Vi må snakke om krigen! Samtidig som vi feirer at det er 75 år siden krigen endte kommer det stadig nye filmer som forteller historier om kampen mot nazismen og krigens ofre. I forbindelse med kinoaktuelle The Painted Bird ser vi nærmere på ti filmer fra krigen du kanskje ikke har sett.  

I kinoaktuelle The Painted Bird bor en ung gutt sammen med sin tante på et forblåst avsidesliggende sted på landsbygden. Tanten dør, huset brenner ned og gutten må reise fra landsby til landsby i søken etter mat og opphold. Han møtes med avsky og nye bekjentskaper fører til ubehagelige og livstruende hendelser. Det ene stedet er verre enn det andre og gutten opplever uante grader av grusomhet.

The Painted Bird streifer innom det som kan berøres innen krigens grusomme aspekter; holocaust, jødehat, massakre på sivilbefolkning, sult, nazister og kommunister. Allikevel er dette fortellerkunst av de sjeldne. Den er filmet i sort hvit på 35mm og den lar fortellingen utarte seg på svært underfunderlig og oppsiktsvekkende vis. Dette er en gjennomført ubehagelig historie om folk som er nådeløse mot hverandre.

The Painted Bird er lavmælt fortalt gjennom den unge guttens synsvinkel. Underveis i sin reise i det kalde samfunnet, fri for gjestmildhet eller nestekjærlighet, blir han stadig mer ordknapp. Krigen er en slags metafor på skjærsilden hvor han opplever alle former for misbruk og straff. Samtidig er dette en befriende, annerledes og dristig fortelling om andre verdenskrig. Det er et mektig drama med sjeldent godt regisserte krigsscener og en avslutning som gir frysninger. The Painted Bird er den mest gripende filmen om andre verdenskrig siden Sauls sønn (2015).

Det finnes mange hundre filmer med utgangspunkt i andre verdenskrig hvor noen er kjent og anerkjent. Andre har vært ukjent for de fleste eller blitt glemt. Her er en liste over ti varierte og tilgjengelige filmer om andre verdenskrig som det anbefales å se eller å se på nytt.

10. Motstandsbevegelsens bankmann

Dette er nok en sann historie fra andre verdenskrig, men som ble kjent først i nyere tid. I 2010 ble et monument av Walraven van Hall reist, men produsenten av denne filmen hadde ikke kjennskap til hvem han var. Slik startet nok en filmatisering om en motstandsmann og helteskikkelse, og fortellingen om en utypisk bankmann som starter en undergrunnsbank i nazi-okkuperte Nederland.

Walraven van Hall fikk en oppvåkning etter at jødiske kunder begynner å forsvinne. Sammen med sin bror, en anerkjent bankmann, klarer han å finansiere og starte en ulovlig banktjeneste i Amsterdam.  De bruker kløkt fremfor våpen, men risikerer både familie og karriere. De får støtte fra eksilregjeringen i London, finansierer motstandsbevegelsen og saboterer landets nazivennlige nasjonalbank. Men med stadig større operasjoner kommer en økende sjanse for å bli avslørt.

Bankier van het Verzet (2018)

Bankier van het Verzet (2018) er ikke en klassisk krigsfilm med storslåtte kampscener, men et spenningsdrama om en farlig operasjon. Ettersom de finansierer motstandsbevegelsen, bruker nazistene og de nederlandske kollaboratørene all makt og midler for å spore dem opp.  Vi serveres krigens grusomheter gjennom tortur, henrettelser og ikke minst godstog med fanger på vei til konsentrasjonsleirer. Historien forteller den største banksvindelen i landets historie og har hint av kuppfilmen. Det kan være litt vanskelig å henge med på alle detaljer til det kompliserte bankspråket og det er til tider byråkratisk, men samtidig byr filmen på stor spenning.

