I 1966 fikk amerikanske tv-seere for første gang oppleve Star Trek på tv-skjermene. Serien, som ble skapt av den idealistiske amerikaneren Gene Roddenberry, skulle bli det første steget inn i et massivt science fiction-univers der menneskeheten hadde overvunnet intoleranse, ulikhet og fattigdom.

Star Trek-universet

I Star Trek følger vi et romskipmannskap i deres oppdagelser og eventyr rundt i galaksen. Denne første Star Trek-serien gikk bare i tre sesonger mellom 1966 og 1969, men inspirerte flere oppfølgerserier, filmer, bøker, tegneserier og spill. Den kanskje mest kjente av disse er Star Trek: The Next Generation (1987-1994), som selv inspirerte to egne spin off-serier: Star Trek: Deep Space Nine (1993-1999) og Star Trek: Voyager (1995-2001). Seriene inspirerte også en rekke kinofilmer, og i de senere årene har Star Trek-universet igjen kommet i søkelyset med serier som den fantastiske Star Trek Discovery (2017) og Star Trek: Picard (2020), som er en oppfølger til The Next Generation. Flere sesonger til disse nye seriene, samt flere spin off-serier, er på vei.

I Star Trek-seriene følger vi som regel mannskap om bord på romskip fra «The United Federation of Planets». Denne Føderasjonen er for det meste et perfekt interplanetarisk samfunn bygget på likhet, frihet og politisk samarbeid. Føderasjonen strekker seg over et enormt område på omkring 8000 lysår, og består av over 150 medlemsverdener. Om NASAs Juni-romskip (som har en fart på «bare» omkring 40 kilometer i sekundet) skulle reise fra den ene siden av Føderasjonen til den andre, ville den fremdeles brukt omkring 59 millioner år. Så Føderasjonen er stor.

Men hvorfor er det slik at Gene Roddenberry og de andre forfatterne og serieskaperne ville presentere nettopp et slikt utopia? En mulighet er at Føderasjonen er drøm om det perfekte USA. Star Trek er et tankeeksperiment og en måte å forstå hva Amerika er og hva det burde være, ifølge Gene Roddenberry. La oss se nærmere på dette tankeeksperimentet.

Føderasjonens verdier

Sammenlignet med mange andre steder i verden, verdsetter det amerikanske samfunnet likhet, individets rettigheter og respekt for mangfold høyt. I disse dager er dette kanskje ikke like lett å se, spesielt med et nyhetsbilde som fylles opp av protester mot rasisme, politivold og politisk galskap. Men det er viktig å huske på at USA, i likhet med Føderasjonen, ble bygget på disse prinsippene.

Mange amerikanere verdsetter også vitenskap og teknologiske nyvinninger som en måte å forbedre den menneskelige tilværelsen. Moderne teknologi og de medfølgende godene er en selvfølge for de fleste amerikanere og forbedrer hverdagen via blant annet transport, helse og industri. Og siden Føderasjonen er et speilbilde av det perfekte Amerika, har forfatterne bak de forskjellige Star Trek-seriene gitt Føderasjonen fantastisk teknologi som løser problemer og utfordringer på en måte vi bare kan drømme om i vår verden.

Mørke kapiteler

Gene Roddenberry og forfatterne bak Star Trek har også gitt Føderasjonen en idealisert historie. Virkelighetens USA har mange mørke kapiteler som ofte har satt landet på tvers av idealene om likhet og frihet. Siden nasjonens opprinnelse etter den amerikanske revolusjonen (1765-1783), har USA i all hovedsak blitt styrt av én etnisk gruppering. Landets historie er full av eksempler på dårlig behandling av landets minoriteter. For eksempel, i stedet for å invitere Cherokee-nasjonen til å bli et medlem av den unge nasjonen, ble dette innfødte folket tvangsflyttet som en del av en etnisk rensning.

Selv om Star Trek-universet har en mørk forhistorie, der eugenetikk og atomkrig nesten førte til menneskets utslettelse, utviklet Føderasjonen seg som et nytt håp i en verden på rand av undergang. Føderasjonen har ingen av disse problemene eller dilemmaene i sin forhistorie, og befolkningen (med noen veldig få unntak) lever etter prinsippene om likhet og frihet. Nye kulturer blir ønsket velkommen med respekt og åpne armer, til et likestilt og fordomsfritt medlemskap.

