Missing (2023) er en film som gikk de fleste hus forbi, men til å være en ungdomsthriller har den en særegen form som likevel gjør den interessant.

Det som er en tilsynelatende enkel ungdomsthriller viser seg å være en frenetisk berg-og-dalbane-thriller full av mysterier og overraskende mange vendinger. Gimmiken er at alt foregår fra hovedpersonens perspektiv og sett gjennom hennes skjermer. Mesterhjernen bak er produsent Timur Bekmambetov som har produsert lignende filmer som Searching (2018) og Unfriended (2014).

18 år gamle June (Storm Reid) bor sammen med sin mor Grace (Nia Long) etter at faren gikk bort. Mens moren skal reise på ferie med sin nye kjæreste skal datteren være hjemme alene. Mot sin mors vilje har June en hjemme alene fest som eskalerer. Da hun skal plukke opp moren på flyplassen dukker hun aldri opp. Hun har sporløst forsvunnet og nervøst starter June prosessen med å ringe hotell og ambassade for å få svar og hjelp. Ved hjelp av internett prøver hun å finne sin mor før det er for sent, men dess dypere hun graver, dess flere spørsmål dukker opp.

Screenlife

Filmer av denne typen har fått merkelappen «screenlife». Alt publikum ser og opplever er noe som foregår og vises på ulike skjermer som dataskjerm, mobilskjerm, smartklokke og lignende. Vi ser det som hovedpersonen skriver eller søker etter på nettleseren. Det er videoer som blir sett, overvåkningskamera med bilde på datamaskin eller chat via webkamera, facetime eller som meldinger på mobiltelefonen. Full navigering oppnås for eksempel ved å bruke google translate for å oversette spansk på telefonen.

Alt illuderer dagliglivet til en usedvanlig ressurssterk og datakyndig tenåring. Det er internettets barndomsthriller The Net (1995) bare oppgradert til en ny generasjon. Innovasjonen er dog intet nytt, vi har sett det i grøssere som Open Windows (2014) og Host (2020). Og for øvrig kan «screenlife» på en måte sees på som en parallell til og videreføring av found footage.

Innfløkt mysterium

Det som tilsynelatende begynner som en middels interessant ungdomsthriller, utarter seg halvveis i filmen til et langt mer intrikat og spennende historie. Det blir et innfløkt mysterium om en datter som skal lære mer om seg selv, om sin mor og ting hun ikke kunne begripe. Det er en popcorn-thriller for unge mennesker, men har samtidig nok spenning til også holde på interessen hos et mer sjangerbevandret publikum.

Les også: «Host» – Pandemiskrekk som treffer en nerve – CINEMA

Kunne samme historie blitt fortalt uten å gjøre alt via dataskjermen? Ja, i en viss grad minner det om tempo og utvikling i Kiefer Sutherlands TV-serie 24 fra 2001 og den kunne slik ha blitt fortalt på ordinært vis. Men ved å bruke gimmik med skjermbruk får den en merkelapp og knagg som får den til å skille seg ut og gjør seg interessant. Ungdommelige slaver av skjermer som i tillegg liker å fråtse i true crime-sjangerens svindel, drap og kidnapping biter derfor på kroken.

Supersuksess

Missing kostet 7 millioner dollar å lage og tjente nærmere 50 millioner dollar på verdensbasis. I Norge kom og gikk filmen uten noen stor fanfare på kino og endte kun opp med rundt 2000 besøkende. Hva som gikk galt er vanskelig å si, men den hadde en intetsigende plakat og kom på et tidspunkt med mange andre sterke merkevarer. Med sin form er det nok heller ikke noen typisk film som må sees på kino og slik er nok dette noe som fungerer bedre på skjermen hjemme.

Med pandemiens skjermfokus har Bekmambetov mestret dette fenomenet og har uttalt at han har 50 lignende konsepter på gang. Missing er utgitt på DVD og Blu-ray med et knippe bakomdokumentarer som ser nærmere på hvordan de illuderer skjermbruk og det som er en langt mer omfattende prosess enn hva man skulle tro.