Den nå 33-årige Jamie Bell gjorde en pangdebut som fjortenåring i Billy Elliot. Siden har han vist at han er blant de beste britiske skuespillerne. I Skin gjør han sin beste rolle noensinne.

Som skuespiller er Jamie Bell en kameleon. Han kan gå inn hvilken som helst rolle. Sist så vi ham i den eminente Filmstjerner dør ikke i Liverpool. Nå har han tatt turen over Atlanteren og tar oss med inn livet til en ung rasist og skinhead i USA.

De fleste tenker nok først og fremst fremdeles på Billy Elliot når de hører navnet Jamie Bell. I denne filmen har han fjernet seg milevis fra den sympatiske unge danseren han debuterte som for nitten år siden.

Styres av hat

Skin er filmen om livet til skinhead´en Bryon ‘Babs’ Widner. Jamie Bell gir oss en ung mann helt fra barndommen har fått utdelt dårlige kort og som faller sosialt utenfor storsamfunnets normer. Han kommer fra et hjem i oppløsning og ”reddes” av et nynazistisk par.

De tar seg av ham som sin egen sønn. Hans måte å betale tilbake på er at han blir et villig redskap for dem og den rasistiske gruppen paret leder. Gruppen opptrer nærmest som en religiøs sekt hvor lederparets ord er lov. Den består av unge menn fra dysfunksjonelle familier som ikke har noe annet sted å vende seg. Ungdommer som paret gjerne har plukket opp på gata – som ikke en gang har hat i hjertet, men bare tom mage. Gruppen gir dem den strukturen og tilhørigheten som en familie vanligvis gir.

Lederparet skaper en livsfarlig og dysfunksjonell storfamilie. Den er en fortropp i deres visjoner om hvit makt. Bryon deltar i deres voldelige demonstrasjoner og de går ikke av veien for drap for å fremme sitt budskap om et hvitt Amerika.

Realistisk

Skin viser noe av det samme hatet og utenforskapet som vi kjenner igjen fra skinheadsmiljøet i Shane Meadows This is England (2006) og den glimrende australske filmen Romper Stomper (1992) – som ble Russell Crowes gjennombruddsfilm som skuespiller.

Regissør Guy Nattivs har hentet inspirasjon til Skin fra MSNBC-dokumentaren Erasing Hate. Bryon var en av FBIs mest etterlyste hvit makt-rasister, og tatoveringene som dekket hodet og kroppen hans var koder for hatforbrytelsene han begikk.

Møtet med den enslige trebarnsmoren Julie (glimrende tolket av australske Danielle Macdonald), endrer livet hans. Både Julie og hennes døtre har vokst seg skeptiske til menn etter flere dårlige opplevelser. Bryon tar imidlertid til seg jentene som om de var hans egne, og hun begynner å se det gode i ham og tro på at han er i stand til å endre sine fordommer.

Hans kjærlighet til henne gjør at han vil bryte med bevegelsen og starte livet på nytt, men man bryter ikke med bevegelsen ustraffet. Hans gamle venner blir nå livsfarlige fiender. Det lille familien prøver å flykte, men fortiden innhenter dem gang på gang.

Regissør Guy Nattiv det langvarige jobben med å fjerne tatoveringene fra Bryons kropp være et gjennomgående tema og blir stående som et symbol på den avnazifiseringen som han gjennomgår.

Skin er en usedvanlig sterk historie som for en stor del bæres av Jamie Bells store talent som skuespiller. Han gir en sterk og troverdig rolletolkning og viser sårbarhet som er riktig vondt å oppleve. Rollen vil garantert føre ham inn i Hollywoods a-stall.