Med Parasitt skrev regissør Bong Joon Ho filmhistorie, men av kjennere hadde han allerede bemerket seg under den sør-koreanske filmbølgen som slo til rundt millenniumskiftet.

I forbindelse med at Parasitt slippes på hjemmevideomarkedet er det et perfekt tidspunkt å se alle hans filmer på nytt.

Populariteten til asiatiske filmer i overgangen til det nye millenniet kan på mange måter tilskrives den japanske skrekkfilmen Ring (1998) og interessen rundt lignende filmer fra andre asiatiske land. På 1990-tallet ble sensuren av bøker og filmer mildere i Sør-Korea og dette inspirerte en ny generasjon med regissører som førte til en sørkoreansk filmrenessanse rundt millenniumskiftet. Sammenlignet med den eldre garde hadde de unge regissørene en fersk og mer vågal tilnærming til filmmediet.

I Norge ble mange av disse filmene sluppet på DVD og dette sørget for at mange fikk bekjentskap med sør-koreansk film. Blant disse var blant annet Park-Chan wooks JSA: Joint Security Area (2000), Jee-woon Kims A Tale of Two Sisters (2003) og Kim Ki-duks Vår, sommer, høst, vinter… og vår (2003). Distributøren Universal gikk såpass langt at de satset på en egen label kalt Asian Vision med en lang rekke titler, deriblant Bong Joon Hos Memories of Murder (2003). Til nå har Bong Joon Ho laget syv filmer og dette er en rangering av hans filmografi:

7. Barking Dogs Never BiteBong

Joon Ho hadde sterke ambisjoner med å jobbe med filmmediet helt siden han var ung. Han skrev manus og regisserte debutfilmen Barking Dogs Never Bite (2000) og gjorde seg godt bemerket rundt om på filmfestivaler i verden, også i Norge hvor filmen ble vist på Tromsø filmfestival.

Yun-ju studerer til å bli professor, problemet er bare at han må bestikke folk på universitetet for å få sin tittel. Han lever på sin plagsomme og masete kone som jobber tross for at hun er gravid. Men det verste er en bjeffende hund i leilighetsblokka som driver ham til vanvidd. Han går drastisk til verk og kidnapper hunden for å bli kvitt den, men når noen begynner å lete etter forvunnede hunder så spinner ting ut av kontroll.

Barking Dogs Never Bite er en god debutfilm og en herlig sort komedie. Som ung regissør hadde Bong Joon Ho begrenset med ressurser og dette fører til at filmen blir den svakeste sett i lys av hans samlede filmografi i dag. Filmen ble dessverre ingen økonomisk suksess og floppet i hjemlandet. Men til tross for motstand skulle Bong Joon Ho få sitt gjennombrudd og internasjonal oppmerksomhet med andrefilmen Memories of Murder tre år senere.

Barking Dogs Never Bite er en svært utilgjengelig film i dag. Noen fikk gleden av en spesialvisning under årets Tromsø Internasjonale filmfestival, men ellers er den vanskelig å oppdrive. Du behøver en sonefri spiller for å se en DVD-utgave enten fra Asia eller USA, men forhåpentligvis kan Parasitt-suksessen føre til at Barking Dogs Never Bite blir mer tilgjengelig.

6. Okja

Bong Joon Hos Snowpiercer (2013) ble en stor suksess i regissørens hjemland og da Netflix skulle ekspandere til de asiatiske landene var det et genitrekk å gjøre en avtale med Bong Joon Ho og Brad Pitts produksjonsselskap Plan B som fikk 50 millioner dollar og frie tøyler for å lage Okja (2017). Okja har dessverre ikke fått noen fysisk utgivelse så Netflix er det eneste stedet man kan se filmen.

