TV- og mediesamarbeidet mellom de nordiske allmennkringkasterne står midt i en gullalder. Nå vokser samarbeidet ytterligere. 200 nye serier er allerede satt i produksjon.
I løpet av de siste par årene har de nordiske allmennkringkasterne som NRK, YLE, SVT, RUV og DR blitt utfordret av de internasjonale strømmegigantene. Svaret et et tettere nordisk samarbeid og dermed større budsjetter.
Ta fem og betal for én
Enkelt sagt er dette prinsippet i Nordvision-samarbeidet, som etter 61 år kan se tilbake på det nest beste året i sin historie. I året som gikk samproduserte de fem samarbeidspartnerne hele 77 TV-serier, hovedsakelig drama og dokumentarer, og 2207 episoder, til tross for koronapandemiens herjinger.
Også antallet gratisutvekslede programmer steg noe i 2020 sammenlignet med året før, selv om antallet er litt lavere enn foregående år.
«Hvis man skal snakke om en kongedisiplin innen det nordiske TV- og mediesamarbeidet, er det nok samproduksjonene. Det er her samarbeidspartnerne ofte må stille med store summer for å medfinansiere de andres produksjoner», sier Nordvisions generalsekretær Henrik Hartmann.
«Med et så omfattende samarbeid kan vi konstatere at 2020 ikke ble det kriseåret man kunne frykte for det nordiske TV-samarbeidet. Faktisk nesten tvert imot», sier styreleder i Nordvision og mediedirektør i NRK, Øyvind Lund.
200 TV-serier er satt i produksjon
Allerede ved inngangen til 2021 er ytterligere 200 nordiske drama- og dokumentarserier satt i produksjon for visning i 2021 og 2022 – til tross for pandemien.
I mellomtiden kan seerne i alle de fem Nordvision-landene glede seg over de nyeste dramaseriene, som NRKs storsatsing Atlantic Crossing om kronprinsesse Märthas dramatiske flukt til USA under 2. verdenskrig. Samtidig viser DR, NRK, SVT, Yle og RUV for øyeblikket SVTs politidramaserie Den tynne blå linjen om hverdagen for en gruppe politibetjenter i Malmö.
For tre år siden inngikk samarbeidspartnerne den såkalte Nordic 12-avtalen, som innebærer at man til sammen skal produsere minst 12 voksendramaproduksjoner hvert år. Disse kan deretter vises fritt av de fem allmennkringkasterne, lineært eller via strømming, i et år.
Mer barnedrama på vei
Nå går barneproduksjonene i de voksnes fotspor med en avtale om til sammen 14 årlige TV-produksjoner. Nordisk barne-TV er allerede kjent og anerkjent for serier som Pippi Langstrømpe, Mummidalen og Emil i Lønneberget.
Samarbeidet er et motsvar til de store, globale strømmetjenestene, som i motsetning til samarbeidspartnerne ikke er lokalbaserte. Sjefen for DRs barnekanaler Ultra og Ramasjang, Morten Skov Hansen, ser den lokale tilknytningen som et trumfkort.
«Vi har et tydelig slektskap og et verdisett om den gode barndommen, og vi tør å ta opp temaer som kan være vanskelige», sier han i Nordvisions årsberetning.
Etter en norsk «wake up call» i 2015, satses det også stort på innhold for ungdom.
«Med NRKs Skam så vi i hele Norden at vi kan nå en målgruppe som vi egentlig hadde gitt opp å nå med innholdsproduksjonen vår», sier Sanne Övermark til Nordvisions årsberetning. Hun er ungdomsdramaprodusent for den uhyre populære SVT-serien Eagles, som har både sesong 3 og 4 i produksjon. I året som kommer er det satt av ekstra midler til å utvikle nye ideer til nettopp denne gruppen.
Drama for barn, unge og voksne er, i tillegg til dokumentarer, de største samarbeidsområdene i Nordvision-samarbeidet. Også her kommer utfordringen fra de store og økonomisk sterke strømmetjenestene på banen.
Et eksempel er SVTs historiske dokumentar Stockholms blodbad, som vekker til live det blodige maktspillet med ambisiøse crowd-simuleringer og dramatiseringer på Hollywood-nivå.