«I thought Star Wars was too wacky for the general public.» -George Lucas

25. mai, 1977. I en restaurant på Hollywood Boulevard sitter en ung filmskaper fra den opprørske New Hollywood-bølgen. Han er innadvendt, kanskje litt nerdete, med briller, skjegg og et hår som ofte lever sitt eget liv. Til nå har han ikke laget så mange filmer, og de han har laget har gitt ham en sterk misnøye mot den etablerte og konservative Hollywood-eliten. Han har mest lyst til å lage eksperimentelle kunstfilmer. Egentlig ville han bli racerbilsjåfør. Men i dag er han mer opptatt av hva som skjer på andre siden av gaten.

En folkemengde har begynt å samle seg utenfor Grauman’s Chinese Theatre. Hva skjer? Politiet er der. Gaten er stengt av i én retning. En diger kø, åtte eller ni mennesker i bredden, kryper fra billettluken, ut av kinoen, ned langs fortauet, og rundt blokken. Folkehavet foran kinoen hadde samlet seg der for å se filmskaperens nyeste film. Og filmskaperen, han kunne ikke tro det.

En fandom blir til

«Luminous being are we, not this crude matter.» -Yoda (Frank Oz), The Empire Strikes Back

George Lucas hadde aldri trodd at hans lille «space fantasy» (som han selv kalte den) skulle bli verdens største filmfenomen. Han trodde selv han lagde en eksperimentell lavbudsjettsfilm inspirert av de gamle romfartseventyrene han så på tv’en som barn. Hver lørdag morgen var George med helter som Buck Rogers og Flash Gordon på nye eventyr. Og de heltene ville bli med ham som inspirasjonskilde i resten av hans karriere.

Men etter at så og si alt som kunne gå galt på en filmproduksjon også gikk galt, hadde ikke Lucas så stor tro på at Star Wars ville komme til å bli en suksess. Han tok grundig feil.

Star Wars kom ut til riktig tid, og på riktig sted. Vietnamkrigen hadde nylig endt med tusenvis av døde amerikanere på andre siden av verden. Watergate-skandalen satt friskt i minnet, og tilliten til den politiske eliten var tynnslitt. Star Wars var den positive, optimistiske og antiautoritære virkelighetsflukten folk trengte. Det var starten på et filmunivers som skulle komme til å glede, inspirere, engasjere og ofte frustrere fans verden rundt i mange tiår fremover. En fandom hadde blitt til!

Hva er fandom?

«You must unlearn what you have learned.» -Yoda (Frank Oz), The Empire Strikes Back

Ok, så hva er egentlig fandom? Det er kanskje ikke et ord de fleste av oss bruker i daglig tale, så jeg skal gjøre et forsøk på å forklare det uten å dykke alt for dypt ned i de faglige sidene.

Om jeg skal gi en veldig kort og bare sånn halvveis faglig forklaring, så kan fandom beskrives som en fellesbetegnelse for de sosiale og samlende aktivitetene fans av identitetsformende merkevarer eller aktiviteter gjør sammen eller i relasjon til hverandre. Fandom oppstår når visse merkevarer eller aktiviteter gir identitetsverdi, med andre ord, de er med på å forme eller forandre, i større eller mindre grad, et menneskes oppfatning av hvem de er.

Så, Star Wars, Harry Potter, Hunger Games eller det fotball-laget du støtter, skaper fandom. Porsche, Harley Davidson og Tesla skaper fandom. Melken du kjøper på Rema gjør det ikke (ok, så er det kanskje noen som er spesielt opptatt av melk, og har plakater av de fineste melkekartongene på veggen, mens samler på sjeldne meieriprodukter, men det hører til en helt annen type artikkel…)

Et teoretisk perspektiv

«Time it is for you to look past a pile of old books, hmm?» -Yoda (Frank Oz), The Last Jedi

Ordet «fan» kommer fra «fanatiker», men bruken av ordet i vårt samfunn handler mer om et engasjement utover det normale, enn noe religiøst. Sant nok, om man ser på mange fans og engasjementet de viser, kunne man nesten tro det var noe religiøst der. Og det finnes flere likhetstrekk mellom fandom og religiøs praksis.