Det er en dyktig og vellaget film med flott foto og en fin tidskoloritt fra krigens dager. Dog er regien kanskje litt for glattpolert og tilpasset de store publikumsmengdene fremfor å finne dens egentlige nerve. Den kan sees som Nederlands Max Manus og var en stor publikumssuksess som vant flere priser under hjemlandets store filmprisutdeling. Den var dessuten Nederlands Oscar-bidrag, men ble aldri en av de få nominerte. Den ble innkjøpt av og kan sees på Netflix, men husk å velge den originale nederlandske talen fremfor det automatiske engelskdubbede sporet.

9. Allierte

En produksjon regissert av Robert Zemeckis med Brad Pitt og Marion Cotillard i hovedrollene bør pirre nysgjerrigheten. I tillegg har manusforfatter Steven Knight allerede bevist å inneha et sylskarpt tastatur med manus til den svært gode Eastern Promises (2007). Knight har uttalt at manus er basert på reelle hendelser han har blitt fortalt, men historien har ikke blitt verifisert og Allierte (Allied,2016) fikk aldri stemplet «basert på en sann historie». Likevel er utgangspunktet svært interessant.

Marokko er i 1942 underlagt Vichy-regimet som kollaborerer med nazi-regimet. Den kanadiske soldaten Max Vatan (Pitt) sendes inn og møter franske Marianne (Cotillard) i Casablancas motstandsbevegelse. Hun drev den mest suksessfulle motstandscellen i Paris og sammen med Max utgir de seg for å være et prominent par i Casablancas høyere sosietet. Deres mål er den tyske ambassadøren, men deres farlige oppdrag får uventede følger.

Allierte (2016)

Den begynner som et interessant og klassisk attentat slik vi har sett med Valkyrie (2008), men etter hvert overtar utviklingen av forholdet mellom de to. Det blir dessverre noe for glattpolert og overprodusert, men voldsomme krigs- og attentatscener er utmerket sammensatt og den finner sin nerve halvveis ut i fortellingen. Brad Pitt har laget tre filmer fra andre verdenskrig hvor både Fury (2014) og Inglorious Basterds (2009) overgår Allierte. Cotillard derimot har spilt i den interessante En langvarig forlovelse (2004) lagt til første verdenskrig.

Allierte er ikke dristig nok til å få innpass blant de klassiske filmene om andre verdenskrig og den innfridde heller ikke til studioet Paramounts forventninger. Den falt dessverre mellom to stoler, den hadde for lite krig og for lite romantikk til å appellere til disse to kjernepublikumsgruppene. Med 25.000 kinobesøkende i Norge er den relativt lite sett og flere bør derfor ha den til gode. Utgitt på DVD, Blu-ray og tilgjengelig på VOD-tjenester som SF anytime og Viaplay.

8. Days of Glory

Utover i andre verdenskrig drev franskmennene en utstrakt verving av soldater i nordafrikanske kolonier som Algerie og Marokko. 110.000 nordafrikanere og 20.000 andre afrikanere var med og dannet styrken som skulle frigjøre Italia og deres moderland Frankrike. Den fransk-algeriske filmen  Days of Glory (Indigènes,2006), som betyr de innfødte, prøver å gi honnør til de glemte heltene som var en viktig faktor i frigjøringen av Frankrike. Med Indigènes ble Algerie Oscar-nominert for beste utenlandske film og den var også en kandidat for Gullpalmen i Cannes.

Days of Glory (Indigènes 2006)

Algerie og Marokko 1943, fire menn rekrutteres til å kjempe for det franske flagget. De trenes opp og gjør seg klar for sin første kamp, et blodig, men avgjørende angrep i et fjellområde for å frigjøre det fascistiske Italia. Deretter settes de inn i frigjøringen av Frankrike. Vi følger den usikre unggutten Saïd, korporalen Abdelkader som kjemper for forfremmelse, skarpskytteren Messaoud og Yassir som kjemper ved side av sin bror. De mister stadig mange medsoldater og frigjøringen av Frankrike tar de hele veien til Vosges hvor de møter hard motstand fra en tysk bataljon.

