"The Midnight Sky" - Om medmenneskelighet og verdens ende
5Total vurdering

Verden går mot slutten. Alene igjen på en forskningsstasjon i Arktis sitter forskeren Augustine og ser mot nattehimmelen. Han er gammel, syk og avhengig av en dialysemaskin som daglig renser blodet hans. Han er i ferd med å gi opp når han oppdager et romskip på vei tilbake til jorden. Mannskapet vet ikke om katastrofen som har skjedd, og han må advare dem.

Jeg sier det først som sist: The Midnight Sky er en fantastisk film. George Clooney leder oss igjennom en gripende og dypt rørende historie fra både foran og bak kamera. Som forskeren Augustine, er Clooney nesten ikke til å kjenne igjen. Med grått skjegg og innsunkne øyne ser Clooney nesten 20 år eldre ut. Som regissør leverer han kanskje noe av det beste jeg har sett ham gjøre. Jeg blir ikke overrasket om det ligger en Oscar-nominasjon eller to i Clooneys fremtid.

The Midnight Sky (2020) 122min | Drama, Fantasy, Sci-Fi | 23 December 2020 (USA) Summary: This post-apocalyptic tale follows Augustine, a lonely scientist in the Arctic, as he races to stop Sully and her fellow astronauts from returning home to a mysterious global catastrophe.
Countries: USALanguages: English

Reisen hjem

Astronomen Augustine sitter igjen alene på en forskningsstasjon mens en verdensomspennende katastrofe gradvis utsletter alt liv på jorden. Han går igjennom de vante rutinene. Rydder. Spiser. Sover. Renser blodet i dialysemaskinen mens han ser opp på stjernene gjennom takvinduet. Sjekker forskningsprosjektene som nå i menneskehetens siste dager er meningsløse. Rydder. Spiser. Sover.

En dag oppdager Augustine at romskipet Aether er på vei tilbake til jorden etter å ha undersøkt en nyoppdaget måne rundt Jupiter. Mannskapet på sitt årelange oppdrag vet ingenting om katastrofen som har skjedd på jorden, og tror de er på vei tilbake til familie og venner. Samtidig viser det seg at han ikke er like alene på stasjonen som han trodde. En liten jente, kanskje 7-8 år gammel og stum, har blitt etterlatt etter evakueringen. Det er allerede for sent å sende henne til familien.

Sammen må de to reise over isødet for å nå fram til en annen stasjon med en antenne som kan nå mannskapet om bord på romskipet. Det blir en farlig ferd som ikke uventet utfordrer og utvikler hovedrollene. Og det hjelper også på troverdigheten at snøstormen de to må kjempe seg igjennom faktisk er ekte. Clooney og mannskapet gikk ut i en ekte storm for å få denne scenen på film.

Iris (Caoilinn Springall) og Augustine (George Clooney)

Isolasjon og kommunikasjon

The Midnight Sky er basert på Lily Brooks-Daltons bok Good Morning, Midnight. Dette er ikke første gang vi har sett George Clooney i science fiction, og det er tydelig at han har hentet inspirasjon fra noen av de tidligere filmene han har spilt i, slik som Steven Soderberghs Solaris (2002) og Alfonso Cuarons Gravity (2013).

Til tross for et par forutsigbare scener, imponerer The Midnight Sky. I tillegg til George Clooney, møter vi Felicity Jones som den gravide astronauten Sully. Unge Caoilinn Springall spiller den stumme jenta Iris, og jeg tviler på at dette er det siste vi ser av henne i filmer. I tillegg møter vi David Oyelowo, Tiffany Boone, Demián Sanchez og Kyle Chandler som mannskapet på romskipet Aether.

Dette er en historie om isolasjon og medmenneskelighet. Augustine sitter isolert på sin forskningsstasjon, med vind, kulde og verdens ende ulende utenfor vinduet. Mannskapet på romskipet Aether er isolert, uvitende om at det er ingen verden å komme hjem til. Kommunikasjonen mellom dem, samt flashbacks, er det som driver historien og bygger rollene. Det er mysterier her også. Hva som har skjedd med planeten vår blir ikke tydeliggjort, selv om ødeleggelsene sett fra verdensrommet gir frysninger.

Sully (Felicity Jones)

Imponerende spesialeffekter

Store spesialeffekter er kanskje ikke det første vi tenker på når vi hører navnet George Clooney. Men i The Midnight Sky står effektene på lik linje med store Hollywood-produksjoner. Fra det enorme snødekkede Arktis til verdensrommet og romskipet Aether. Alt ser fantastisk ut. Ikke så rart egentlig, med et budsjett på rundt 100 millioner dollar.

Men dette er realistisk science fiction. Det er noen intense spenningsscener, men samtidig føles det ikke så veldig «Hollywood». Her er det ingen store eksplosjoner eller skuddvekslinger. I stedet får vi tankevekkende og ofte trist science fiction. Det hele går i et svært rolig tempo.

 

The Midnight Sky er en film jeg sent vil glemme. Dersom du liker tankevekkende og rørende science fiction, vil jeg anbefale denne på det sterkeste. Den kommer på de kinoene som holder dørene åpne 11. desember, og på Netflix 23. desember.

 

 

Delta i diskusjonen