Mange fans ønsker å dele sin egen entusiasme med andre, og når mange nok fans kommer sammen rundt noe de brenner for, på samme sted eller online, enten det er for en merkevare, aktivitet eller til og med en idé, dannes ofte sosiale bånd rundt disse. En fandom blir til.

Ifølge forfatterne av boken Superfandom: How Our Obsessions Are Changing What We Buy and Who We Are (2017), Aaron M. Glazer og Zoe Fraade-Blanar, finnes det visse «byggeklosser» en fandom består av. Den første av disse er «fanobjekter», som kan beskrives som fysiske objekter eller gjenstander som representerer og forsterker en fans tilhørighet til det de er fan av. Eksempler kan være samleobjekter, plakater, leker og til og med personer slik som skuespillere og kjendiser. Den neste er «fantekster». Disse har på mange måter samme funksjon som fanobjekter, men er ikke fysiske. Eksempler her kan være en sang, en fremføring, et dikt, en tekst eller en idé. Om man ønsker å forstå fandom, må man også forstå hvordan fans interagerer med disse, og med hverandre.

Så hvordan oppstår da en fandom? Glazer og Fraade-Blanar beskriver det med denne enkle formelen:

En vellykket fandom = emosjonell respons + effektiv kommunikasjon + kritisk masse.

Med andre ord, dersom nok mennesker virkelig liker noe, og de kan snakke med hverandre om det, oppstår en fandom.

Nerdenes hevn

«Who’s scruffy looking?» -Han Solo (Harrison Ford), The Empire Strikes Back

Før ble fandom ofte forbundet med noe nerdete og ukult. Men i de senere årene, og spesielt etter at internett og sosiale medier ble vanlig, er nerder på full fart inn i mainstream. Man kan diskutere hvor godt tv-serier som The Big Bang Theory og Stranger Things egentlig representerer nerder og fandom, men det er vanskelig å nekte for at de har vært med på å gjøre det «stuerent» å være nerd eller over gjennomsnittet hekta på noe.

Det har blitt lov å skille seg ut. Tv-spill er i alle hjem, brettspill har blitt mainstream og vi spiller Dungeons & Dragons som aldri før, sammen med internasjonale kjendiser som Henry Cavill, Vin Diesel, Jon Favreau og James Franco.

Positiv fandom

«I have got a really good feeling about this.» -Han Solo (Alden Ehrenreich), Solo: A Star Wars Story

Det er styrke i felleskap. Fandom, på sitt beste, kan gi samhold og mening til mennesker som trenger det. Fans føler ofte en sterk tilhørighet til en sosial gruppe de kan dele sine interesser med. Dette er også viktig for fans når deres fandom representerer elementer i samfunnet som mange anser som utradisjonelt eller kontroversielt. I slike sosiale grupper trenger en ikke å være redd for å være seg selv, skille seg ut eller bli kritisert av de som ikke deler deres interesser.

Internett har styrket fandom. Der man før måtte møtes ansikt til ansikt for å dele sin entusiasme, kan man nå bruke internett for å komme i kontakt med andre fans over hele verden. Facebook, Twitter, Instagram og Discord kryr av fans som deler sin entusiasme og lidenskap.

Arrangementer og messer er selvfølgelig også viktig, og Star Wars er ikke et unntak. Star Wars Celebration holdes som regel årlig i USA. Hit reiser Star Wars-fans fra hele verden for å være med på sosiale aktiviteter, fandom og kanskje møte skuespillere og filmskapere involvert i Star Wars-filmene.

Bad Guys Doing Good

«Aren’t you a little short for a stormtrooper?» -Princess Leia Organa (Carrie Fisher), A New Hope

Et spesielt godt eksempel på positiv fandom er organisasjonen 501st Legion. Med mottoet «Bad Guys Doing Good» etablerte amerikanske Star Wars-fans Albin Johnson og Tom Crews legionen i 1997. Dette mottoet kommer av at hvert medlem av organisasjonen kler seg i selvlagde, filmriktige kostymer fra Star Wars-filmene, gjerne inspirert av skurkerollene. I hjemmelagde kostymer, blant annet hvite stormtrooper-rustninger og svarte Darth Vader-kapper, jobber legionen med frivillig vedledighet og eventarbeid. De er med på premierer av Star Wars-filmer og besøker kreftsyke barn på sykehus. Organisasjonen, har avdelinger over hele verden, og her i Norge og i resten av Norden heter de 501st Nordic Garrison.