Regissør Rachid Bouchareb er etterkommer av algeriske innvandrere og har en agenda med Indigènes. Filmens store tematikk er å gi disse glemte soldatene deres plass i historien og gi dem en slags oppreisning. Samtidig som de utkjemper en kamp på slagmarken kjempes det også for at soldatene fra koloniene skal behandles på likt vis som vanlige franskmenn, uansett om man er kristen eller muslim og kommer fra Algerie, Marokko eller andre steder i Nord-Afrika. Indigènes ble en suksess i Frankrike og førte til en større debatt om disse krigerne.

Jeg ble imponert over filmen da den ble vist på Kosmorama filmfestival og Film Fra Sør i 2007, men dens svakheter er mer markant ved et nytt gjensyn. Den har litt for mange avstikkere til å ha en god narrativ rød tråd, karakterene er litt for arketypiske og den bruker litt for mye tid på å prente inn tema og budskap. Likevel er krigsscenene mektige, svært forseggjorte og realistiske. Den vant verken Oscar eller Gullpalme, men skuespillerensemblet vant prisen for beste skuespiller i Cannes og den vant César for beste originalmanus i Frankrike. En svensk DVD med tittelen Infödd soldat kan kjøpes fra flere nettbutikker og en Blu-ray fra Storbritannia med tittelen Days of Glory er tilgjengelig i norske nettbutikker. Den er dessverre ikke tilgjengelig for strømming på nåværende tidspunkt.

7. Anthropoid

Reinhard Heydrich var leder av Gestapo og avanserte siden til leder av SS, Sicherheitspolizei. Heydrich fikk kallenavnet «Slakteren fra Praha» etter å ha utslettet all motstandsbevegelse i stillingen som riksprotektor for Tsjekkoslovakia. Han ble i ettertid mest kjent for å være arkitekten i planleggingen av den endelige løsningen på jødespørsmålet, dramatisert i spillefilmen Conspiracy (2001). Under kodenavn «Operasjon Anthropoid» skulle et attentat forsøkes utført på Heydrich i Praha.

I 1941 blir Reinhard Heydrich utnevnt som riksprotektor i Böhmen og Mähren, kjent som tidligere Tsjekkoslovakia, grunnet strategiske kullgruver og stålverk som var viktig for det tyske krigsmaskineriet. Heydrich utsletter all motstandsbevegelse og dreper tusenvis av sivile. Et attentat på Heydrich gis klarsignal og Josef (Cillian Murphy) og Jan (Jamie Dornan) slippes ned i fallskjerm utenfor Praha. De møter de få gjenværende i Jindra-organisasjonen, den lokale motstandsbevegelsen, og begynner planleggingen av et dristig attentat. Skulle de bli fanget står de ovenfor brutal tortur og det som står på spill er katastrofale gjenytelser fra nazistene som kan bety utslettelse av hele Tsjekkoslovakia.

Anthropoid (2016)

Anthropoid (2016) er den første av to nye filmer om et svært spillefilmvennlig oppdrag utført av tsjekkoslovakiske eksil-soldater. Første halvdel hviler på spenningen og nerven i opptrappingen av det intrikate og krevende oppdraget, mens andre halvdel er viet til storslåtte og intense kampscener. Prahas gater er tidsriktig gjenskapt til 1940-tallets okkupasjon med tyske soldater og krigskjøretøy. Vi bevitner jakten på kollaboratører og motstandsmenn, og de grusomme konsekvensene det farefulle oppdraget har.