Storkonsernet Mirando Corp. og dets direktør, spilt av Tilda Swinton, har store planer for en verden som er i ferd med å gå tom for mat. Løsningen er en miljøvennlig supergris og 26 grisunger sendes ut til bønder rundt omkring i verden i en konkurranse for å revolusjonere matproduksjon. Ti år senere vinner jenta Mija og hennes bestefar konkurransen. De lever på gamlemåten oppi fjellet i Sør-Korea og har avlet frem grisen Okja stor som en flodhest. Nå har Mirando Corp. hentet Okja og Mija må sette ut på en farefull reise for å få henne tilbake.

Dette er laget som et actioneventyr for hele familien slik Disney eller Amblin gjorde det. Her må en ung jente overkomme mange hindringer før det ubehagelige alvoret slår inn. Tonen er lett og ledig med til tider pussig humor, men når tematikken først slår inn, er familiefilmen en ulv i fåreklær. Tema er skillet mellom fredelig og idyllisk jordbruk i Sør-Korea og kynisk kjøttproduksjon i et støyende USA. Videre handler det om overklassen og store selskaper som utnytter de fattige bøndene, genetisk manipulert matproduksjon, dyrevelferd, dyreaktivister og kjøttproduksjon. Det topper seg med et konsentrasjonsleiraktig slakteri som understreker poenget.

Slik som monsteret i The Host (2006) hviler mye av filmen på spesialeffektene til den bedårende Okja. Effektene er særs dyktig laget av de samme folka som vant Oscar for spesialeffektene i Life of Pi (2012). Svakheten med Okja er at karakterene til Tilda Swinton og Jake Gyllenhal er overdrevet og karikerte, dog med vilje, men dette bryter med filmens ellers edruelige skuespill. Husk å få med deg en siste scene etter rulleteksten.

5. Snowpiercer

Bong Joon Hos første engelskspråklige film var basert på den franske tegneserien Le Transperceneige publisert allerede i 1982. Han hadde fått med seg et stjernegalleri bestående av Chris Evans, som nylig hadde spilt Captein America, Ed Harris, John Hurt og Tilda Swinton i nok en særegen rolle. Harvey Weinstein hadde kjøpt de amerikanske rettighetene til Snowpiercer (2013) og ønsket å klippe bort 25 minutter. Bong Joon Ho kjempet imot med nebb og klør og til slutt avgjorde testvisninger at publikum foretrakk hans versjon fremfor Weinsteins.

Global oppvarming har ført til at menneskene har tatt et drastisk valg om å spre et kjølestoff for å få ned temperaturen på jorda. Eksperimentet mislykkes og fører til at alt fryser til is og at alt liv dør. I år 2031 befinner de få gjenlevende menneskene seg om bord på et tog på en evigvarende reise gjennom et iskaldt og dødt landskap. Toget er inndelt i seksjoner med underklassen bakerst og de med høyest status fremst. Et opprør mot de som styrer er i anmarsj.

Dette er en dystopisk, postapokalyptisk voldsballet gjennommarinert av et politisk budskap. Det er opprør og motstand mot den etablerte strukturen, klasseskille og mot makten. Snowpiercers reise gjennom togets ulike seksjoner er en presentasjon av virkelighetens klassesamfunn med variasjon fra de som knapt har noe til de som lever bekvemmelig i rikdom. Med sine mange politiske undertoner og metaforer skiller den seg på forfriskende vis fra Hollywoods sedvanlige blockbustere.

Snowpiercer er igjen aktuell og slippes som en egen TV-serie på Netflix nå. TV-serien er ingen nyinnspilling, men foregår syv år etter den katastrofale hendelsen mens filmen foregår 15 år etter hendelsen. Bong Joon Ho er produsent mens Jennifer Connelly spiller hovedrollen.

4. The Host

Med sin tredje spillefilm gjør Bong Joon Ho et sjangerbrudd. The Host (2006) er en uvanlig, men god og gjennomført monsterfilm hvor tema er økologi og grønn ideologi. Temaet naturens hevn på mennesket har vært sentralt i asiatisk filmkultur, spesielt gjennom den japanske kaiju-sjangeren med gigantiske monstre som Godzilla, og kom her på et forfriskende vis.

