Det sies at menneskets naturlige, og derfor ideelle tilstand er å være beruset. Hele tiden. Folk har rett og slett for lite i promille. Bare se på kjente historiske skikkelser. Se på Winston Churchill, som drakk og røyket seg til en klar seier over Hitlers Tyskland i 2. verdenskrig. Se på Ernest Hemingway, som skrev noe av litteraturhistoriens beste verker, gjerne mens han var helt snydens.
I Et glass til møter vi historielæreren Martin (spilt av Mads Mikkelsen) og vennene hans. Martin er sliten. Han er kjedelig. Midtlivskrisen er i full sving. Han føler liksom ikke at han er i kontakt med omgivelsene sine lenger. Det er ikke noe futt i ekteskapet hans heller. Kona, som jobber nattevakter, ser han ikke så mye til. Sexlivet er ikke-eksisterende. Livet er den ene grå hverdagen etter den andre. Noe må gjøres!
«Jeg har fått mer ut av alkholen, enn alkoholen har fått ut av meg.» -Winston Churchill
Martin og vennene hans får en idé. Den norske psykiateren Finn Skårderud er en av de (vel, kanskje han er den eneste, for å være ærlig) som mener at mennesket er født med for lite alkohol i blodet. Martin og hans tre venner, som også er lærere på skolen der han jobber, og som selv har sine utfordringer i hverdagen, bestemmer seg for å teste teorien. Vil det lede til et lykkeligere og bedre liv?
Som fan av science fiction og fantasy-filmer, er jeg mer vant til å se Mads Mikkelsen i større, gjerne amerikanske filmer. Selv kjenner jeg ham kanskje best fra Star Wars, Marvel og det fantastiske dataspillet Death Stranding av japanske Hideo Kojima. Men det var utrolig morsomt og ikke så rent lite forfriskende å se ham her, et godt stykke utenfor min filmatiske komfortsone. Mads Mikkelsen deler selvfølgelig rampelyset med vennegjengen Tommy (spilt av Thomas Bo Larsen), Peter (Lars Ranthe) og Nikolaj (Magnus Millang). I tillegg møter vi Maria Bonnevie i rollen som Martins ektefelle Trine, som han over tid har mistet kontakten med.
«Jeg drikker for å gjøre andre mennesker mer interessante.» -Ernest Hemingway
Så begynner eksperimentet. Gutta går inn for å holde en konstant promille på 0,5, noe som ser ut til å gjøre hverdagen lettere, og ikke minst, lykkeligere. Martin får mer kontakt med sine elever, som nå gleder seg til historietimene. Ekteskapet får en ny glød. De andre får tilsvarende resultater i sine liv, på hjemmebane og i jobb. Alt ser ut til å gå den rette veien.
Men for mye av en god ting er ikke alltid bra. De bestemmer seg snart for å øke promillen gradvis, og til slutt, undersøke hva som skjer dersom det ikke blir satt en øvre grense. Tragedie er, ikke helt uventet, resultatet når eksperimentet blitt dratt for langt. Men Et glass til leverer en av de mest oppløftende og positive finalene jeg sett på film, takket være den fantastisk så sjarmerende og uttrykksfulle Mads Mikkelsen. Der er satt jeg med tårer i øynene og et digert glis om munnen!
«Øl er beviset på at Gud elsker oss og vil at vi skal ha det bra.» -Benjamin Franklin
Et glass til er en emosjonell og sterk film. Den trekker selvfølgelig frem problematikken rundt overdrevet alkoholforbruk, men gjør det uten en moraliserende pekefinger. Her blir tragedie blandet med humor. Regissør Thomas Vinterberg gjør det aldri for kleint, eller for ubehagelig, men det inspirerer allikevel til både latter og tårer. Ofte samtidig.
Noen vil kanskje savne en mer seriøs undersøkelse av alkoholisme. Dette er ikke den typen film. Selv om det er tragedier i historien, er dette på mange måter en hyllest til «gladfylla». Den vil kanskje krenke enkelte (det er jo så lett å bli krenket nå om dagen), men for de med et normalt og positivt forhold til alkohol, vil denne filmen bare inspirere til fest og glede.
Skål!