En fremvekst av en ny type actionfilm, et manus av James Cameron og mer action skulle sørge for at Rambo: First Blood Part II (1985) ble årets nest største kinosuksessen i USA.

RAMBO II

First Blood ble en megasuksess uten like, og med en omskrevet avslutning, var det uunngåelig med en oppfølger. James Cameron hadde fått grønt lys til å regissere Terminator (1984), men måtte vente på at hans stjerne Arnold Schwarzenegger skulle filme ferdig Conan ødeleggeren (1984). Ventetiden brukte han til å skrive manus til Aliens og Rambo: First Blood Part II og skulle slik sørge for oppblomstringen av actionfilmen på 1980-tallet. Sylvester Stallone elsket manuset, men gjorde omskrivinger og inkorporerte en del politikk som spilte videre på tematikken i romanen og første film.

Nytt oppdrag

Rambo: First Blood Part II starter med at Oberst Trautman henter Rambo ut fra en sikringsanstalt. Oppdraget er enkelt, dokumenter eventuelt savnede soldater i fangeleirer i Asia, men ikke grip inn. Temaet med savnede soldater etter Vietnamkrigen var fortsatt høyst aktuelt på midten av 1980-tallet, og til tross for at den siste soldaten offisielt ble hentet ut i 1979, viste undersøkelser at den generelle oppfatningen blant det amerikanske folk var at det stadig var mange soldater i fangenskap. Filmens øvrig tematikk var motsetningen moderne våpenteknologi vs Rambo og hans primitive kniv samt hvordan byråkratiet ikke lenger ønsker å ha noe å gjøre med sine tidligere soldater.

Slått av Chuck Norris

Det var ingen hemmelighet at Rambo-oppfølgeren ble laget så en lignende film ble raskt igangsatt med Chuck Norris som kom Rambo i forkjøpet. Missing in Action (1984) ble lansert noen måneder tidligere, men der tematikken var lik, var Rambo: First Blood Part II (1985) større på actionscener og slo Norris kraftig på inntjening. Part II ble årets nest største kinosuksessen i USA etter Tilbake til fremtiden. Den tredje største filmen var Rocky IV og det var derfor et fenomenalt år for Stallone. Karakteren Rambo var ikke bare en populærkulturell skikkelse, han hadde direkte linje til det hvite hus. Etter at 39 amerikanske gisler ble løslatt etter Beirut-kapringen uttalte President Ronald Reagen ”Etter å ha sett Rambo i går vet jeg hva jeg skal gjøre neste gang dette skjer”.

Revolusjonerte actionfilmen

Det amerikanske samfunnet gikk gjennom store og dystre omveltninger på 1980-tallet noe som ble
gjenspeilet i datidens action- og krigsfilmer som var preget av det alvorlige. Dette fikk publikum til å føle seg skyldbetont, men publikum ønsket ikke å bruke frikveldene på det alvorlige, de ønsket å oppleve glede og hadde behov for en virkelighetsflukt. I en tid hvor den feministiske bevegelsen i stor grad hadde inntatt tidligere mannsdominerte områder var dette en tid hvor det mannlige publikum hadde behov for å finne selvsikkerhet og selvrespekt. Og det var nettopp det den nye typen actionfilm kunne by på.

Stallone vs Arnold

Med Terminator (1984), Rocky IV (1985) Commando (1985) og Rambo: First Blood II (1985) fikk publikum sett store muskler og voldelige menn som lerretets helter. En stadig kniving mellom Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger føltes nesten som om det handlet om å overgå hverandre i action og vold. Slik revolusjonerte de actionfilmen på 1980-tallet og karakteren Rambo var det definitive actionfilmikonet det tiåret. Hos Rambo stiger drapstallene i takt med størrelsen på hans kniv og hårmanke. Fra å ikke drepe noen i den første filmens fjellandsby dreper han 58 i Vietnam-jungelen og deretter 78 i sin egen krig i Afghanistan.

