På en halvøy i en annen verden finner hun en forlatt by. Gatene er tomme når solen skinner, men om natten fylles de av livsfarlige ånder. Og her, på byens høyeste punkt, står et tårn dekorert med statuer av engler. Hun finner ingen inngang, ingen dører. Men bak et vindu i toppen av tårnet kan hun se silhuetten av en mann.  

Det er til denne byen, en korsvei mellom verdener, Lyra (spilt av Dafne Keen) og hennes dæmon Pan (spilt av Kit Connor) har kommet etter sitt forsøk på å redde sin beste venn Roger. Det onde og fanatiske Magisteriumet (en slags forvridd men allikevel veldig så gjenkjennelig versjon av vår verdens katolske kirke), er på jakt etter Lyra. Hit har også Will Parry (spilt av Amir Wilson) kommet, etter sin egen flukt fra både politi og andre mer lysskye folk i vår verden.

Dette er den andre sesongen av den britiske fantasy-serien His Dark Materials, som er basert Philip Pullmans bestselgende fantasy-trilogi. Der den første sesongen var basert på den første boken i trilogien, Northern Lights (eller The Golden Compass, dersom du befinner deg i USA), er denne basert på trilogiens andre bok, The Subtle Knife. Jeg skriver om den første sesongen her.

Modig og utfordrende

Den andre sesongen av His Dark Materials fortsetter historien der den første sesongen sluttet. Lyra har tatt steget inn i en annen verden. Mrs Coulter (spilt av Ruth Wilson) og Magisteriumets agenter jakter på henne. Den texanske luftfareren Lee Scoresby (spilt av den voldsomt så karismatiske Lin-Manuel Miranda) leter etter Lyra. Og heksene i Nord spør seg om de snart må velge side i konflikten som vil oppsluke ikke bare deres, men alle verdener.

Jeg anser Philip Pullmans His Dark Materials-trilogi blant mine favoritter, og jeg setter den høyest oppe på listen sammen med The Lord of the Rings. Det er noe veldig originalt, modig og utfordrende ved denne historien. Det er fantasy, men du finner ingen alver, dverger eller drager her. Pullman hentet sin inspirasjon fra John Miltons episke dikt fra 1667, Paradise Lost, om Lucifers fall og møte med Adam og Eva. Dette er en historie om opprør, fri vilje, kampen mot autoritet og, som Pullman selv beskriver det, om å «overvinne Gud».

Det skal sies at jeg i utgangpunktet ble noe skeptisk da jeg hørte at et nytt forsøk skulle gjøres på å filmatisere Pullmans bøker. Forsøket fra 2010, med blant annet Daniel Craig og Nicole Kidman på rollelisten, var langt fra vellykket. Religionskritikken som er så viktig i Pullmans trilogi uteble den gangen, antagelig for å unngå å hisse opp et amerikansk (og ganske så religiøst) kinopublikum. Allikevel provoserte den amerikanske produksjonen konservative kristne til å protestere utenfor kinoene. Heldigvis sparer ikke den nye serien på kruttet, og i likhet første sesong, treffer også denne sesongen innertier i sin tolkning og filmatisering av Philip Pullmans bøker.

Metafysiske spørsmål… og svar!

De som har lest Philip Pullmans trilogi vet hvor denne historien går. Serien er, sammenlignet med andre fantasy- og horror-serier basert på romaner, spesielt tro til kildematerialet. Lyra og Will har kommet til en forlatt by fulle av spøkelser bare voksne mennesker kan se og bli skadet av. De som kjenner bøkene, vet hvor viktig samspillet mellom Will og Lyra er. Dafne Amir Wilson og Dafne Keen (og Kit Connor som Pan) har heldigvis en knallbra kjemi, noe som er veldig lovende for veien videre.

Denne sesongen beveger seg langt mer inn på det metafysiske. Her er serieskaperne modige, og undervurderer ikke publikums intelligens ved å forenkle eller ignorere noen av romanenes mer kompliserte temaer. Lag på lag av det større mysteriet kommer til syne, og vi får svar på mange av spørsmålene fra den første sesongen, samtidig som nye blir stilt.

Fantastiske spesialeffekter

Etter en fantastisk første sesong, ble jeg ikke veldig overrasket av at den gode kvaliteten fortsatte i denne sesongen. Historiefortelling, skuespill og spesialeffekter sitter som et skudd. Det er utrolig, spesielt for meg som fan av bøkene, å se hvor godt serieskaperne har oversatt Pullmans ord til skjermen. De prisvinnende filmteknikkene som brukes til å blåse liv i de dataanimerte dyreåndene i Lyras verden gjør at skuespillerne lettere kan leve seg inn i rollene og få fram den spesielle kontakten de har med dem. Disse «dæmonene» føles langt mer levende og tilstedeværende enn dataanimerte figurer vi ser i mange andre serier og filmer.

His Dark Materials er modig, spennende, rørende og utrolig godt spilt. Er du fan av fantasy, er dette en serie du rett og slett ikke kan gå glipp av.

Denne anmeldelsen er basert på de fem første episodene av sesong 2. Sesongen starter på HBO 17. november.