Du logger deg inn på en ny strømmetjeneste. En strømmetjeneste ikke bare med serier, men også filmer. Her, blant gamle komedier, utslitte sitcoms og actionfilmene bare faren din likte, tvinger den seg inn i kampen om publikums gunst. Du klikker deg nå gjennom et nytt hav av filmer og serier som vil fylle opp atter en liste du aldri vil få tid til få sett ferdig. Du har nettopp logget deg på… Paramount+.

Ok, for å være litt seriøs her, så byr Paramounts nye strømmetjeneste på hauger av god underholdning. Men det må være lov til å si det mange nå tenker: det er i ferd med å bli for mange strømmetjenester. Var det ikke noen som sa en gang at strømmetjenestene ville la deg ha alt du ville se på ett sted?

En ny versjon…

Uansett, en av seriene på denne nye strømmetjenesten, Paramount+, er The Twilight Zone. Og noen tenker kanskje nå at det hadde vært greit for Paramound å være litt mer oppdaterte og nyskapende. Denne serien, som mange anser å være en klassiker innen mysterie- og science fiction-sjangeren, rullet over amerikanske tv-skjermer mellom 1959 og 1964, med hele fem sesonger.

Så gikk det slik som det ofte gjør med gamle klassikere: noen mente at det ville være en god idé med en ny versjon, eller en såkalt reboot. Og denne gangen var det produsent, skuespiller og mesterregissør Jordan Peele som står for mye av æren.

…med Jordan Peele

Du har sikkert sett, eller i alle fall hørt om noen av Jordan Peeles filmer. Get Out fra 2017 er et mesterverk innen psykologisk grøss som hinter til kosmisk horror à la HP Lovecraft. Og Us fra 2019 er kanskje min egen favoritt fra det Peele har regissert eller produsert. For å ikke glemme Oscar-statuetten han fikk for sitt manus til Spike Lees BlacKKKlansman. Det er utrolig å tenke at mannen har bakgrunn i komedier, sketsjer og Mad TV når han leverer noe av det mest iskalde innen grøssersjangeren.

Men nå skal jeg prøve å få meg tilbake på sporet her. Det var  The Twilight Zone vi skulle snakke om, og sant nok, i 2019 gikk første episode av denne nye versjonen på amerikanske skjermer. Den fikk to sesonger før den ble kansellert.

Frittstående episoder

For de som ikke kjenner konseptet, så er The Twilight Zone en serie med frittstående historier, gjerne om overnaturlige hendelser, science fiction, romvesener og lignende. Hver episode står uavhengig fra de andre, så det er ikke så nøye hvilken rekkefølge du ser dem i. I starten av hver møter vi «Fortelleren», som introduserer kveldens episode og farene rollene blir stilt opp mot. Denne mystiske skikkelsen dukker gjerne opp på de merkeligste steder, usett av episodens rollefigurer. I nye The Twilight Zone blir han spilt av Jordan Peele.

Om du synes det høres ut som Netflix-serien Black Mirror, så er ikke det helt tilfeldig. Jeg har ikke sett alle episodene i de to sesongene jeg har fått tilgang til, men plukket ut noen tilfeldige. Og som med alle slike antologi-serier, så blir det ofte veldig varierende kvalitet.

Varierende kvalitet

I episoden The Comedian møtte jeg den mislykkede komikeren som plutselig fikk evnen til å fjerne folk han slang vitser om fra virkeligheten. Og i A Traveler (jepp, med én l i dette tilfellet), kanskje min favoritt fra episodene jeg valgte ut, ble jeg med på julefeiring på en politistasjon i Alaska, der det plutselig dukker opp en mystisk fremmed… inne i en løst fengselcelle. I Six Degrees of Freedom møtte jeg astronauter på vei til planeten Mars, og undret meg over professor Robin Hansons «The Great Filter»-teori. En glede for meg som science fiction-nerd, hadde bare resten av episoden vært like interessant.

Den originale The Twilight Zone var nyskapende i sin tid. Serieskaperne våget å stille kritiske spørsmål og legge frem dilemmaer om tiden vi levde i. The Twilight Zone var en viktig inspirasjon for en rekke andre serier i tiårene som kom. 90-tallets X-Files og seier som Black Mirror, Fringe og lignende, hadde ikke vært de samme, eller kanskje ikke eksistert i det hele tatt, hadde det ikke vært for den originale The Twilight Zone.

Ikke veldig original

Og dette skaper problemer for serien. Selv om nye The Twilight Zone fremdeles stiller interessante spørsmål og dilemmaer (noen ganger for de spesielt interesserte, vel å merke), har vi sett alt før. I både A Traveler og The Comedian ventet jeg nesten at agentene Mulder og Scully fra X-Files skulle storme inn døren. Og Six Degrees of Freedom kunne gjerne ha vært en Black Mirror– eller generisk science fiction-episode. Det er lett å tro, spesielt om du ikke har sett den originale serien, at nye The Twilight Zone er inspirert av disse andre seriene.  

Men er den noe bra da, denne nye serien? Eller er det mest for de som digger den originale? Som jeg nevnte, med slike antologi-serier, er det veldig varierende. Jeg var fan av X-Files i sin tid, og en av mine favorittserier i sjangeren var Fringe (2008-2013). Det gjorde at jeg raskt likte episode A Traveler, der jeg spesielt likte Steven Yeuns (som du kanskje husker fra The Walking Dead før den serien sporet av). Men du liker kanskje noe annet, og så lenge du er åpen for mysterier, science fiction og det overnaturlige, så vil du nok finne en og annen episode du liker her.

Helt greit, helt OK

Men flere av de andre episodene ble litt trege, lite troverdige og manglet interessante premisser og/eller roller. Slik som den med astronautene, der mye av mysteriet går ut på å vite om de faktisk er på i verdensrommet, eller om det er en simulasjon. Det hadde ikke vært så vanskelig å finne ut, egentlg…

Dette er absolutt en serie å få med seg om du er fan av den originale The Twilight Zone. Jordan Peele er en fantastisk Forteller. Men samtidig følte jeg at denne nye serien kanskje ikke er så original og tankevekkende som den forsøker å være, samtidig som flere av episodene føles litt tannløse.

Det gjør denne 3’eren sterk, men det holder ikke til en 4’er.

The Twilight Zone er helt OK, men ikke så mye mer. Serien kan du se på strømmetjenesten Paramount+.