8, mai er frigjøringsdagen som markerer datoen da de tyske militære styrkene kapitulerte i 1945, og at Norge ble fritt etter fem år med okkupasjon. Denne dagen er en god anledning til å se en film om andre verdenskrig du ikke tidligere har sett, eller gjøre et gjensyn med en av mange sterke filmene fra forutgående år.
I 2025 har det gått 80 år siden den store frigjøringsdagen på det europeiske kontinent, men det lages fremdeles et stort antall filmer hvert år. Noen er fremtidige klassikere, noen er kommersielle actionfilmer og andre er raskt glemt. Her er en guide til 11 filmer om andre verdenskrig som ble lansert i fjor samt informasjon om hvor du kan se dem.
Zone of Interest
Den første filmen på listen hadde kinopremiere i januar 2024, men har allerede føyd seg inn i rekkene blant de beste filmene om krigen.
Hvordan kan man med utgangspunkt i den omfattende dokumentasjonen og tidligere Holocaust-filmer lage noe originalt om emnet? Dette var utfordringen til regissør Jonathan Glazer og produsent James Wilson.
Siden 2014 hadde Glazer jobbet med et Holocaust-prosjekt og han brukte et par år bare på å lese bøker og øyenvitneskildringer samt se dokumentarer om emnet. Han prøvde å forstå det som i utgangspunktet gjorde ham interessert før han begynte å skrive manuset. Under denne prosessen oppdaget han britiske Martin Amis´ bok «The Zone of Interest» fra 2014. Her forsøkte forfatteren å gjengi dagliglivet i det tredje riket med en historie som vekslet mellom tre personer: To nazister, hvor den ene var inspirert av Rudolf Höss, og en jødisk fange. Filmen er laget av det uavhengige produksjonsselskapet A24 i samarbeid med blant annet Polsk filminstitutt og britiske Film4.
I stedet for å kopiere handlingen i romanen, hentet Glazer ut essensen av den og resultatet ble en Holocaust-film fortalt fra et nazistisk perspektiv.
The Zone of Interest (2023) har også en sidehistorie om en 14 år gammel jente som jobber for polsk motstandsbevegelse. Karakteren var basert på en 90 år gammel kvinne Glazer møtte i forbindelse med forarbeidet til filmen og hennes gamle klær og eiendeler fra krigens dager ble brukt av skuespillerinnen. Et hus som lå tett på Auschwitz ble pusset opp slik at det matchet Höss-familiens villa. Hagen ble opparbeidet og plantet et år før innspillingsstart for å at det hele skulle fremstå mest mulig realistisk.
Blu-ray: «The Zone of Interest» – Et øredøvende Holocaust – CINEMA
The Zone of Interest er ingen biografisk film om Höss, men tar for seg en begrenset tidsperiode av Höss sitt virke ved Auschwitz i 1943. Med Jonathan Glazers regi tar The Zone of Interest Holocaust-filmen i en ny retning og til et annet nivå. På uvanlig vis handler filmen om det som skjer på utsiden av Auschwitz og ikke det som skjer på innsiden av leiren. Glazers planer for The Zone of Interest var alltid at det skulle være to filmer. Den ene er filmen du kan se. Den andre er den du kan høre. Det som skjer på den andre siden av muren blir ikke vist visuelt, vi kan kun høre det som skjer gjennom et kompleks lydbilde bestående av rop, skrik og skyting.
Det er en kald film som distanserer seg til det vi ser. Publikum blir en stillestående betrakter gjennom et observerende kamera. Det er nærdokumentarisk med dokumentarfilmens flue på veggen-grep. Ti kameraer var plassert rundt om i kommandantboligen. Noen var skjult, og skuespillerne var ikke alltid klar over når og hvor de ble filmet.
Karakterene fremstilles ikke som monstre, vi ser dem i ordinære situasjoner uten at de gjør noen onde gjerninger. De er en tilsynelatende vanlig familie hvor far leser for barna på sengen og der mor steller hjemme mens far er på jobb. I den idylliske hagens bakgrunn kan vi se skorsteinspipens flammer og røyk stige til værs. Stadig akkompagnert av fjerne rop og skrik. Kamerautsnittet beveger seg aldri inn på selve leirområdet, det forblir alltid på utsiden av muren. Filmen insinuerer og antyder bare hva som foregår på innsiden og publikum må selv skape sine egne bilder basert på det man har sett i andre filmer.
Zone of Interest er utgitt på Blu-ray og kan sees på Filmoteket, SF Anytime og Viaplay.
Wil
Belgiske Wil (2023) fikk premiere på Netflix i januar 2024 og som nederlandsk samproduksjon stiller den velkjente spørsmål om befolkningen samarbeidet, drev motstand eller var passive observatører under okkupasjonen.
