Parasitt er en burlesk og leken sjangerhybrid om vår tids klasseskiller, med en handling som stadig tar uventede retninger.
Årets vinner av Gullpalmen i Cannes var den sørkoreanske filmskaperen Joon-ho Bongs Parasitt.Filmen er også nominert til hele seks Oscar-priser, deriblant beste film, beste regi og beste internasjonale (tidligere «fremmedspråklige») film, og anses som en klar favoritt i særlig sistnevnte kategori.
Joon-ho Bong gjorde seg først bemerket her hjemme med monsterfilmen The Host (2006), og fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med den internasjonale produksjonen Snowpiercer fra 2013, som var en dystopisk, Terry Gilliam-inspirert sci fi-fabel med kapasiteter som Tilda Swinton, Chris Evans, John Hurt og Ed Harris på rollelista.
Bløffer seg til jobb
I sin nyeste film har han lagt handlingen så vel som produksjonen til hjemlandet, og laget en fantasifull og leken film man strengt tatt bør vite minst mulig om på forhånd.
Parasitt handler om en familie som bor i en sliten kjellerleilighet som prøver å få endene til å møtes ved å brette take away-esker for en pizzakjede. Via en aldri så liten bløff om egen studiekompetanse får sønnen jobb som privatlærer for en tenåringsjente i en svært velstående familie, og gjennom nye fordreininger av sannheten øyner han en mulighet til å erstatte de andre som jobber i den lekre luksusvillaen med sine egne familiemedlemmer.
Men i det man tror man har forstått hvor handlingen bærer hen, tar den isteden nye og overraskende veier.
Burlesk sjangerhybrid
Regissøren tok også opp aktuelle politiske temaer i sin forrige film Okja, som er tilgjengelig på Netflix. Parasitt inneholder både de fabellignende elementene og klasseperspektivet fra Snowpiercer, men Bong tegner her et mer direkte bilde av vår tids klassedelte økonomiske virkelighet.
Filmen er ikke lett å sjangerplassere, da den blander både komedie, drama og thriller – sistnevnte på måter som kan føre tankene til både Hitchcock og De Palma. Men brikkene faller elegant på plass, uten å bryte med filmens gjennomgående burleske tone. Og selv om Parasitt er svært fengende og underholdende, formidler den et tydelig humanistisk budskap om absurde forskjeller mellom mennesker. Og ikke minst stiller den et betimelig spørsmål om hvem som er de egentlige parasittene.