Har jeg ikke sett denne filmen før? Vage minner fra Frank Marshalls film Alive fra 1993 flimret gjennom hodet mitt mens jeg så på Snøsamfunnet, den virkelige historien om et flykrasj i 1972 som fraktet et uruguayansk rugbylag til Chile for en turnering.

NETFLIX FRA 4. JANUAR: Spanias bidrag til Oscar for beste internasjonale spillefilm griper deg fra starten og slipper ikke taket. Bak kameraet er Juan Antonio Bayona, regissøren av tsunamidramaet The Impossible med Naomi Watts i hovedrollen.

45 personer var om bord på det uruguayanske flyvåpens Flight 571 fra Montevideo i Uruguay til Santiago i Chile. Seksten mennesker overlevde ulykken etter å ha tilbrakt 72 dager i en snøkledd del av de argentinske Andesfjellene. Dessverre omkom 29 av passasjerene, enten i krasjet eller kort tid etterpå.

Gripende historie

Regissør J.A. Bayonas versjon av denne opprivende historien kan ha en forgjenger, men dens levende skildring av overlevelsesdramaet griper fortsatt tak i oss. Bayona erstatter amerikanske skuespillere med en spansktalende rollebesetning, noe som gir filmen autentisitet som matcher den frosne verdenen den overbevisende skildrer.

Bayona og hans team gjenskaper skrekken etter krasjet, kaoset som oppstår når flyet kolliderer med et fjell høyt oppe Andesfjellen. Det som begynner som en festlig tur for rugbylaget Old Christians Club, blir et vedvarende mareritt. De igangsettes leteaksjoner, men å finne et flyvrak i det enorme området er håpløst. De ser fly flyr over hodet på dem uten at de oppdages. Etter ti dager innstilles letingen. Håpet begynner å svinne.

Utfordrende moralske valg

«Her har vi bare våre liv. Vi må forsvare dem over alt annet,» er et av nøkkelsitatene fra Snøsamfunnet, og Bayona viker ikke tilbake i sin skildring av hva som måtte til for å overleve en malstrøm av skrekk og svinnende håp. 50 år senere er det fortsatt en utfordring å akseptere valgene de tar.

Karakterene bruker mye av tiden sin på å krype rundt i vraket av det nedstyrtede flyet mens utsiktene til kannibalisme nærmer seg. Valget fører til seriøse diskusjoner om konsekvensene av handlingen. Kan slike ekstreme omstendigheter rettferdiggjøre ekstreme handlinger?

Det værharde miljøet og kampen mot det dominerer karakterutviklingen, selv om Bayona gir nok bakgrunn til noen få av karakterene for å krydre filmen med menneskelighet. Snøsamfunnet fungerer som et nedstrippet overlevelsesepos, men dens moralske spørsmål er like sterke, alarmerende og ekte som de forrevne toppene som fanget dem som overlevde krasjet.