Britisk-indiske Karan Kandhari byr på en særegen og stilsikker debutfilm der absurditet, humor og eksistensiell uro smelter sammen i et fyrverkeri av en film. Radhika Apte briljerer i hovedrollen.
Indiske Sister Midnight er en herlig film som nekter å føye seg etter normene. Regissør og manusforfatter Karan Kandhari fremstår som en særegen filmskaper med en tydelig visjon. Resultatet er en mørk komedie som kombinerer klassisk filmhåndverk med eksperimentelle fortellergrep – alt spunnet rundt en hovedperson i total oppløsning.
Frustrert ekteskap
Uma, spilt med stor fysisk tilstedeværelse av Radhika Apte, lever i et tilbaketrukket og frustrerende arrangert ekteskap – inngått da hun bare var åtte år gammel. Det nygifte paret flytter sammen til Mumbai, inn i en spartansk bolig i et nabolag der alle bor i knøttsmå ettroms leiligheter, knapt store nok til det mest nødvendige. Allerede fra første dag oppstår gnisningene. Uma er både frustrert over ektemannen og tilværelsen som hjemmeværende husmor i en leilighet på størrelse med et bøttekott.

Etter hvert utvikler historien seg til en indre og ytre reise, preget av absurde møter og et gradvis mentalt sammenbrudd. Uma begynner å utvikle dyriske instinkter: først sliter hun med å holde maten nede og blir overfølsom for sollys, før hun til slutt utvikler en tørst etter blod. Hun jakter på fugler og geiter, gjemmer likene i en skuff hjemme – og går etter hvert over til større byttedyr.
Apte balanserer det komiske og det tragiske med imponerende presisjon, og gir filmen en emosjonell kjerne.
Norsk fotograf setter tonen
Bak kamera står den norske filmfotografen Sverre Sørdal, som tidligere har gjort seg bemerket internasjonalt med filmer som Ustyrlig og En helt almindelig familie. I Sister Midnight tilfører Sørdal et distinkt visuelt uttrykk. Kameraet beveger seg lekent og nysgjerrig gjennom filmens mange stemningsskifter, og bidrar sterkt til den uforutsigbare tonen.

Filmklipperen bruker hyppige svarte overganger for å markere tidens gang. Denne rytmen kan virke repetitiv, men underbygger hovedpersonens desorientering og skaper en egen dramaturgisk flyt som skiller filmen fra mer konvensjonelle fortellinger.
Lydsporet er i seg selv en opplevelse: filmskaperen kombinerer bengalsk folkemusikk med Motörhead og amerikanske countryballader fra svunne tider, noe som forsterker filmens merkelige, tidløse stemning.
En herlig filmopplevelse
Sister Midnight er også en fortelling om Mumbai – en by som fremstår som en egen karakter. Om dagen er byen verdens mest folkerike sted, men etter midnatt forvandles den til en spøkelsesby. Kontrasten mellom Uma, som jobber nattskift og vandrer gjennom de øde gatene som om dagen er et komplett sirkus og gir filmen en egen magisk realisme. Sister Midnight gir oss et bilde av Mumbai slik American Gigolo gjorde med Los Angeles eller Taxi Driver med New York.
Filmen krever åpenhet for det absurde, men belønner seeren med en original og særegen opplevelse. Kandhari viser seg som en regissør med teknisk kontroll og kunstnerisk mot, og Radhika Apte gir en av sine mest minneverdige prestasjoner til dags dato.
Med Sister Midnight leverer Kandhari en debut som vitner om en filmskaper som kommer til å sette solide avtrykk i filmverdenen. Dette er en særs lovende start for en ny stemme i internasjonal film.