Som attentatfilm kan ikke Anthropoid måle seg i størrelse med den tematisk like Tom Cruise-thrilleren Valkyrie (2008), men den er et ærlig neddempet spenningsdrama med solid nerve. Regien ved Oscar-nominerte Sean Ellis er god, men filmatisk mangler den det lille ekstra som gjør det til en storslagen kinofilm. Operasjon Anthropoid har blitt fortalt tidligere med Attentatet (1965) og Attentat ved daggry (1975) samt at konsekvensene av attentatet har blitt filmatisert med filmen Lidice (2011). Anthropoid har dessverre ingen distribusjon i Norge og kan derfor ikke strømmes, men en britisk importutgave på DVD og Blu-ray kan lett kjøpes i nettbutikker.

 6. Alone in Berlin

Etter krigen snublet den tyske forfatteren Hans Fallada over rettsdokumenter i Gestapos arkiver som omhandlet ulovlig distribusjon av flere hundre håndskrevne postkort med antinazistiske budskap. Historien om Otto Hampel, som hadde kjempet i skyttergravene under første verdenskrig, og hans kone Elise skulle bli til boka «Alle dør alene», utgitt på norsk for et lite tiår siden. I filmen Alone in Berlin (2016) har etternavnet Hampel blitt endret til Quangel.

Berlin 1940, mens Tyskland feirer seieren over Frankrike får mekanikeren og formannen Otto Quangel (Brendan Gleeson) og hans kone Anna (Emma Thompson) beskjed om at deres eneste sønn har falt i kampene. Samtidig som de opplever en opprivende hendelse får også krigen påvirkning på de rundt dem; folk i skjul dør, andre skader seg for å unngå krigstjeneste og de må stadig vokte seg for sikkerhetspolitiet. Som en motreaksjon begynner Otto å skrive postkort med antikrigsbeskjeder for å oppmuntre folk til å stå imot og protestere mot Hitler og naziregimet. Deretter plasseres disse vilkårlig rundt om i byen og raskt fanges interessen hos sikkerhetspolitiet.

Alone in Berlin (2016)

Alone in Berlin er en britisk-tysk-fransk produksjon regissert av Vincent Perez som har en tysk mor og familie som motarbeidet regimet under krigen. Det handler om de vanlige folkene i Berlin og hvordan frykten preger deres hverdag, ikke av fienden, men av Gestapo. Tema er hvordan vanlige folk kan gjøre en forskjell og dette er en film med en fin vri på et slags alternativt forsøk på motstandsbevegelse. Postkortene er en stille og rolig protest og en motstandens røst mot det store tyske propagandamaskineriet.

Dette er et voksent drama med en gravalvorlig tone, særs godt spilt av de to hovedrollene. Fokus ligger på det mellommenneskelige og drives av dialog og følelser fremfor krigsscener. Man kan mistenke at den er laget for aldersgruppen med grått hår som har blitt en voksende publikumsgruppe de seneste årene. Den har et avslappet og neddempet tempo, men samtidig er dette et velkomponert drama for alle. Alt er forseggjort med fin tidskoloritt og den er nydelig og behagelig fotografert. Filmen kunne fint blitt spilt inn på tysk, men vi forstår skuespiller- og språkvalg gjør salg og distribusjon enklere. Den er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på Netflix.

 5. Black Book

Helt siden han slo gjennom med Krigshelten (1977) har Paul Verhoeven samlet historier om nederlandsk motstandsbevegelse. Etter en 29 år lang karriere som en av de mest profilerte sci-fi regissørene i Hollywood ønsket Verhoeven å gjøre noe mer jordnært. Showgirls (1995) hadde floppet og han var ikke fornøyd med Hollow Man (2000). I hjemlandet derimot plukket han opp gamle historiske tråder fra motstandsbevegelsen. Produsentene ønsket å stemple  Black Book (Zwartboek, 2006) med «basert på sanne hendelser», men den mikser både sanne historier og oppdiktede.