Som takk for innsatsen, inkluderte George Lucas, som selv er æresmedlem av legionen, 501st Legion som en del av handlingen i Revenge of the Sith (2005), der de er Anakin Skywalkers personlige garde etter at han har gått over til den mørke siden. Medlemmer av amerikanske 501st Legion er også med som bakgrunnskuespillere i den nye serien på Disney+, The Mandalorian. Det er tross alt ingen bedre til å spille stormtroopers enn de som faktisk har som hobby å opptre som dem.

Så neste gang du ser medlemmer fra 501st Legion, enten det er på events, premierer, i sykehuskorridorer eller mens du er på skitur på Finse-fjellet (der mye av The Empire Strikes Back ble filmet i 1979), ta en selfie med dem. De representerer det beste av fandom!

Den mørke siden av fandom

«That’s not how the force works!» -Han Solo (Harrison Ford), The Force Awakens

Men dessverre er det ikke alle som bruker lidenskapen og engasjementet til noe konstruktivt. Fandom har, og har alltid hatt, en mørk side. Og det gjelder også i høyeste grad Star Wars.

Det sies at ingen hater Star Wars like mye som en Star Wars-fan. Jeg vet ikke hvem som først sa eller skrev dette, men det var sikkert med glimt i øyet og en viss frustrasjon. Går du på nett, spesielt like etter en at en Star Wars-film har hatt premiere eller en Star Wars-relatert begivenhet har funnet sted, så er det lett å få inntrykk av at Star Wars-filmene er noen av de verste filmene som er laget. Og slik har det vært, i en eller annen form, helt siden starten. Selv filmen som mange fans anser som den beste i serien, The Empire Strikes Back, inspirerte mange sinte leserbrev da den først kom i 1980. Jeg lurer ofte på hva slags reaksjoner den hadde fått i vår tid, men internett og sosiale medier.

Er det slik at Star Wars-filmene ofte trenger litt tid på seg for å bli godt likt av publikum? Prequel-filmene (1999-2005) fikk sin dose pepper da de først kom, men snakker man om dem i dag, er stemningen ofte mer positiv og nostalgisk. For mange fans var Prequel-filmene deres første møte med Star Wars. Den populære animasjonsserien Clone Wars, som fans mange mener rettferdiggjorde disse filmene, kan også ha vært med på å forandre hvordan mange fans nå ser på disse filmene.

Sterke reaksjoner

«Fear leads to anger, anger leads to hate. Hate leads to suffering.» -Yoda (Frank Oz), The Phantom Menace

Det er, som nevnt, ikke uvanlig med kraftige reaksjoner etter lanseringen av en ny Star Wars-film. Filmene byr på svært sterke identitetsmyter, som fører til at fans gjerne danner klare meninger om hvordan Star Wars bør være. Og når forventningene ikke oppfylles, uavhengig av filmens faktiske kvalitet, kan det for fans ofte føles som et personlig angrep. Star Wars har formet deres identietet slik at en hver forandring vekk fra det som er forventet eller ønsket, vil gjøre føles feil. Kombiner så dette med en stadig mer digital tilværelse, og den opplevde anonymiteten sosiale medier og forumer gir, så kan de negative reaksjonene i verste fall bli ekstreme.

Eksemplene på ekstreme reaksjoner etter at en Star Wars-film ikke har levd opp til forventningene er mange, og sørgelige. Skuespiller Ahmed Best, som spilte den uskyldige og klønete Jar Jar Binks i The Phantom Menace i 1999, ble drevet til randen av selvmord etter flere år med mobbing og trakassering. Jake Loyd, som spilte den unge Anakin Skywalker i samme film, ble mobbet ut av skuespilleryrket og har senere slitt med en rekke psykiske problemer. Og mye tyder på at «skaperen» selv, George Lucas, la Star Wars på hyllen (før han solgte alt til Disney), rett og slett på grunn av negativitet fra fans som ikke følte de fikk sine forventninger oppfylt.

