Vi er i Japan på 1920-tallet. Et tog farer gjennom natten. Om bord er det stille, med sovende passasjerer og en enslig konduktør som går gjennom vognene for å stemple billetter. Men noen passasjerer skiller seg ut: demonjegerne Tanjirō, Zenitsu og, bak sin villsvinmaske, Inosuke. De er her for å møte ildmesteren Rengoku, og for å drepe demonene som skjuler seg om bord.

Demon Slayer: Mugen Train er en direkte oppfølger til den veldig populære anime-serien Demon Slayer: Kimetsu no Yaiba, som igjen er basert på mangaen av samme navn. Demon Slayer: Mugen Train er intet mindre enn Japans mestselgende film noensinne.

Dyster og vakker

Vi befinner oss altså i Japans Taishō-periode, og følger en organisasjon med profesjonelle demonjegere i deres kamp mot en gruppe voldsomt mektige (og onde!) demoner. Filmens handling utspiller seg på et tog, der demonjegerne må kjempe mot en listig demon som allerede har drept mange av de andre demonjegerne i som ble sendt hit.

Det bygges opp mørk og dyster stemning når det går opp for demonjegerne at mer og mer av toget blir tatt over av demonen som står på taket og manipulerer passasjerenes drømmer. Vi blir også tatt med inn i noen emosjonelt sterke drømmesekvenser som virkelig utforsker demonjegernes fortid, traumer og dypeste ønsker.

Dette er en film med dype rolleskildringer og god humor som får meg til å få lyst til å se anime-serien den er basert på.

Intens og voldsom anime-action!

Men denne stemningen kan selvfølgelig ikke vare, for når demonene viser seg, kommer katana‘ene fram. Og da skifter Demon Slayer: Mugen Train over til fullblåst anime-action med sverd, blod, magi, torden, ild og vann om hverandre.

Som spillefilm står ikke Demon Slayer: Mugen Train på egne ben, men fungerer mer som en bro mellom den første og den neste sesongen. Dette gjør det vanskelig å følge med for de som ikke har sett serien. Heldigvis er min sønn anime-entusiast og spesielt fan av Demon Slayer, så han sendte meg en Youtube-oppsummering av serien før jeg så filmen. Det gjorde handlingen forståelig nok til at jeg virkelig kunne sette pris på den.

Demon Slayer: Mugen Train er en film med dype rolleskildringer og god humor som får meg til å få lyst til å se anime-serien den er oppfølger av. Jeg likte spesielt den tydeligvis smågale Inosuke ikledd villsvinmaske og en tilsvarende måte å løse problemer på. Og jeg er glad for at jeg på forhånd fikk vite hvorfor Tanjirō bærer rundt på en boks med en liten jente inni; en jente som riktignok har klør og kan mane frem ild. Ja, jeg må nok se denne serien!

Men jeg falt kanskje litt av mot slutten av filmen. Uten å røpe for mye, så dukker det opp en skikkelse, og det føles veldig plutselig. Om jeg hadde sett serien i sin helhet er det mulig denne delen ville gitt mer mening.

Fantastisk animasjon

Men jeg vil sette av noen ord her til animasjonen i filmen. Nå har jeg riktignok ikke sett serien, så jeg vet ikke om det er like bra der, men Demon Slayer: Mugen Train gjorde meg helt målløs. Animasjonen er rett og slett fantastisk, og sannsynligvis det beste jeg har sett av anime. Her blandes tradisjonell anime med dataanimasjon på en måte som skaper stemning og omgivelser det er lett å bli dratt inn i. Om dette er det anime kan by på nå om dagen, skal jeg absolutt følge mer med på sjangeren!

Demon Slayer: Mugen Train er en gave til anime-fans og spesielt fans av serien filmen bygger på.

Den har premiere på kino 4. juni.