Black Book (Zwartboek, 2006)

Nederland 1944, den tidligere jødiske artisten Rachel Stein (Carice van Houten) holder seg i skjul, men da hennes tilfluktssted blir bombet må hun ut på ny flukt. Hun kommer i kontakt med folk som smugler ut jøder, men etter en massakre er hun den eneste overlevende. Under dekknavnet Ellis de Vries slutter hun seg til motstandsbevegelsen hvor hun får i oppdrag å forføre en tysk offiser og infiltrere nazistenes toppledelse.

Infiltrasjon er nøkkeltema og det er dristig, modig og befriende med en kvinnelig hovedperson i motstandskampen. Med regissør Verhoeven får vi en praktfull og bevist provokasjon. Det er en kvinnes smertefulle reise gjennom krigens siste år og stadig må hun være villig til å gå ytterligere i kampen mot fienden. Verhoeven vrir og vender med seksuell perversjon og gir aldri et klart skille mellom godt og ondt, og verken jøder eller nazister er klart definert. Det er en alvorlig stemning krydret med underliggende mystikk ikke ulikt Basic Instinct (1992).

Med Starship Troopers (1997) provoserte han med nazilignende uniformer, i Zwartboek går han enda lengre og lager et forbudt nazi-jødisk forhold. Spesialeffektene er slik han liker de best, voldelige og kvalmende. Dette er en utspekulert og dyktig thriller som supplerer ytterligere om hvordan det kanskje var enda mer farlig for enkelte aktører etter frigjøringen. Tematikk er også innom det skamfulle som skjedde med nazikollaboratører etter krigen. Zwartboek hadde premiere på filmfestivalen i Venezia hvor den ble nominert til Gulløven, men den vant bare beste internasjonale film. Den er utgitt på DVD i Norge og kan for øyeblikket leies på iTunes eller på Youtube movies.

4. Lore

Bakgrunnsmaterialet til Lore (2012) er den tredelte romanen The Dark Room fra 2001 som består av tre andre verdenskrigrelaterte noveller hvor Lore er en av disse. Dette er en vanskelig oppvekstskildring til en 14 år gammel jente som har vokst opp i en mektig nazifamilie og som brått må bli voksen og ta ansvar. Rollene blir snudd fra å være øverst i hierarkiet til å være på flukt uten noen goder.

Nazi-Tyskland har falt og Lore får sammen med sine fire søsken beskjed om å brått gjøre seg klar for å reise. Deres far er en høytstående SS-offiser og kvitter seg med alt som har med nazi-regimet å gjøre før de går i skjul på et avsidesliggende sted. De har tilgang på minimalt med mat og lokalbefolkningen er ubarmhjertig mot dem. Alene må Lore ta ansvar for sin søskenflokk og få dem i trygghet hos deres tantes gård i Hamburg. Men på deres reise blir de fulgt av den unge mannen Thomas.

Lore (2012)

Dette er en dystopisk fortelling om barn på reise i et ugjestmildt land i kaos og blant et tysk folk som lider i nød. Det er et landskap som stinker død og man må ty til alt for å overleve. Det er en kald og dyster tid, men Lore er fortalt fra en frisk vinkling og er både poetisk og vakkert filmet med dertil hørende musikk. Med sin tematikk er den svært lik aktuelle The Painted Bird, bare litt mildere.

Filmen er interessant i dens vågale form hvor det fortsatt sitter igjen nazistiske tanker fra moren hos Lore. I møte med det jødiske og forståelsen av hva nazismen har gjort oppstår en nerve. Lore spilles elegant av Saskia Rosendahl og regissør Cate Shortland er høyaktuell da hun har regissert Black Widow med Scarlett Johansson, delvis innspilt i Norge. Lore ble satt opp til sterke anmeldelser på kino i Norge med påfølgende utgivelse på DVD og Blu-ray. Kan leies på SF anytime.

