HBO: «NYC Epicenters 9/11 → 2021 ½» – Spike Lee om pandemi, rasisme, politivold og terrorangrep

4

Den nye dokumentarserien NYC Epicenters 9/11 → 2021 ½ er et svært interessant samarbeid mellom HBO og New York-regissør Spike Lee som lanseres i forbindelse med 20 års markeringen av terrorangrepet i New York 11. september 2001.

Lee dokumenterer hvordan innbyggerne i New York gjennom 20 år har befunnet seg i episenteret av terrorangrep, rasisme, politivold og pandemien. Den oppsummerer på en måte alt som er galt i USA og New York, sett gjennom Spike Lees briller. Samtidig har den fokus på hvordan innbyggernes utholdenhet og unike samhold har ført til rettferdighet i New York. Serien består av fire episoder med varighet på nærmere to timer hver.

Et pasjonsprosjekt

Spike Lee er en person som brenner for New York og på svært passende vis har han brukt tiden under pandemien på å lage serien. Han gjennomfører selv de 200 intervjuene i dokumentarprosjektet, eller vitnesbyrd som han selv kaller det, og det er tydelig at dette er et pasjonsprosjekt for ham. De eneste som takket nei var av forståelige grunner byens politifolk. Hans politiske ståsted og meninger kommer godt frem. Hans smittsomme interesse og glede fører dessuten til uventede morsomheter til tross for dystert innhold. Lee byr på en leken humor i all sorgen. Hans engasjement og tilstedeværelse gjør at intervjuene blir noe mer enn bare «talking heads».

I starten føles den uforutsigbare og stadige hoppingen frem og tilbake mellom tema som kaotisk. De to første episodene føles nesten til å være bygget på innfallsmetoden uten noen struktur. I det ene øyeblikket diskuteres pandemien, deretter hopper han til Black Lives Matter for så å se nærmere på politisk korrupsjon. For så igjen gå tilbake til pandemien. Denne mindre strømlinjede formen er svært uvant, men etter hvert blir det faktisk en forfriskende og interessant måte å presentere temaene på.

Pandemien

Første episode har søkelys på pandemien i New York og er en hyllest til helsearbeidere og de som jobber med den pågående krisen i verdens travleste nødetat. Lee gjør en interessant kobling til hvordan alle sportssendinger under pandemien var borte fra TV-programmet og hvordan dette ga et større rom og fokus på George Floyd-saken, rasisme og politivold. Videre kan man dermed se at interessen økte for Black Lives Matter-bevegelsen.

Eksperter, leger, skuespillere, musikere og politikere kommenterer hvordan viruset spredde seg i New York. Folk med samme bakgrunn som Lee, fra samme nettverk, venner og kollegaer i bransjen ytrer seg. Supplert med nyhetsklipp og nyhetsvarsel om stadige stigende dødstall. Den er til tider rørende med enkeltskjebner fra de som har mistet sine kjære. Den ser også på de store sosiale problemene med stengte skoler, kritiske utfordringer for de eldre og de med helseproblemer samt store utfordringer for de ung.

Antagonistene

Lee angriper New York-guvernør Andrew Cuomo i første episode, som sammen med president Agent Orange og hans hatefulle retorikk i valgkampanjen, er seriens antagonist. Donald Trumps illustreres også med sin hatefulle retorikk om Kina og viruset med påfølgende negativ situasjon for kineserne i New York. Den store immigrasjonsstrømmen fra Sør-Amerika, hvor barn blir skilt fra sine foreldre i et politisk spill, blir også behandlet.

Tematisk henger episode 1 og 2 tett sammen. Det fortsetter med pandemien og afroamerikaneres rettigheter. Regissør Spike Lee bruker seg selv stadig mer aktivt, enten som intervjuobjekt eller som en bro fra egen filmografi til dagens virkelighet. En av montasjene klipper sammen drapet på karakteren Radio Raheem i Do the Right Thing (1989) med pågripelse av virkelighetens George Floyd og Eric Garner med påfølgende dødsfall. Med skremmende likheter. På samme måte brukes hendelsen i Charlottesville koblet sammen med sin egen film BlackKklansman (2018) for å vise et problem som ikke har forsvunnet under Trump, men som har blitt forsterket. Epidemiolog Ian Lipkin kommer inn som et interessant pust. Han fungerte som rådgiver til Contagion (2011) og kommer både med interessante anekdoter fra filmen og til virkelighetens epidemi.

Terrorangrepet

Tredje episode er i helhet viet til terrorangrepet 11. september 2001. Denne er langt mer strukturert der den fokuserer på kun et tema. Den begynner med en høyst interessant og imponerende dokumentasjon av hvordan bygningene ble reist. Det er et verdig tilbakeblikk og en hyllest til de som jobbet i nødetatene denne dagen. Det er et spenn fra heltehistorier til vanlig folks opplevelser av hendelsen. Vi får vitnemål om de som overlevde og de som mistet sine kjære. De som jobbet i frontlinjen og en tidligere ukjent historie om båtpersonell som evakuerte flyktede fra Manhattan. Gjennom serien forteller de intervjuede om pandemien, politivold og rasisme også om terrorangrepet i denne episoden. Det er laget på Spike Lees lekne og fiffige vis samtidig som det er laget med verdighet. Det er først og fremt svært interessant.

Man kan se episoden om 11. september som et frittstående dokument på hendelsen. Men de med interesse for Spike Lees filmografi bør se alle episodene. 600.000 amerikanere er ikke lenger her grunnet pandemien. Seriens slående og ironiske punchline er at flere amerikanere har dødd av Covid-19 enn amerikanere som døde i andre verdenskrig, Koreakrigen, Vietnam, Irak og Afghanistan tilsammen. Fjerde og siste episode kommer 11. september.

Les også Spike Lee tvunget til å endre serie om 11. september – CINEMA