Cinema har igjen vært på Thessaloniki internasjonale filmfestival – men denne gangen hjemmefra, siden festivalen ble arrangert digitalt. Her gir vi en gjennomgang av noen sentrale prisvinnere og utvalgte høydepunkter fra årets program.

I flere år har Cinema vært tilstede på Thessaloniki International Film Festival, som er Hellas’ største filmfestival. Dette er ikke minst en viktig festival for film fra Balkan-regionen, men her kan man også se en mengde film fra verden for øvrig – både i den internasjonale hovedkonkurransen og Open Horizons-seksjonen med fokus på nyskapende, uavhengig film, samt diverse spesialvisninger og andre filmprogrammer.

2020 har som kjent vært preget av koronapandemien, og den 61. utgaven av festivalen ble derfor arrangert digitalt, med hele 177 filmer på programmet. Og Cinema var igjen på plass, om enn i stua hjemmefra, under de ti festivaldagene i november.

Hyllest til Anja Breien

Tradisjonen tro viet festivalen ekstra oppmerksomhet til et par utvalgte filmskapere i egne «tributes». I år var en av disse den norske filmskaperen Anja Breien, som ble presentert i et retrospektivt program bestående av åtte filmer – fra langfilmdebuten Voldtekt (1971) til dokumentaren Jezidi (2009).

Til tross for at den samme administrasjonen arrangerer en egen årlig dokumentarfestival i mars, viste denne utgaven av Thessaloniki internasjonale filmfestival også et eget program bestående av et knippe nye dokumentarer, som inkluderte de norske filmene Gunda og Kunstneren og tyven.

Kunstneren og tyven ble vist på årets digitale utgavr av filmfestivalen Thessalonki.

Tromsø-aktuell åpningsfilm

Årets åpningsfilm var The Whaler Boy, en russisk/polsk/belgisk samproduksjon regissert av langfilmdebutant Phillipp Yuryev. Denne spillefilmen handler om en femten år gammel gutt fra en hvalfangerlandsby lengst øst i Russland som forelsker seg i en jente på en sex-chatteside på nettet, og som ønsker å komme seg til hennes hjemland USA via Alaska. The Whaler Boy er en bittersøt og forførende film, med en lun «off beat»-humor som kan føre tankene til Jim Jarmusch. Filmen skal også vises på Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar, som etter planen skal arrangeres både på kino og digitalt, og anbefales å få med seg der.

Vinneren av festivalens gjeveste pris, Golden Alexander «Theo Angelopoulos» for beste film i det internasjonale konkurranseprogrammet, var den meksikanske spillefilmen Identifying Features av Fernanda Valadez. Filmen ble nylig vist på den strømmede utgaven av Film fra Sør-festivalen her hjemme, og forteller om en kvinne som begir seg ut på en reise for å finne sin forsvunne sønn. En stillferdig og særegen debutfilm med innslag av magisk realisme som omhandler de mange forsvinningene i det voldsherjede landet, men også utfordringene knyttet til migrasjon over grensen til USA.

Den meksikanske spillefilmen Identifying Features av Fernanda Valadez stakk av med hovedprisen.

Greske høydepunkter

Den samme hovedjuryens spesialpris Silver Alexander gikk til den greske filmen Digger, regissert av Georgis Grigorakis, som også vant hele fire andre priser på festivalen. Digger er et dempet drama med ekko fra westernsjangeren, og forteller om en standhaftig, eldre bonde som motsetter seg å selge eiendommen sin – og hans gjenforening med sin nå voksne sønn. En annen gresk film som utmerket seg var Sonia Liza Kentermans elegante og sjarmerende dramakomedie Tailor, som handler om en skredder av herrekonfeksjon som ser seg nødt til å tilpasse seg nye økonomiske realiteter. Denne filmen ble belønnet med den internasjonale filmkritikerprisen (FIPRESCI-juryens pris) for beste greske film, i tillegg til to andre priser.

Min favoritt blant de greske filmene var imidlertid Christos Nikous langfilmdebut Apples. Nikou har blant annet vært regiassistent på Yorgos Lanthimos’ Dogtooth (2009), filmen som markerte startskuddet på bølgen av greske filmer som gjerne omtales som «Greek weird wave». Med sin smått surrealistiske skildring av en slags pandemi hvor folk plutselig rammes av hukommelsestap føyer filmen seg inn i denne «rare» bølgen, samtidig som filmen føles svært aktuell i disse pandemitider. Aris Servetalis spiller hovedkarakteren som går gjennom helsemyndighetenes program for å mestre tilværelsen uten minner, og ble velfortjent belønnet med festivalens pris for beste mannlige skuespiller. Apples er en melankolsk, stilsikker og original film, som forhåpentligvis blir å se på norske kinoer i løpet av 2021.

Hovedjuryens spesialpris «Bronze Alexander» for beste regi gikk til Frederik Louis Hviid og Anders Ølholm for den danske spillefilmen Shorta, som får norske kinopremiere i slutten av januar (og ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i oktober). Dette er en samfunnsaktuell thriller om brutalitet og moralske overtramp fra politiet, og om sinne og opptøyer blant unge med innvandrerbakgrunn i en fiktiv forstad til København. Filmen vant også FIPRESCI-prisen for beste film i det internasjonale konkurranseprogrammet.

Den danske spillefilmen Shorta, som får norske kinopremiere i slutten av januar, fikk juryens spesialpris for beste regi.

Åpne horisonter

I sideseksjonen Open Horizons deltok svenske Amanda Kernells sterke drama Charter med Ane Dahl Torp i hovedrollen – en rolle hun nylig var nominert til European Film Award for, i tillegg til at filmen var Sveriges kandidat til Nordisk råds filmpris. I samme program vistes også And Tomorrow the Entire World, som i likhet med The Whaler Boy blir å se på filmfestivalen i Tromsø i januar. Denne tyske Oscar-kandidaten skildrer en gruppe venstreradikale aktivister i stadig mer brutal kamp mot nynazistiske grupper, og er en engasjerende og velfortalt dramathriller om hvor langt man bør gå for saker man brenner for.

Open Horizons-seksjonen inkluderte dessuten den amerikanske filmen Funny Face, regissert av Tim Sutton. Filmen, som ikke bør forveksles med den gamle klassikeren med Audrey Hepburn og Fred Astaire, handler om en frustrert ung mann i New York som ikler seg en smilende maske, og hans møte med en yngre, niqabkledd jente. Den maskerte mannlige hovedkarakteren spilles av Cosmo Jarvis, som spilte mot Florence Pugh i den britiske filmen Lady Macbeth fra 2016 (en av undertegnedes tidligere Thessaloniki-favoritter), mens Jonny Lee Miller fra Trainspotting dukker opp som hans jappete, utpekte fiende. Dette er en stemningsfull og forfriskende annerledes indiefilm, som muligens er slik man kunne se for seg at The Joker ville blitt om Harmony Korine stod for manus og regi. Med andre ord en varm anbefaling herfra.

Den 61. utgaven av Thessaloniki International Film Festival ble arrangert digitalt 5.-15. november 2020.

Om forfatter

Aleksander Huser har en mastergrad i medievitenskap med fokus på filmdramaturgi fra Universitet i Oslo og Writer/Director Diploma fra London Film Academy. Skriver fast for Rushprint og Ny Tid/Modern Times Review i tillegg til Cinema.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen