitet, som vi vet var stor på tampen av kommunistepoken. Røde brigader pleide å ha kontroll på de unge og splitte dem i partitro og tvilende rekker. Fraværet av dette perspektivet forstyrrer handlingens troverdighet en smule. Men sluttsekvensen er fascinerende, da har det gått et ti-år, Tsjekkoslovakia er fritt og Václav Havel er president, ikonisk festet til et bilde i et nytt klasserom, hvor den samme læreren starter med en ny klasse og spør, hva har foreldrenes for yrke?…..
Klasseforstanderen glir alt i alt fint inn i en tradisjon av filmer fra Tsjekkia og Slovakia som tar opp alvorlige temaer og behandler dem med både humor og mennesklighet. Regissøren Jan Hrebejk har laget flere filmer, og ble Oscar-nominert i 2007 for filmen Divided We Fall.
Gå og se den og berøm importøren Fidalgo for at de henter inn verk som dette fra vår nære, men dog så ukjente europeiske naboskap.