Har du noen gang vært skikkelig trøtt? Jeg mener, så trøtt at du rett og slett ikke klarer å holde deg våken samme hva du holder på med? Du vil bare legge deg ned for å sove. Men hva om du ikke kan? Noe med hjernen din gjør at du aldri vil kunne sove, samme hvor trøtt du er?

Det er nesten litt ironisk hvor søvnig man blir av den nye Netflix-filmen Awake. Filmen, som går for å være en spennings- og katastrofe-film, klarer rett og slett ikke å skape følelsen av hverken spenning eller katastrofe. I tillegg er det langt mellom de originale ideene i Awake, og det kan virke som om filmskaperne har valgt å låne det meste av innholdet fra langt bedre filmer slik som blant annet Children of Men, 28 Days Later og The Mist.

Søvn som mangelvare

Handlingen går litt slik: Jill (spilt av Gina Rodriguez) har det ikke lett. Da hun kom tilbake fra krigen, var det pillene som gjorde livet mulig å leve. Hun mistet raskt omsorgsretten for sin datter Matilda (Adriana Greenblatt). Nå tjener hun litt ekstra penger på å selge avhengighetsdannende piller til kriminelle.

Men så skjer det plutselig noe uventet. Et stort lysglimt stanser all elektronikk, og påvirker folk på en måte som gjør det umulig for dem å sove. Vi blir fortalt at man enten er «av» eller «på». Våken eller død. Og vi blir minnet på hvordan et helt samfunn ned søvnmangel vil gå i oppløsning.

Så alle er våkne, og blir sprøere og sprøere. Utenom Matilda, som av en eller annen mystisk grunn kan sove. Og nå vil alle ha tak i henne!

Ujevn og pinlig

Dette kunne i og for seg være et interessant premiss, men Awake makter ikke å vise oss en eneste original scene. Så og si alt er hentet fra bedre filmer. Her har vi scener fra anarkiet som oppstår når samfunnet går i oppløsning. Her er flukten fra gale gjenger. Her har vi den fanatiske kirkemenigheten som vil ofre Matilda til Gud for tilgivelse.

Awake har også en del scener som ikke ser ut til å henge riktig sammen. Takten i filmen virker ofte ujevn, og det er noen underlige beslutninger gjort i klippen av filmen som gjør det vanskelig å henge med. Kanskje regissør Mark Raso har forsøkt å gi oss en følelse forvirring som kommer med søvnmangel? Men den eneste effekten det hadde på meg var at jeg mistet mer og mer av interessen for hva filmen faktisk prøvde å fortelle.

Det er også et tydelig religiøst tema i Awake. Jeg vil ikke røpe mer enn nødvendig av handlingen, men oppstandelsen, dåp, frelse og tilgivelse spiller viktige roller. Filmen blir nesten forkynnende til tider, noe som opplevdes som både upassende og pinlig.

Godt (nok) skuespill

Men det skal sies at Awake har noen gode skuespillerprestasjoner. Gina Rodriguez er ganske overbevisende som en beskyttende mor som mister mer og mer grepet på virkeligheten etter hver natt uten søvn. Og Adriana Greenblatt, som jeg sist så i fantastiske In the Heights og Love & Monsters, og som spilte Gamora som liten jente i Avengers: Infinity War, er god i rollen som jenta som kan sove.

I tillegg ser vi Lucius Hoyos som Matildas bror Noah, Barry Pepper i en liten men god rolle som eks-narkoman prest, og Jennifer Jason Leigh som… vel, jeg husker helt ærlig ikke hvem hun skulle forestille.

Men dette er dessverre ikke nok til å redde Awake fra middelmådighet og forglemmesle. Man skulle tro at en film som dette skulle kunne skape nok spenning og holde seeren på kanten av setet, eller i det minste våken. I stedet gir Awake oss en uoriginal, nedstemt og søvndyssende historie om katastrofal søvnmangel.

Awake har premiere på Netflix 9. juni.