«Vivarium» - Et surrealistisk forstadsmareritt
4Total vurdering

Et ungt par møtes utenfor en barneskole. Hun er lærer og har nettopp sluttet for dagen. Han er gartner og jobber i nærheten. De er klare for å ta steget videre, og ser etter et sted å bo sammen.

Eiendomsmarkedet er tøft om dagen, men de kan i alle fall se litt på hva som ligger ute på markedet. Turen går til en lokal eiendomsmegler. Hva kan gå galt? Man trenger jo ikke å forplikte seg til noe vel?

Husjakt i helvete

Vivarium er en surrealistisk science fiction-grøsser regissert av Lorcan Finnigan. I hovedrollene møter vi Jessie Eisenberg og Imogen Poots som paret på jakt etter et felles sted å bo. De to er lykkelig forelsket og ser frem til et liv sammen under samme tak, men etter møtet med den merkelige og nifse eiendomsmegleren Martin, spilt av briljante Jonathan Aris, går ting raskt over til det skremmende og surrealistiske.

Vivarium (2019) 1h 37min | Horror, Mystery, Sci-Fi | 27 March 2020 (USA) Summary: A young couple looking for the perfect home find themselves trapped in a mysterious labyrinth-like neighborhood of identical houses.
Countries: Ireland, USA, Belgium, DenmarkLanguages: English

Martin tar paret med på en husvisning, der han raskt forlater dem i en forstad hvor alle hus er like, ingen veier leder ut, og himmelen er helt tydelig ikke ekte.

Etter flere desperate forsøk på å komme seg ut, finner paret en pappeske utenfor døren. I denne er det en baby, med følgende instruksjon: oppdra barnet for å slippe fri.

Barnet er selvfølgelig ikke helt… normalt, og snart blir paret terrorisert i eget «hjem» av en umenneskelig skapning de ikke har noe annet valg enn å oppdra. Deres oppgave går utover nerver, forstand, forhold, liv og helse.

Surrealistisk og merkelig

Vivarium er en merkelig film. Metaforene filmen tyr til kan til tider bli litt overtydelig og kommentarene om konsumerisme, konformitet og den evige jakten på det «gode liv» sitter løst. Det hele føles tidvis som en marerittaktig og surrealistisk blanding av The Prisoner, Dark City og… Teletubbies (dersom Teletubbies var regissert av David Cronenberg, vel å merke).

Filmens stemning minnet meg også veldig om den gamle serien Twilight Zone, noe som ikke egentlig er så rart, da Vivarium faktisk er delvis basert på Twiligh Zone-episoden It’s a Good Life fra 1961. Men dette er også en ulempe, for noen ganger oppleves filmen som en forlenget tv-episode enn en fullverdig spillefilm.

Frykten for forpliktelser

Men Vivarium er spennende, nifs og klaustrofobisk. Filmen leverer til tider en beksvart humor, samtidig som den holder sine mysterier tett til brystet. Jessie Eisenberg og Imogen Poots er gode i rollene som paret fanget i den surrealistiske forstaden, men det var det barnet, spilt for det meste av Senan Jennings, som virkelig satt et ubehagelig inntrykk på meg. Jeg nøler nesten med å skrive det, men om jeg skal kalle Vivarium en grøsser, så er det grøsser om forpliktelser og det å oppdra et barn.

Dette er kanskje ikke en film for slitne småbarnsforeldre, men om du liker litt annerledes science fiction, bør du få med deg denne.

 

Om forfatter

Eirik Bull har utdanning innen film og tv-produksjon fra London, Sydney og Oslo, og har i tillegg bachelor i markedsføring og merkevareledelse. Han har tidligere jobbet som freelance produksjonsleder i film og tv-bransjen. Utenom film har en spesiell interesse for fandom, popkultur, science fiction og fantasy.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen