Et passasjerfly farer vestover gjennom natten. Ombord sitter en liten gruppe mennesker med vidt forskjellige bakgrunner. Det de har til felles er at de alle er på flukt fra soloppgangen, som dreper alt i sin vei. Løsningen er derfor å alltid fly vestover for å holde seg på den mørke siden av planeten.

Lite troverdig

Den belgiske Netflix-serien, Into the Night er basert på science fiction-romanen «The Old Axolotl» av den polske forfatteren Jacek Dukaj. Denne post-apokalyptiske historien om flukten fra en soloppgang som dreper alt i sin vei, er riktignok ofte spennende og intens, men strekker dessverre også troverdigheten langt over bristepunktet. Premisset serien bygger på, iallefall i utgangspunktet, ble for absurd og lite troverdig til at jeg klarte å leve meg helt inn i handlingen. Kanskje det hadde vært lettere dersom serien ikke samtidig tok seg selv så dønn seriøst.

Men dersom du kommer deg forbi det passe absurde premisset, får du noen spe forsøk på å forklare hvorfor solen plutselig har blitt så farlig. Vi blir også godt kjent med hvordan et passasjerfly er skrudd sammen, for det er i et slikt fartøy mesteparten av seriens seks episoder er satt. Og det er mye snakk om hvor man skal lande neste gang for å få nok drivstoff og forsyninger til flyets videre rundturer rundt jorda i sin flukt fra soloppgangen. Jeg lurer på om dette kanskje hadde gjort seg bedre som en spillefilm?

Interessante roller

Selv om premisset til Into the Night ikke henger helt på greip, møter vi heldigvis en gruppe spennende og interessante roller. Sant nok, enkelte av disse minner litt om klisjeer vi har sett tidligere i andre historier om overlevelse og gruppedynamikk, og flere av dem kan lett beskrives i ett ord (moren, vitenskapsmannen, muslimen, influenceren, soldaten, kapteinen, osv). Vi blir også servert en rekke intriger og konflikter innad i gruppen, der folk rotter seg sammen mot andre. Det blir nesten litt «reality show»-aktig noen ganger, der man lurer på hvem som blir «stemt ut» neste gang. Så originalt er det på ingen måte.

Men det jeg syntes var spesielt interessant, var måten vi fikk bli kjent med flere av rollene på. Hver episode setter søkelys på én av dem, og begynner med flashback til noe viktig som skjedde i forkant av den dramatiske flyturen. Vi har riktignok sett denne måten å fortelle historier på før, slik som i tv-serien Lost, men dette ga meg allikevel et godt innblikk i bakgrunnshistorier og motivasjon, samtidig som det la inn litt ekstra nyanser og snudde opp-ned på enkelte forventninger.

Ikke akkurat på første klasse

Til tross for at serien inneholder en god dose spenning, action og gode rolleskildringer, blir seks episoder om bord på et passasjerfly i meste laget. Jeg har lest litt om Jacek Dukajs roman (som faktisk virker veldig spennende) og dersom serien følger denne i fremtiden, kan dette bli interessant. Så om det blir flere sesonger, er det godt mulig jeg blir med videre på flyturen, selv om mitt inntrykk av denne første sesongen ikke var det beste.