Det amerikanske militæret tømmer formalin i en utslagsvask som renner ut i Han-elven som går gjennom sentrum av Seoul og dermed danner naturen en monstrøs hevn. Vi følger hovedsakelig familien til en liten jente som blir kidnappet av monsteret, samt myndighetens søken etter å utvikle et våpen ut av monsteret.

Det som skiller The Host fra amerikansk samlebåndsproduksjon er blant annet at monsteret plutselig stiger opp fra elven på høylys dag og forsyner seg raust av menneskene. Det er i tillegg en herlig blanding mellom monsterfilm og melodrama, med særdeles gjennomførte effekter laget av Peter Jacksons eget spesialeffektfirma Weta. Da The Host ble lansert var den et friskt pust i en asiatisk filmproduksjon hovedsakelig dominert av spøkelsesfilmer. Ikke uventet ble The Host den gang Sør-Koreas til da mest sette spillefilm.

Gwoemul, som var dens originaltittel, ble som årets Parasitt, kinolansert av Arthaus i 2007 og siden sluppet på DVD i Norge. En oppfølger ble annonsert kort tid etter dens suksess, men den har fortsatt ikke har blitt laget. Det samme gjelder også en lenge annonsert amerikansk nyinnspilling.

3. Mother

Do-Joon bor sammen med sin mor i en mindre by hvor det ikke skjer så mye. Likevel klarer den mentalt utfordret sønnen å havne i klammeri sammen med sin venn Jin-tae og må hentes av sin mor på politistasjonen. En dag blir en ung jente funnet drept og Do-Joon blir mistenkt og arrestert for drapet. Moren skaffer den beste advokaten som kan oppdrives og gjør alt hun kan for å renvaske ham. Der politiet er svært besluttsomme i sin dom må moren, som tror på sønnens uskyld, ty til drastiske metoder og etterforske saken selv.

Gjennom en iherdig innsats kommer moren og publikum stadig nærmere en sannhet om hva som skjedde, men så begynner den innovative og kløktige historiefortelleren å leke med publikum. Det er nesten så at han utfører et eksperiment på seeren og tar oss ut på en slags prøvelse. Mother (2009) er en melankolsk og trist historie samtidig som det er en spenningsfilm og et krimmysterium.

Mother (2009) byr på to uvanlige karakterer med mor og sønn som gjennomgår en stor utvikling fra stakkarslige til sterkere karakterer. Regissøren sper på med flere lag med underfunderlige vendinger, finurligheter i manus med et hardtslående klimaks hvor etiske valg må gjøres. Hukommelse kommer til å spille en sentral brikke og Mother vrir og vender på seg med hint av Memento (2000).

Mother hadde premiere under Cannes film festival i 2009, men fikk aldri noen lansering i Norge, verken på kino eller på video. Den kan derfor være vanskelig å få sett i dag, men en tekstet versjon av Mother kan dog kjøpes på DVD eller Blu-ray fra Storbritannia.

2. Memories of Murder

Med sin andrefilm Memories of Murder (2003) etablerer Bong Joon Ho seg som en av de mest spennende regissørene i den sør-koreanske bølgen. Filmen er basert på sanne hendelser og det som var landets egen Zodiac killer og landets første store seriemordersak. Han brukte et år på forhåndsarbeid hvor han intervjuet folk knyttet til drapene og filmen er med noen filmatiske friheter relativt tro mot det som skjedde.

Året er 1986, en død kvinne blir funnet i en åker på landsbygden hvor alvorlig kriminalitet sjelden skjer. Førstebetjent Park leder etterforskningen, men han er en dårlig menneskekjenner og ikke spesielt flink i jobben. Politiet mangler struktur, de gjør en mangelfull jobb, men til slutt får de tak i en åndssvak som de mistenker står bak. I sin jakt på morderen trår de over noen etiske grenser og bruker vold og overtalelseskunst for å tvinge frem en tilståelse. Da betjent Suh fra Soul styrker etterforskningen ser han et mønster og snart har de tre lik med store fellestrekk.

