80-tallet er tilbake. Det kan i det minste føles slik noen ganger når vi ser hva som beveger seg i film, serier og popkultur. Filmskapere ønsker å vekke nostalgien i oss, og tar oss med tilbake til en enklere, mer uskyldig tid.

Med barn og ungdom i hovedrollene ser vi på serier som Stranger Things og filmer som Stephen Kings IT.

Nostalgi

Mange av oss som vokste opp på 80-tallet, husker dette tiåret som en periode preget av BMX-sykler, skrubbsår, tid med venner, småforelskelser, eventyr og fantasi. Dette var tiden for filmer som Goonies, ET: The Extra-Terrestrial, Stand by Me og Poltergeist. Noen av oss så Star Wars annenhver dag og Indiana Jones var den store helten. Innhentet av voksenlivet, ansvaret og de medfølgende bekymringene, kan nostalgien for denne tiden virke forlokkende og magisk.

Vakkert og saktegående

Tales from the Loop er en antologi-serie fra serieskaper Nathaniel Halpern. I en 80-talls nostalgi-sjanger som dessverre begynner å føles en smule klisje og kanskje litt tynnslitt med sitt overbruk av referanser fra dette tiåret, gir Tales from the Loop oss noe nytt, annerledes, saktegående og vakkert. Serien, som nesten har noe drømmeaktig ved seg, er basert på bilder laget av den svenske kunstneren Simon Stålenhag, der han illustrere sine minner og fantasier om en barndom i 80-tallets Sverige.

«You’ll wonder if this really happened, or if it was a dream.»

Loretta (Rebecca Hall), Tales from the Loop

Det er en barndom med fantastiske roboter, maskiner, skapninger og mysterier, samt masete foreldre og hjemmelekser. Til tross for å være en amerikansk serie, er det ikke tilfeldig at det hele har et veldig skandinavisk preg over seg. Stålenhag samarbeider også med den svenske bokutgiveren Fria Ligan, som utvikler det prisbelønnede rollespillet Tales from the Loop: Roleplaying in the 80s That Never Was.

I Tales from the Loop følger vi barn og voksne i den amerikanske småbyen Mercer i Ohio. Det som gjør deres hverdag litt annerledes, er at under Mercer ligger den massive partikkelakseleratoren «The Loop», som også er arbeidsplassen for mange av byens innbyggere, slik som Loretta (Rebecca Hall) og Russ (Jonathan Pryce). I denne postmodernistiske science fiction-versjonen av 80-tallet er alt mulig: roboter, flygende biler, tidsreiser og merkelige skapninger.

Resultatet er en annerledes serie. I likhet med antologi-serier som Black Mirror og Twilight Zone, gir Tales from the Loop oss forskjellige handlinger i hver episode, med den lille byen Mercer og The Loop, som bindeledd. Dette er en følelsesladd, nostalgisk og rørende serie om barndom, generasjoner, tap, sorg og glede. Søkelyset er rettet mot de mellommenneskelige båndene, og hvordan livene til innbyggerne i Mercer er påvirket av det fantastiske, og det dagligdagse.

Frittstående antologi-episoder

Tales from the Loop består av åtte frittstående antologi-episoder. Handlingene varierer mellom rolledrevne kjærlighetshistorier, mysterier og eksistensielle spørsmål, uten å ty til action eller vold for å nå fram med sitt budskap. Det er flere virkelig gode episoder, men én jeg likte spesielt godt, var Echo Sphere (den fjerde episoden), regissert av Andrew Stanton (WALL-E, Oppdrag Nemo, Stranger Things). Samspillet mellom den unge skuespilleren Duncan Joiner (Waco, Amazing Stories) og veteranen Jonathan Pryce (Two Popes, Tomorrow Never Dies, The Wife) er spesielt rørende i en historie om hvordan et barn forsøker å forstå liv, aldring og død. Husk lommetørkle!

Magi

Denne serien traff meg rett i hjertet. Kanskje er det fordi jeg vokste opp på 80-tallet, og jeg var det man forsiktig kan beskrive som en fantasifull og kreativ gutt. Jeg var alltid på farten rundt i nabolaget på min BMX-sykkel. Jeg spilte Dungeons & Dragons med kompisene mine, eller dataspill på min Commodore 64. Hverdagen var magisk, men også full av kjipe voksne, skolearbeid og mobbing.

«You know, when someone says something’s impossible? I prove it’s possible.»

-Russ (Jonathan Pryce). Tales from the Loop

Kanskje prøver jeg for hardt å holde på magien langt innover i voksenlivet. Men med forventninger, plikter og bekymringer, både i privatlivet og i verdenen rundt meg, merker jeg stadig hvor vanskelig det er. Så nostalgien i Tales from the Loop grep meg på en helt annen måte enn Stranger Things og lignende filmer og serien noen gang gjorde. Tales from the Loop er mer fantastisk og merkelig, men samtidig også mer troverdig, med sitt knippe små historier, som ofte stiller store spørsmål. Og selv om vi ikke alltid får svar, kjenner vi oss igjen i barndommen vi ser i serien, mens de fantastiske elementene den presenterer gir oss et nytt og for mange etterlengtet vindu inn til fantasien og drømmene vi hadde den gangen. I alle fall kjenner jeg meg igjen, og det gjør Tales from the Loop til noe helt spesielt.