Verdikonflikter

Så dersom Star Trek er et tankeeksperiment om å teste vestlige og liberale idealer, hvordan spiller resten av dette universet inn? I møtet med andre samfunn og kulturer, blir Føderasjonen ofte stilt ovenfor dilemmaer og problemer som gjenspeiler forskjellige deler av det amerikanske samfunnet.

Ikke sjeldent har problemstillingene sitt utspring fra innsiden av Føderasjonen. Mannskapene på romskipene i de forskjellige Star Trek-seriene blir ofte stilt ovenfor prøvelser som utfordrer deres prinsipper og verdier. Det kanskje mest kjente eksempelet er Worf (spilt av Michael Dorn i The Next Generation og Deep Space Nine). Som Klingon-kriger og medlem av Føderasjonens Starfleet, blir Worf ofte stilt ovenfor dilemmaer der han må finne en balanse mellom to vidt forskjellige kulturer. Her blir Føderasjonens idealer rundt likhet og respekt for mangfold utfordret av Klingon-kulturens verdsettelse av ære, ritualer og krig. Føderasjonen lar Worf praktisere sin egen kultur, men ikke på bekostning av de prinsippene og verdiene Føderasjonen er bygget på, samt hans plikter som offiser i Starfleet. Mange Star Trek-episoder handler om dilemmaene og utfordringene som oppstår når denne balansen blir satt på prøve.

I Star Trek representerer Worf utfordringen som ofte kommer med det å integrere andre kulturer i eksisterende samfunn og kulturer. Frihet, likhet, mangfold og andre amerikanske kjerneverdier blir satt på prøve i episoder der mannskapet blir utfordret av Worfs kultur.

Dette er også et høyst aktuelt tema i det amerikanske samfunnet i dag. En stadig mer polarisert og splittet samfunn utfordrer idealene rundt frihet og multikulturalisme som USA er bygget på. Som medlem av Føderasjonen og offiser i Starfleet, gjenspeiler Worf, og andre skikkelser som ham, disse utfordringene i det amerikanske samfunnet.

Eksterne utfordringer

Føderasjonens kjerneverdier blir også ofte utfordret fra utsiden. I The Next Generation-episoden Half-A-Life blir mannskapet på romskipet Enterprise stilt ovenfor et dilemma rundt livets verdi. I denne episoden, som først ble sendt i 1991, møter Lwaxana Troi den brilliante forskeren Doktor Timicin fra planeten Kaelon II. De forelsker seg, men den 60 år gamle Timicin kommer fra et samfunn der kulturen forventer at man begår rituelt selvmord i denne alderen, så samfunnets ressurser kan brukes på de yngre og mer produktive. Denne episoden stiller oss noen vanskelige spørsmål om hva et liv er verdt, spesielt når det er målt opp mot hensyn til forskjellige verdier, prinsipper og kulturer – spørsmål som ofte gjenspeiles i amerikanske diskusjoner på begge sider av den politiske skillelinjen.

De fleste slike utfordringer i Star Trek kom i form av enkeltstående TV-episoder med «ukens dilemma». Føderasjonen og de multikulturelle verdiene organisasjonen står for, blir stadig utfordret på denne måten. Disse utfordringene gjenspeilet ofte de utfordringer, dilemmaer og konflikter som var aktuelle i det amerikanske samfunnet da episodene ble sendt.

De siste årene har strømming, der man kan velge når og hvor man ser en episode, gjort det muldig å fortelle lengre og mer sammenhengende historier. Dette har ført til en dramatisk forandring i fortellerstilen i Star Trek, der hele sesonger er orientert rundt én story.

Politiske utfordringer

Til nå har vi sett på hvordan Føderasjonens verdier gjenspeiles i det amerikanske samfunnet på et individuelt nivå. Men hvordan blir Føderasjonen utfordret som en politisk enhet og hva forteller dette oss om det amerikanske samfunnet som en helhet?

Frykt og militær makt

Det romulanske imperiet representerer hvordan visse samfunn blir styrt av frykt. Dette paranoide og hemmelighetsfulle folket praktiserer streng isolasjonisme. Romulanere ser på seg selv som bedre enn alle andre, og mener at styrke er den eneste måten å beskytte sitt samfunn på. Som et resultat av dette er det romulanske imperiet styrt av militær makt og et strengt kastesystem som også inkluderer slaveri.

På overflaten er det romulanerne inspirert av det romerske imperiet (27 f.Kr – 476). Men også i dag er slike fryktstyrte og militariserte samfunn å finne rundt i verden. Og man trenger ikke å studere USAs historie spesielt nøye for å se hvordan denne modellen også passer inn i det amerikanske samfunnet. Å leve i frykt er hverdagen for mange amerikanere, spesialt blant etniske minoriteter.

Teknologisk avhengighet

Som vi har vært inne på, setter de fleste amerikanere sin lit til teknologiske nyvinninger som en måte å løse dagens problemer og utfordringer. Star Treks manusforfattere har alltid gitt Føderasjonen den teknologien organisasjonen trenger for å realisere seg selv. Teknologi har fjernet sult, sykdom, nød og fattigdom. Alle har alt de trenger, og alt de ønsker. Men hva når teknologiavhengighet går for langt?

Borg er både Føderasjonens og alle andres mest fryktede fiende i det 24. århundre. Denne kybernetiske rasen er en mørk refleksjon av Føderasjonen, og derfor det amerikanske samfunnet. Borg representerer et overdrevet og forvridd jag etter perfeksjon og teknologiske fremskritt, der de integrerer teknologi inn i sine egne kropper på bekostning av frihet og individualitet. Å innlemme andre i Kollektivet, som de kaller det, er det som driver dem til å angripe, beseire og innlemme andre kulturer. De er en advarsel til et samfunn som ikke alltid balanserer jakten på teknologiske nyvinninger med en viss grad av forsiktighet og skepsis.

Religion og frigjøring

Planeten Bajor og det bajorianske folket, som vi møter i Star Trek-serien Deep Space Nine (1993-1999) er den eneste store representasjonen av religiøs tro i Star Trek. Bajors religion er et positivt speilbilde av USAs ofte kompliserte kjærlighetsforhold til det guddommelige, og fungerer som en sterk kontrast til Føderasjonens ateistiske og sekulære humanisme. Bajor er et okkupert og undertrykt samfunn, og Føderasjonens hjelp til frigjøring og gjenoppbygging representerer en idealisert versjon av USAs selverklærte rolle som verdenspoliti. På denne måten representerer Bajor det å gjøre det rette på verdensbasis og å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv, noe USA ikke alltid har gjort.

Andre kulturer

Andre kulturer og politiske enheter i Star Trek reflekterer deler av amerkanske verdier og verdenssyn. Den Cardassianske Unionen, som okkuperte Bajor, representerer en advarsel mot politisk makt på bekostningen av individuell frihet. Vulcan gir oss Star Treks svar på den klassiske debatten mellom følelser og rasjonalitet. Ferengi’ene fungerer som en advarsel mot å la kapitalisme overstyre regjering og forringe samfunnets moral. Og hva med Klingon-folket, som Worf representerer? De har ofte fungert som Star Treks svar på USAs konflikt med Sovjetunionen under den kalde krigen.

På denne måten blir Føderasjonen utfordret politisk, kulturelt og etisk. Manusforfattere skrev disse utfordringene inn i Star Trek for å gjenspeile tidens samfunnsmessige utfordringer og konflikter. Temaene som blir valgt i hver episode gir et interessant innblikk i hva som rørte seg i den amerikanske tidsånden på tiden episodene ble sendt.

En refleksjon av oss selv

Men hva kan vi lære av disse fiksjonelle samhandlingene? Hvorfor skal vi være interessert i å stille de frykt-drevne romulanerne opp mot det Føderasjonens verdier om frihet, åpenhet og multikulturalisme? Eller hva med religiøse Bajor mot Føderasjonens ateistiske humanisme? Hva får vi ut av å se de hyperkapitalistiske Ferengiene slite i Føderasjonens utopia der alle allerede har alt de trenger?

Det er nok ikke én enkelt lærdom å hente her. Noe av det som gjør Star Trek-universet så interessant, er hvordan disse seriene og filmene gang på gang utfordrer oss til å se oss selv i møte med andre kulturer, ideologier og verdier. Og som med det personlige forholdet vi har til vårt eget speilbilde, kan vårt forhold til Star Trek forandre seg dag for dag.

Noen ganger liker vi det vi ser.

Andre ganger ser vi hvor vi burde legge inn en ekstra innsats.

Mens nå og da vet vi ikke helt hva vi skal føle.

Og uansett hvordan man føler om det, så vil refleksjonen som ser tilbake på deg, være deg selv.


Denne artikkelen er basert på et videoessay av Kyle Sullivan fra USA. Kyle jobber som filmskaper og fotograf, og er en av de mest drevne science fiction-ekspertene jeg kjenner. Dersom du er interessert i Star Trek eller science fiction generelt, anbefaler youtube-kanalen hans, Trekspertise, som du finner her.


 

Delta i diskusjonen