Det sies at ingen annen litteraturskikkelse har blitt filmatisert like mange ganger, og i så mange variasjoner, som Sherlock Holmes. Sir Arthur Conan Doyles eksentriske privatetterforsker er en av de mest ikoniske skikkelsene i engelsk litteratur.
Robert Downey Jr. tolket rollen mer som en actionhelt enn detektiv i Guy Ritchies Sherlock Holmes-filmer. I tv-serien Elementary spilte John Lee Miller ham som en nevrotisk eks-narkoman i et moderne New York. Og Benedict Cumberbatch ga oss det som kanskje er den beste Sherlock i de siste tiårene: en kynisk og asosial sosiopat i nåtidens London.
Men akkurat nå er det lillesøsteren til Sherlock vi skal snakke om. Og du tenker kanskje «Men Sherlock hadde da ingen lillesøster?». Det er sant det. Men med så mange variasjoner av mesterdetektiven som vi allerede har sett, kan vi tillate litt ekstra kreativ frihet.
Resultatet er Netflix-filmen Enola Holmes. Den er basert på bokserien The Enola Holmes Mysteries, som ble skrevet av den amerikanske forfatteren Nancy Springer. Serien består av seks bøker, utgitt mellom 2006 og 2010, og denne filmen er basert på The Case of the Missing Marquess, som er den første av utgivelsene. Og etter å ha sett filmen, har jeg en anelse om at det ikke kommer til å bli den siste.
Møt Enola Holmes
Vi befinner oss i England på slutten av 1800-tallet. Unge Enola, som spilles mesterlig av Mille Bobby Brown (jepp, hun fra Stranger Things) vokser opp i et stort hus sammen med sin opprørske og eksentriske mor (spilt av Helena Bonham Carter). Her lærer hun alt hun trenger å kunne i det mannsdominerte 1800-tallets England: lese, skrive, løse gåter… slåss.
Enolas langt eldre brødre, Sherlock (Henry Cavill) og Mycroft (Sam Claflin), har for lengst forlatt redet til fordel for kriminaletterforskning og politikk. Så, det er bare Enola og hennes eksentriske og hemmelighetsfulle mor igjen i det store huset. Faren? Nei, han er også borte.
En morgen oppdager Enola at moren har sporløst forsvunnet. Etter å ha tilkalt Sherlock og Mycroft, begynner hun på sin egen etterforskning for å finne ut hvor det har blitt av henne. Med skurken Mr. Linthorn (spilt av skurkeskuespiller Burn Gorman) i hælene, går veien til London, der hun blir innviklet i et plott mot ung adelsønn i hjertet av den engelske regjeringen.
River den fjerde veggen
Enola Holmes er en skikkelig gladfilm, og jeg ble stadig minnet om de mysteriebøkene jeg leste da jeg var yngre. I tillegg gir også filmen oss et sterkt, om noe usubtilt, budskap om opprør mot konformitetspress og samfunnets forventninger, noe jeg kan lett kan still meg bak. Sleng på en god dose knallbra humor, så vil jeg påstå at vi har en vinner. Enola Holmes er en film hele familien trygt kan se sammen.
Filmen, eller rettere sagt, Enola, bryter stadig den såkalte «fjerde veggen». Hun er fortelleren i sin egen historie, og henvender seg ofte til seeren. Dette er en glimrende måte å fortelle en historie som dette på, samtidig som det bygger opp under hovedrollens fargerike personlighet og filmens positive stemning. Spesielt én av disse scenene fikk meg til å le godt, der Enola tydeligvis ikke vet helt hva hun skal gjøre, stopper opp, ser rett inn i kameraet og spørr «meg» om hva jeg synes. Modig fra filmskaperens side, men knallbra i mine øyne!
Original og sjarmerende
Dette var et nytt og friskt innblikk i en verden vi tidligere kun har sett gjennom øynene til den legendariske mesterdetektiven Sherlock Holmes. Her blir han og broren Mycroft satt på sidelinjen, og Watson er ikke å se. Dette er helt og holdent Enolas historie.
Enola Holmes er en lystig og sjarmerende film med knallbra humor og ikke rent lite action. Jeg skulle gjerne ha sett mer fra Enolas verden. Heldigvis sitter produsenter allerede i samtaler om en oppfølger, så om filmgudene er villige, får jeg ønsket mitt oppfylt i fremtiden.
Enola Holmes kan sees på Netflix, og jeg foreslår at du gjør det så fort du har anledning.