 3. The Man with the Iron Heart

Dette er den andre moderne filmen som forteller attentatet på nazilederen Reinhard Heydrich. Det som skiller The Man with the Iron Heart (2017) fra tidligere filmatiseringer er at den er basert på Laurent Binets prisbelønte og høyst originale bok «HhhH, eller Slakteren fra Praha» hvor forfatteren i stedet for å gjenfortelle det han vet om Heydrich også har prøvd å tenke ut og skrive det som kunne vært hans tanker på den tiden.

Reinhard Heydrich, spilt av Jason Clarke, introduseres til Hitler og partiet etter å ha møtt Lina Von Osten (Rosamund Pike). Heydrich er offiser i den tyske flåte, men grunnet et forhold til en admirals datter blir han avskjediget. I et møte med Heinrich Himmler får han et tilbud om å lede etterretningstjenesten, han avanserer til Spesialstyrken og sparer ingen i utrenskningen av Polen i 1939. Etter å ha ledet Waneesee-konferansen blir han utnevnt til som riksprotektor for Tsjekkoslovakia og får kallenavnet «slakteren fra Praha». Samtidig i London planlegges den mest ambisiøse militæroperasjonen under andre verdenskrig; operasjon Anthropoid. Målet er å ta livet av den farligste mannen i Det tredje riket.

The Man with the Iron Heart (2017)

Det som skiller The Man with the Iron Heart fra Anthropoid er hvordan vi i første halvdel av filmen følger Heydrich fra ung offiser til å klatre i systemet og bli SS-lederen som Adolf Hitler kalte «Mannen med jernhjertet». Det er et slags forsøk på å fortelle historien bak ondskapen, ikke ulikt det man har forsøkt med en Rinnan-spillefilm i Norge i mange år. Det er kontroversielt og det ble ikke positivt imøtegått av Oscar-akademiet til tross for dens originalitet. På den andre siden blir det å vise Heydrichs ondskap i forkant av de alliertes operasjon en meningsfull måte å bygge opp dramaturgien.

The Man with the Iron Heart er først og fremst en svært stødig og profesjonell produksjon, produsert av Weinstein-selskapet. Regien er svært dyktig og forseggjort av Cédric Jimenez som også står bak den svært solide Den franske forbindelsen (2014). Det er en svært hissig, voldelig og grusom fortelling i all sin vågale og dristige fortellerform hvor Heydrich gradvis blir et mer ondskapsfullt, nådeløst og følelsesløst individ. Folkemordet i Lidice i ettertid av attentatet vises i detalj. The Man with the Iron Heart er basert på et delvis fiktivt bakgrunnsmateriale og tar seg noen større friheter enn Anthropoid som er en film som streber etter sannheten. Filmen er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, men kan også strømmes på Netflix, SF anytime eller Viaplay.

2. Kapteinen

Dette er kanskje den mest oppsiktsvekkende filmen om andre verdenskrig laget noensinne. I all sin grusomhet og absurde prakt er dette basert på en sann historie. Underveis i  Kapteinen (Der Hauptmann, 2017) føler man at dette er oppfunnet og er en fiktiv historie. Det kan ligne på en slags politisk farse, men det er utvilsomt den sanne historien om Willi Herold som utga seg for å være kaptein og som skulle få kallenavnet «Slakteren i Emland» for sine grufulle handlinger.

Tyskland 1945, det er to uker før krigen skal ende. Jakten på desertører er nådeløs og straffes med døden. En av disse er Willi Herold som er på flukt fra medsoldater som prøver å få ham skutt. Han kommer over uniformen tilhørende en Luftwaffe-kaptein, tar den på seg og trer inn i rollen som offiser. Han tar til seg omstreifende soldater, tar de under sin kommando og leder dem inn i et hemmelig oppdrag han har fått tildelt av Adolf Hitler personlig. Den ene løgnen fører til en annen og han vikler seg stadig inn i et større nett han ikke kommer seg ut av. Å utgi seg for kaptein skal få store konsekvenser.