Memories of Murder er en desperat thriller om desperate etterforskere i møte med en seriemorder med en særegen fetisj og modus operandi. Det handler om etikk, moral og nødvendigheter for å finne morderen. Landsbygdas uerfarne etterforskere settes opp mot storbyens profesjonalitet og bruk av makt og tvang settes opp mot analyse og metode. Tematikken med utnyttelse av en åndssvak i mordetterforskning skal siden bli gjenbrukt i regissørens Mother. Dette er første gang Bong Joon Ho og Kang-ho Song samarbeider og vi skal siden se ham i The Host, Snowpiercer og Parasitt.

Bong Joon Ho har laget en spennende film og allerede her ser man den dyktige og stilsikre fortelleren. Det visuelle er på høyt nivå og historiens ofre blir også fremstilt på en skittenvakker måte. Memories of Murder påpeker politiets mangel på innsamling av bevis og filmen førte til at politiet så på nye muligheter for å forbedre innsamling av bevis i åstedsundersøkelser. Høsten 2019 skulle filmen få ny oppmerksomhet da det ble offentliggjort nye bevis i saken. Uten å avsløre mer om handlingen anbefales det å undersøke mer om dette etter å ha sett filmen. Memories of Murder ble utgitt på DVD i Norge i sin tid, men er i dag kun å oppdrive på bruktmarkedet.

1. Parasitt

Ikke overraskende vant Bong Joon Ho gullpalmen i Cannes, men under årets Oscar-utdeling var det mange som ble mildt sagt forbauset da han vant beste regi, best film, beste originale manus og ikke minst beste utenlandske film med Parasitt (2019). Historien er løst basert på regissørens egne erfaringer fra han i 20-årene selv jobbet som privatlærer for en rik familie i Seoul. Da Parasitt hadde premiere i Cannes hadde han en bønn til kritikerne om å ikke røpe mer enn nødvendig.

En familie på fire fattige og arbeidsledige bor i en nedslitt kjellerleilighet hvor de snylter på naboens internett og tar strøjobber der det er mulighet for å tjene litt penger. Da sønnen i familien får en gyllen mulighet til å jobbe som privatlærer hos en familie ser de derimot en vei ut av elendigheten. Han får raskt tillit og på utspekulert vis klarer han å få søsterens fot innenfor familiens hjem. Men så baller det på seg og det spinner ut av kontroll.

Dette er en utspekulert og kreativ familie av snyltere som omtaler andre som skadedyr og som avskyr skadedyr. Tematisk er ikke dette første gangen Bong Joon Ho bruker tema med over- og underklasse, her i form av en familie fra slummen og en som bor i et arkitekttegnet hus i en rik bydel. Som tittelen antyder er familien parasitter som sameksisterer med sine verter og som lever på bekostning av disse, men som et interessant paradoks er også den rike familien avhengig av underklassen for å få utført de skitne jobbene.

Den kløktige Bong Joon Ho har finpusset sitt varemerke og pønsket ut en historie som går slag i slag med overraskelser som en berg- og dalbane med stadig uventede vendinger. Det er mesterlig med en stadig økning i spenningskurven og det er en sjangerhybrid av drama, thriller og sort komedie. En TV-serie fra HBO er på trappene hvor regissøren også er involvert. Samtidig som den ble sett av 150.000 på kino i ordinær versjon, ble også Parasitt sluppet i en sort hvit versjon som ble vist på Cinematekene, men denne er dessverre fraværende fra den norske DVD og Blu-ray utgaven som nå er tilgjengelig i salg.

Om forfatter

Kristian Krogstad har Mastergrad i Filmvitenskap fra NTNU og jobber som frilansjournalist. Han er prosjektleder for dubbing på SDI Media og har tidligere blant annet jobbet med filmdistribusjon hos Scanbox Entertainment og vært markedssjef hos Egmont. Han har vært redaktør for det danske filmmagasinet Filmwise og skrevet for blant annet Cinema, danske Ekko og DVD&Hjemmekino.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen