En komet er på vei mot jorda og våre helter må gjøre alt de kan for å komme seg i dekning mens samfunnet rundt dem faller fra hverandre. Nei, dette er ikke en ny katastrofefilm fra Ronald Emmerich-film eller noe surr Michael Bay har kokt sammen. Greenland er faktisk ganske så bra.

Gerard Butler spiller arkitekten John Garrity, som nylig har gjennomgått et samlivsbrudd med kona Allison (spilt av Morena Baccarin). De to forsøker så godt de kan å komme sammen igjen, samtidig som de vil skjerme deres unge sønn Nathan (Roger Dale Floyd) fra bruddet. Men når nyheten om at en komet (som i utgangspunktet trygt skulle passere jorda) har fragmentert seg og nå utgjør en enorm trussel, gjør familien alt de kan for å komme i sikkerhet.

Oppbrukt sjanger

Katastrofefilmer er ikke helt ukjent kost i kinosalene, og den ene filmen minner ofte om den andre. Regissører som Ronald Emmerich har gjort karriere av å sprenge i filler kjente bybilder og landemerker. I Independence Day (1996) var det gigantiske flygende tallerkener. The Day After Tomorrow (2004) ga oss global oppvarming. I 2012 (2009) var det en kombinasjon av solstormer, flodbølger og jordskjelv stod for ødeleggelsene. Og i Moonfall (som kommer i 2021) truer han med å slippe selveste månen i hodene på oss. Klisjeene er mange, realismen er feid under teppet, og det er helt greit å si at man for lengst er trøtt av denne sjangeren nå.

Men så kommer en film som Greenland. I utgangspunktet høres det ut som en helt tradisjonell katastrofefilm. Gerard Butler imponerte ikke akkurat i Geostorm (2017) der det var et defekt værkontrollsystem skapte hodebry. Ingenting her høres i utgangspunktet spesielt originalt ut, og den kan faktisk minne litt om Deep Imact (1998).

Om familie

Men Greenland er annerledes. Her er det ingen endeløse scener med militæroffiserer, forskere og statsoverhodet som diskuterer hvordan verden skal reddes. Det er heller ingen digre rollegallerier som lar oss gjette hvem som overlever og hvem som dør. Det er til og med ikke så mange eksplosjoner å se, og de vi faktisk får er som regel på tv-sendte nyhetsklipp i bakgrunnen eller som en del av horisonten. I stedet får vi en nærere og mer personlig historie om en far, mor og sønn på desperat flukt til sikkerhet gjennom et samfunn som går i oppløsning rundt dem. Resultatet oppleves både realistisk, skremmende og ofte veldig rørende.

Gerard Butler fungerer godt i rollen som arkitekten John Garrity. Her er han ingen actionhelt, men heller en far som gjør det han kan for å redde familien. Til tross for at samspillet mellom de tre hovedrollene generelt sett flyter godt gjennom handlingen, var jeg ikke alltid 100% overbevist over Morena Baccarins kjemi med Butler. Men det skal sies at unge Roger Dale Floyd gjorde det knallbra som sønnen Nathan.

Et samfunn i kollaps

Der Greenland virkelig skinner er i skildringen av et samfunn i kollaps. I katastrofefilmer blir ofte de menneskene våre hovedroller møter på veien litt for enkle. De er enten snille og hjelpsomme, eller onde og desperate. Men slik er det ikke her. Greenland gir oss et troverdig og nyansert rollegalleri av bakgrunnskarakterer som det går an å tro på.

Greenland er en spennende og intens film. Her er det gode anledninger til å sitte ytterst på setekanten, og kanskje felle en tåre eller to.