Kapteinen (Der Hauptmann, 2017)

Slutten på krigen er en nådeløs og ubehagelig tid preget av sviktende moral og plyndring av omstreifende soldater. Herold har evner til å komme seg gjennom enhver hindring og utfordring. Det er samtidig en trist historie om en soldat som blir den personen som prøvde å drepe han, den han hater mest og prøver å unnslippe. Det er en absurd moral hvor du blir hva du prøver å unnslippe og en slags alternativ historie til jøder i fangeleirer. Nå er det deserterende tyske soldater som settes i fangeleir og sympatien ligger hos dem.

Regissør Robert Schwentke er en av de mest vellykkede tyske regissørene i Hollywood hvor han har laget Flightplan (2005), Red (2010) og R.I.P.D. (2013). Kapteinen er derimot et slags motsvar på det Hollywoodske laget i hjemlandet og skutt på sort hvit som gjør det ubarmhjertige landskapet ytterligere vemmelig. Historien og fortellingen kan minne om Terry Gilliams filmografi hvor noen lyver på seg og vikler seg inn i et byråkratisk system nesten på grensen til det parodiske, ikke ulikt Inglourious Basterds (2009). Men husk, det er utvilsomt en sann historie. Er utgitt på DVD og Blu-ray av danske Soul Media med norske undertekster og kan strømmes på HBO Nordic.

1. Under sanden

Etter krigen ble over 2000 tyske krigsfanger tvunget til å fjerne mer enn 5 millioner landminer fra den danske kysten. Nesten halvparten av tyskerne ble hardt skadet eller drept, og mange var bare unge gutter. Dette var en krigsforbrytelse utført av den danske stat og er nok et tragisk og mørkt kapittel til andre verdenskrig.  Under sanden (Under sandet, 2015) er en film preget av realisme og ubehagelig spenning. Rollene er snudd, tyskerne er ikke lenger fienden, men fanger som får vår empati og medfølelse.

Danmark, 1945. Militæret skal bruke tyske krigsfanger til å rydde den danske kysten for landminer de har utplassert. Sersjant Carl Leopold Rasmussen, spilt av Roland Møller, har befalet over en tysk arbeidsstyrke og de kan først dra hjem når alle miner er ryddet. Etter fem år med okkupasjon lar han sine emosjoner og raseri få utløp på de unge mennene. De blir herset med av det danske befalet og behandles svært dårlig. De får ikke mat, de jobber under svært høyt press og mange vil dø.

Under sanden (Under sandet, 2015)

Dette er en forfriskende ny, annerledes og sann historie fra andre verdenskrig. Under sandet er en svært imponerende og ubehagelig sterk film hvor man er betatt fra første til siste scene. Det er nydelig fotografert med håndholdt kamera på poetisk vis på de forblåste hvite sanddynene og øde danske kystområdene. Alle snakker befriende tysk, også da den danske sersjanten henvender seg til de tyske soldatene. Rydding av den neste minen kan bli deres fatale skjebne og det gjør dette til en nervepirrende og intens filmopplevelse.

Danskene har laget mange filmer om krigen de siste årene; Flammen & Citronen (2008), 9. april (2015) og Hvidsteengruppen (2012), men dette er den beste av dem. Det er tankegangen «heller dem enn oss» som gjelder, men dess lenger tid sersjanten tilbringer med de unge mennene, mer diffus blir gråsonen. Hans nådeløse raseri blir etter hvert erstattet av tanker med forsoning og tilgivelse. Under sandet ble nominert til Oscar for beste utenlandske film, vant det som var av priser i hjemlandets prisutdeling med blant annet beste film, beste regi, manus og foto. Den ble dessverre ikke noen stor kinosuksess da den ble satt opp her hjemme i 2016, kun sett av omtrent 4.000, men det er en film man bør se. Kan kjøpes på DVD og Blu-ray med danske tekster eller strømmes på Netflix.

Delta i diskusjonen