Serieanmeldelse: «Snowpiercer» – På skinner til dommedag

5

Et massivt tog pløyer seg gjennom det snødekkede landskapet. Med sine 1001 vogner, er toget det største og lengste noensinne bygget. Den endeløse reisen går gjennom ruinene av verdens sivilisasjoner. Om bord er de siste overlevende fra menneskeheten, fremdeles delt opp i klasser: De rike, de fattige og de desperate.  

Dette er Snowpiercer. Om du har hørt tittelen før, er det ikke så rart. Serien baserer seg både på den kritikerroste science fiction-filmen Snowpiercer fra 2013, regissert av sør-koreanske Bong Joon-ho, og den franske tegneserien La Transperceneige av Jacques Lob og Jean-Marc Rochette. Bong Joon-ho, som vant flere Oscar for filmen Parasitt i 2020, står også for mye av seriens manus.

Om hovmod og klasseskille

Snowpiercer er en samfunnskritisk allegori om klasseskille, kapitalisme og menneskelig hovmod. I en nær fremtid blir klimaforandringer og global oppvarming så alvorlig at forskere velger å slippe ut et kjemisk stoff i atmosfæren som skal kjøle ned kloden. Dette slår selvfølgelig feil, og nedkjølingen fører til en ny istid som utrydder alt liv. De eneste overlevende er de som gikk om bord på det massive toget «Snowpiercer», som ble konstruert av den mystiske milliardæren Wilford.

På Snowpiercer er de omkring 3000 passasjerene delt inn i klasser som gjenspeiler et kapitalistisk samfunn. Helt fremst, ved lokomotivet, finner vi frelseren Wilford, en skikkelse få noen gang møter og som enkelte forsiktig spør seg om i det hele tatt eksisterer. Etter Wilford møter vi de rike og dekadente på første klasse, etterfulgt av middelklassen og deretter underklassen. Helt bakerst i toget er blindpassasjerene, de desperate og fattige, uten rettigheter.

Speiler dagens samfunn

Det er ikke vanskelig å se hvordan Snowpiercer presenterer et speilbilde av dagens samfunn. Klasseforskjell, fattigdom, konflikt, religion, og klima er viktige temaer i denne serien. Sammenlignet med filmen fra 2013, gir serien oss et mer nyansert bilde. Vi får se klasseskillet om bord fra to perspektiver. Melanie Cavill, spilt av Jennifer Connelly, er Wilfords talerør på Snowpiercer, mens rapperen Daveed Diggs spiller eks-politmannen Andre Layton fra bakerst på toget.

Layton er også den eneste politimannen om bord. Når et lemlestet lik blir oppdaget lengre fremme i toget, blir han hentet ut fra de bakerste vognene for å finne drapsmannen. Gradvis tilspisser situasjonen seg, og konflikten mellom klassene blir til en kruttønne som bare mangler en gnist.

Jeg likte godt Bong Joon-hos film fra 2013, og det er ikke vanskelig å se hans påvirkning på historien serien gir oss. Men der filmen til tider virket forhastet og gikk over i karikaturskildringer av mange av rollene, gir serien oss bedre tid til å bli kjent med passasjerene om bord på Snowpiercer. Konflikten mellom klassene, og det nyanserte persongalleriet vi møter, bygger opp en spennende og ofte grotesk historie som føles uhyggelig relevant i verdenen vi lever i nå.

Jeg anbefaler Snowpiercer på det varmeste, spesielt om du likte Bong Joon-hos film fra 2013. Filmen og serien er selvfølgelig ulike i måten de forteller sine historier, men hver gjør det med respekt for kildematerialet. Dette er en serie jeg absolutt skal følge videre med på.

Denne serieanmeldelsen av Snowpiercer er basert på de første fem episodene av sesong 1. Sesongen er på totalt 10 episoder, og neste sesong kommer ut i 2021.