Rambo III

Etter andre film var konseptet så stort at man enkelt og greit bare kalte filmen Rambo III (1988). Rambo har endelig funnet sin indre ro og jobber i et munkekloster i Thailand. Samtidig pågår et folkemord på afghanere utført av sovjetiske invasjonsstyrker. Oberst Trautman utfører et oppdrag som går galt og Rambo må hente ham ut.

Nå er rollene snudd, den bortkomme sønnen må redde sin farsfigur.. Tematikken var svært fiendtlig ovenfor Sovjetunionen i en periode hvor Mikhail Gorbatsjov åpnet landet mot Vesten. Dessverre er ikke manus like raffinert som de to første filmene, sovjeterne er litt for karikerte og onelinerne er litt stive. Rambo III var den aller dyreste filmproduksjonen til da, men klarte aldri å oppnå like stor suksess som sin forgjenger. Årsaken kan nok være at regissør Russell Mulcahy ble erstattet like etter innspillingsstart.

Rambo

Man kan spekulere i om årsaken til å lage Rambo (2008), den fjerde i serien fikk kort og enkelt tittelen Rambo, var å overgå Rambo III som var oppført i Guinness rekordbok som den mest voldelige filmen.

Og Rambo er i aller høyeste grad en svært voldelig film. I First Blood var John Rambo en nedbrutt og sorgfull krigsveteran som ikke lenger passet inn i et samfunn som hatet ham. I fjerde film passer han fortsatt ikke inn, men finner en funksjon i en krigskonflikt like voldelig og meningsløs som den han opplevde i Vietnam og tas dermed tilbake til sine røtter. Richard Crenna som spilte Oberst Trautman døde i 2003 og ble i fjerde film erstattet av en misjonærgruppe som trenger Rambos assistanse for å hjelpe forfulgte minoriteter i Burma. De blir tatt til fange og nok en gang må Rambo ut på redningsoppdrag.

Vold rettferdiggjør vold

Den burmesiske hæren fremstilles som svært sadistiske i utøvingen av det brutale folkemordet på Karen-folket. Heldigvis rettferdiggjør deres vold Rambos handlinger. Rambo er mer pessimistisk og har en fandenivoldsk holdning til tilværelsen. Rambo er svært grafisk og blodig, hans ikoniske kniv erstattes av en selvsmidd machete som metaforisk kan tolkes på at 1980-tallets Rambo er pensjonert. Filmen er regissert av Sylvester Stallone selv og mangler uheldigvis finesse og noen svake skuespillerprestasjoner. Dog ender filmen der den første begynte, sirkelen er sluttet og Rambo vandrer ensomt på amerikansk jord.

Rambos siste kamp

Som et passende ordspill på førstefilmen First Blood avsluttes altså nå Rambo-serien med Rambo: Last Blood. Det amerikanske fiendebildet har endret seg, Russland er et viktig marked for kinolansering og meksikanerne har blitt Hollywoods nye store skurk. Donald Trumps valgløfte om å bygge en mur mot Mexico handlet om nasjonens sikkerhet. Muren var viktig fra et militært synspunkt, for å stanse flommen av narkotika og for å stanse den illegale innvandringen. Den femte Rambo-filmen har vært på planleggingsstadiet siden forrige film og meksikanske karteller er en passende tidsaktuell motstander.

Meksikansk narkotikakartell

De meksikanske narkotikakartellene vokste fram på 1970- og 1980-tallet som en forlengelse til de colombianske kartellene. I dag er myndighetene maktesløse, politiet er ikke-eksisterende eller korrupte og kartellene kriger mot hverandre. Mer enn 30.000 mennesker blir drept årlig i Mexico og det er fortsatt et voksende problem. Regjeringsstyrkene har kjempet og forsøkt å knuse kartellene i over 10 år, men uten å lykkes, før nå. Plottet til kinoaktuelle Rambo: Last Blood er kort og enkelt at Rambo reiser til Mexico for å redde sin niese som har blitt tatt til fange av et sadistisk meksikansk kartell.

Delta i diskusjonen