Wes Anderson er kjent for å ha sin egen helt spesielle stil, både når det gjelder farger, rekvisitter og skuespillere. Regissøren ville inspirer skuespillerne ved at de så fem utvalgte filmer før innspillingen av The French Dispatch.
Andersons egenart er så særegen at du vanligvis ved første øyekast kan se at en film er regissert av ham. Dette betyr imidlertid ikke at han er redd for å bli inspirert av andre. Tvert imot ga han skuespillerne en liste over filmer, bøker og artikler som de skulle se og lese som forberedelse til opptakene til hans kommende film The French Dispatch.
The French Dispatch beskrives som et kjærlighetsbrev til journalister. Det foregår på redaksjonen til en amerikansk avis i en fiktiv fransk by på 1900-tallet.
Andersons faste filmfotograf Robert Yeoman har delt med Indiewire listen over de 5 filmene Anderson anbefalte.
Wes Andersons utvalgte:
Å leve sitt eget liv (Vivre Sa Vie, 1962) av Jean-Luc Godard
Å leve sitt eget liv er Godards fjerde spillefilm og kalles ofte hans hovedverk. Filmen er uten diskusjon et av den nye bølgens ultimate høydepunkter, og Michel Legrand står for musikken. Anna Karina spiller den unge Nana som forlater mannen sin og søker til metropolen Paris -filosoferer om eksistens, språk og kjærlighet for å ende opp i prostitusjon og ødeleggelse.
Det onde spill (Diabolique, 1955) av Henri-Georges Clouzot
Michel Delassalle, bestyrer av en internatskole tyraniserer sin kone og sin elskerinne Nicole som er lærerinne ved skolen. Kvinnene avtaler å myrde ham ved drukning i badekar. Episoden er fingert etter avtalt spill mellom Michel og Nicole. Liket» vender tilbake og hustruen dør av sjokket.
Kriminelt sjalusi (Quai des Orfèvres, 1947) av Henri-Georges Clouzot
Maurice Lamour akkompagnerer sin frue Jenny som synger hos Leonardi. Jenny har en lettsindig fortid og da hun ivrig etter å få en filmrolle innlater seg med den beryktede filmmagnat Brignon, blir Maurice vill av sjalusi og styrter avsted til Brignon for å myrde ham, men finner Brignon myrdet av en annen. Det ser ut til at den som drepte ham må ha vært Jenny. Maurice blir mistenkt og forsøker tilslutt å begå selvmord i arresten, men det ender med full oppklaring.
Kjærlighetens gleder (Le Plaisir, 1952) av Max Ophüls
Jean Luc-Godard kalte Kjærlighetens gleder den beste filmen produsert i etterkrigstidens Frankrike. Filmen er basert på tre noveller av Guy de Maupassant. Den første delen handler om en gammel mann som kommer til en ball i forkledning i et siste desperat forsøk på å minne om ungdommen. I den andre delen av filmen (‘La Maison Tellier’) lukker en gruppe kvinner byens bordell for å ta en tur på landet. Fraværet skaper en rekke konflikter mellom byens innbyggere. Den siste historien (‘La Modèle’) handler om en kunstner som føler seg forpliktet til å gifte seg med en av modellene etter at hun har forsøkt selvmord.
På vei mot livet (Les quatre cents coups, 1959) av Francois Truffaut
På vei mot livet er en fransk klassiker om gutten Antoine Doniel, som bryter ut i småkriminalitet. Han er et uønsket barn og går for lut å kalt vann i et trangt og fattig hjem. Han møter bare kulde og ingen ømhet eller forståelse og lyver og stjeler etterhvert, til han ender på forbedringsanstalt, men hverken retts-vesen eller psykologer kan hjelpe ham og han rømmer. På vei mot livet er en av de første filmene fra den franske nybølgen, og er regissert av Francois Truffaut.
Fransk nybølge
Tatt i betraktning at The French Dispatch finner sted i Frankrike på 1900-tallet, gir listens filmer et godt innblikk i den franske nybølgen som har inspirert den kommende filmen. Den frankofile Anderson har tidligere uttalt at Francois Truffauts Young Escape ifølge ham er en av de beste filmene noensinne.
Medvirkende i filmen er Anderson-veteranene Bill Murray, Saoirse Ronan, Tilda Swinton og Frances McDormand, mens Anderson-debutantene inkluderer Timothée Chalamet og Elisabeth Moss.
The French Dispatch, med budsjett på 25 millioner dollar, skulle egentlig hatt premiere på filmfestivalen i Cannes i mai. Amerikansk premiere er planlagt i juli.