De nyere filmene har også ført til sterke negative reaksjoner og personlige angrep mot skuespillere og filmskapere. The Last Jedi fra 2017 er et interessant eksempel. Til tross for å ha mottatt generelt gode tilbakemeldinger fra publikum og særdeles gode anmeldelser fra kritikere, reagerte allikevel mange fans så sterkt på filmen at internett kokte over av illsinte kommentarer og innlegg. Reaksjonene gikk snart over til ren trakassering, og skuespiller Kelly Marie Tran ble regelrett jagd vekk fra sosiale medier etter en storm av rasistiske og kjønnsdiskriminerende meldinger og innlegg.

Men hvorfor blir det slik? Det er mange forklaringer, men én kan være at spesielt nå, i en tid så gjennomsyret av sosiale medier og online kommunikasjon, kan det ofte bli lett å la andre mennesker velge hva du skal mene. En influencer med en blogg eller en Youtube-kanal kan raskt gi deg inntrykket av at «alle» mener det samme som han eller hun. Og hvorfor skal vi tvile på det, spesielt om denne «eksperten» har tusenvis av følgere? En klok mann fra markedsføringsbransjen sa en gang «dere eier ikke smak, den er det vi som eier!». Mulig han var inne på noe der.

Dette er det jeg kaller flertallsillusjonen; en kombinasjon av ekkokamre, flokkmentalitet og holdninger som «oss-mot-dem» eller «gammelt mot nytt». Det er lett å bli revet med, enten fordi man selv ikke har nok informasjon til å danne egen mening eller fordi man ikke ønsker å gå mot det man opplever som flertallet. Kanskje man rett og slett er så vant til å få sine meninger servert på et digitalt sølvfat at man slutter å danne dem selv?

Og influencer’en med Youtube-kanalen vet selvfølgelig hvordan negative saker og negativ omtale om ting mange bryr seg om gir langt flere klikk enn de positive. Det brukes for alt det er verdt.

Håp for fremtiden

«This is the way.» -The Mandalorian (Pedro Pascal), The Mandalorian

I likhet med familiene Star Wars så ofte handler om, kan vår fandom til tider virke dysfunksjonell. Men det er mange lyspunkter. Fandom på sitt beste endrer liv og gir mening i en verden som til tider kan oppleves som krevende. Og her er Star Wars ofte et skinnende eksempel.

Men kan en fandom så splittet som denne egentlig samles rundt noe? Er det mulig å finne en slags balanse? Jeg tror det. Selv om det virker som om mange fans nå om dagen bare har negative ting å si om Disneys og Lucasfilms håndtering av filmuniversert, er Star Wars allikevel populært som aldri før. Og med nye filmer og serier, slippes også nye filmskapere til. Dave Filoni, som lenge var George Lucas’ læregutt, har briljert med animasjonsseriene Clone Wars og Rebels. Han og filmprodusent Jon Favreau leder veien videre på strømmekanalen Disney+ med serien The Mandalorian, som har klart å samle en ellers så dypt splittet og uenig fandom.

Og det er mer på vei. Snart får vi igjen se Ewan McGregor i rollen som Obi-Wan Kenobi, denne gangen i egen serie. Ahsoka Tano (fans vet godt hvem hun er!) blir snart å se i live-action for første gang (spilt av Rosario Dawson), og sjarmtrollet Taika Waititi inntar registolen på minst én ny Star Wars-film i tiden fremover.

Til tross for litt humper i veien, er det en god tid for å være Star Wars-fan. Hadde det ikke vært for George Lucas og hans lille «space fantasy», hadde vi ikke fått besøke galaksen langt, langt borte, og filmverdenen, ja, til og med hele filmbransjen, hadde sett veldig annerledes ut.

For det er i alle fall jeg evig takknemlig!

 

Tusen takk til illustratør Andreas Nor for illustrasjonene denne artikkelen. Besøk nettsiden hans her

Om forfatter

Eirik Bull har utdanning innen film og tv-produksjon fra London, Sydney og Oslo, og har i tillegg bachelor i markedsføring og merkevareledelse. Han har tidligere jobbet som freelance produksjonsleder i film og tv-bransjen, og har en stor interesse for fandom, popkultur, science fiction og fantasy.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen