«Birds of Prey»- Harley Quinn og gjengen frigjør seg fra mennene
4Total vurdering

Birds of Prey er en gøy og hardtslående rens etter makkverket som var Suicide Squad. Margot Robbie, som uten tvil var en av de få bra tingene fra den filmen, har endelig blitt servert en film som bruker hennes Harley Quinn aldeles nydelig.

Og den fortsetter trenden der DC sakte men sikkert levere kvalitetsfilmer innenfor superheltsjangeren som til dels klarer og skille seg fra Marvel-filmene. Noe de gjør ved og ikke være så avhengig av hverandre. Og Birds of Prey så godt som ignorerer Suicide Squad.

Det er litt interessant at der Suicide Squad kan ses på som et forsøk på å etterligne suksessen til Guardians of the Galaxy er Birds of Prey veldig inspirert at Deadpool. Humoren, voice-overen, den frem og tilbake kronologien, til og med brytingen av den fjerde muren er tilstede. Plottet bærer også en viss likhet på Deadpool 2. Så er åpenbart hvilket publikum og stil de er ute etter. På en del områder er Birds of Prey mer vellykket enn Deadpool, og er mye mer gira på mer filmer i dette universet enn hva enn Deadpool finner på. Han er litt for klar over at han er i en film for min smak.

Birds of Prey: And the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn (2020) 1h 49min | Action, Adventure, Crime | 7 February 2020 (Norway) Summary: After splitting with the Joker, Harley Quinn joins superheroes Black Canary, Huntress and Renee Montoya to save a young girl from an evil crime lord.
Countries: USALanguages: English

DC der kvinnelig superhelter får leve

Det er virkelig DC som har fått teken på kvinnelig superheltfilmer, (ikke at Harley Quinn er en superhelt), og ikke minst filmer regissert av kvinner. Birds of Prey er hardtslående og et eksempel på at selvfølgelig kan filmer regissere actionscener. Birds of Prey har flere av de mest tilfredsstillende slåssesekvensene i denne typen film som jeg har sett. Det er en fysikalitet som gjør det hele tilfredsstillende. Margot Robbie, (I godt samarbeid med stuntpersoner vil jeg anta), gjør en god jobb med å selge hver slag og spark. Og det føles ikke veldig oppkuttet for å klippe rundt at skuespilleren egentlig ikke kan sloss. Følelsen av at Harley Quinn og dermed Margot Robbie kan sloss er til stede, noe som ofte mangler i slike filmer.

I tillegg er det små øyeblikk setter preg fordi det er en kvinnelig regissør. Som at ene damen får håret i øynene mens hun sloss, så Harley Quinn skøyter bort og gir en strikk, midt i kampen. Det er forfriskende og viser en form for kameratskap mellom de som ofte mangler.

Det er også veldig deilig at det ikke er et verdens undergang plott. Alle vil drepe Harley Quinn nå som hun ikke lenger er sammen med Joker og under hans beskyttelse. Også er det en diamant på avveie som en ung jente har stjålet og må holdes unna de som vil ha tak i den diamanten. Og selv om krefter eksisterer i denne verdenen er det hovedsakelig bare kreativ og voldsom slåssing. Ikke noe CGI bonanza. Deilig! Det er også ikke noe av det i klimakset, og den klarer og holde på det som gjør den underholdende og gøy og se på.

Merkelige og rare Ewan McGregor

Ewan McGregor ser også ut til å ha det kjempe gøy. Karakteren hans, Roman Rionis er en pussig type, og han spiller han akkurat sånn. En sjarmerende pussig type som er psykopat og har noen skruer løs. Og det er en merkelig homoerotisk undertone mellom han og Victor Zszasz som er gøy, men også vanskelig å lese om bare er ensidig eller tosidig. Men kanskje det bare er meg som leser inn det. Men håper det er bevisst, for det ga forholdet deres enn mer spennende dimensjon en bare sjef og ond hjelper.

Det som har med å bryte den fjerde muren er ikke spesielt fungerende. Og karakteren til Mary Elizabeth Winstead blir litt liten. Det tar også litt tid før de titulerende Birds of Prey slår seg sammen, og vil skulle gjerne sett de operere sammen mer. Den er ikke hysterisk morsom, men har sine øyeblikk. Og av og til kan stilen den prøver og gå for bli litt påtatt. Men i all hovedsak funker det, den har en klar ide over hva den vil være. Og den gjennomfører det stort sett med glans.

Birds of Prey er en film som på ingen måter er banebrytende. Den låner sterkt av andre antiheltfilmer, og er forutsigbar. Men den vinner på hvordan den løser actionscenen sine, og har klart og finne en morsom og interessant inngang på alle karakterene sine som gjør at man bryr seg akkurat nok. Margot Robbie brilijerer nok en gang som Harley Quinn, og jeg håper det ikke er siste gang vi ser henne spille den rollen. Om kvalitetshoppet mellom denne og neste er like stort som mellom Suicide Squad og Birds of Prey, vil neste bli tilsvarende Gudfaren 2.

Delta i diskusjonen