Filmen er basert på romanen «Will» av Jeroen Olyslaegers fra 2016. Gjennom Herman Van Goethem, historikeren og direktøren ved Kazerne Dossin-museet i Mechelen, hadde forfatteren kommet over en rapport hvor en politimann beskrev sin egen deltagelse i et raid hvor jøder på voldelig vis ble deportert til konsentrasjonsleirer. Det at politimannen impliserte seg selv i sin egen rapport inspirerte Olyslaegers til å skrive filmens fiksjonshistorie. Boken ble ikke bare en stor suksess i hjemlandet, men den ble også kåret til årets fiksjonsbok av britiske The Times. Filmatiseringen er laget av Tim Mielants som var regissør på tredje sesong av Netflix-serien Peaky Blinders (2016).
Antwerpen 1942. Etter to og en halv ukes rekruttutdanning, tjenestegjør Wil i Antwerpen-politiet. Tjenestemennene fungerer som bindeledd mellom det belgiske folket og den tyske okkupasjonsmakten. Deres formål er kun å observere, ikke intervenere. En kveld blir Wil og hans medrekrutt Lode tilkalt av en tysk feldgendarm som trenger politieskorte. Han skal oppsøke noen som nekter å arbeide, men det viser seg at den tyske soldaten kun er ute etter å svindle til seg penger fra en jødisk familie. Situasjonen kommer ut av kontroll og det ender med at feldgendarmen dør. Okkupasjonsstyrken fører en nådeløs linje og for hver drepte tysk soldat skal en stor gruppe kommunistsympatisører lide. Nå frykter Wil for sitt eget liv, og ved hjelp av sin far, får han assistanse fra den lokale maktskikkelsen Felix Verschaffel, men til en høy pris.
10 filmer om Holocaust: 80 år siden frigjøringen av Auschwitz – CINEMA
Gjennom den tidligere kunstneren Wil introduseres vi til krigen, okkupasjonen og etter hvert den jødiske deportasjonen i Antwerpen. Wil er en ung idealist som sjokkeres av hvordan hans medborgere behandles. Han er beordret til å kun se på at tyskerne mishandler belgierne, men uten intervere. Han klarer derimot ikke å ignorere handlingene og havner midt i en maktkamp mellom politiet, kollaboratører, motstandsbevegelsen og jødene. Etter at en synagoge brennes ned og jøder mishandles, mistenker Lode Wil for å være en kollaboratør.
Da Wil viser Lode stedet hvor han skjuler en jødisk familie, øker hans status hos Lodes søster Yvette som introduserer ham til motstandsfolk. Snart er trioen Wil, Lode og Yvette en egen enhet innad i motstandsbevegelsen Den hvite brigaden. Deres aksjoner hindrer okkupantenes planer, men samtidig roter de seg stadig lengre inn i et vepsebol og nettet snører seg. Sammen med Verschaffel og hans krets av agitatorer kommer byens kommanderende tyske offiser Gregor Schnabel snart på sporet av dem.
Wil er Belgias filmatiske oppgjør med Holocaust og deportasjonen av landets jøder. Det anslås at over 9000, omtrent 65% av Antwerpens jødiske befolkning, ble sendt til konsentrasjonsleirer. Sammenlignet med andre byer i Vest-Europa var dette et høyt antall og historikere mener dette skyldes lokalbefolkningen og myndighetens samarbeid med okkupantene.
Visuelt har Wil en god fargekorrigering der den fremstår som en blek, utvasket og fargeløs skildring av en ugjestmild by. Byens innbyggere er enten preget av intens paranoia eller i kompaniskap med okkupantene føler de endelig at det er deres tid. Det dystre budskapet er at motstand er håpløst og at samarbeid er eneste mulighet for overlevelse. Tyskerne, med antagonist Gregor og hans håndlangere i spissen, presenteres som utspekulerte sadister. Wil ble kinolansert både i Belgia og Nederland, og ble en av de mest suksessfulle filmene fra den nederlandskspråklige delen av Belgia.
Wil kan sees på Netflix.
Når befrielsen kommer
Danmark grenser til Tyskland og flere av de danske krigsfilmene på 2010- og 2020-tallet omhandlet det medmenneskelige forholdet mellom dansker og tyskere.
Når befrielsen kommer (2023) ble satt opp på kino i mars 2024 og omhandler en underfortalt skamplett hvor danskene sviktet i medmenneskelighet under krigens sluttfase. Regissør Anders Walter vant Oscar for kortfilmen Helium i 2014 og fikk mulighet til å spillefilmdebutere med Hollywood-produksjonen I Kill Giants (2017). Til sin andrefilm brukte han tre år på å fordype seg i danskenes mørke kapittel om de tyske flyktningene som ankom Danmark på slutten av 1944.
Evakueringen fra Tyskland omfattet hovedsakelig gamle, kvinner og barn som ble innkvartert på rekvirerte skoler og offentlige bygninger. Siden ble de internert i flere hundre leirer rundt om i Danmark. Handlingen i Når befrielsen kommer utspiller seg ved Ryslinge Højskole, og flere scener ble for autensitet innspilt ved skolen.
Ryslinge høyskole, april 1945. Rektor Jacob (Pilou Asbæk) bor sammen med kone Lis og deres to barn på skolens område. Den røde armé nærmer seg Berlin og motstandskampen har tatt seg opp i Danmark. Da et tysk lager brennes ned blir konsekvensene fatale. Doktor Nielsen, Ryslings eneste lege, blir henrettet. Samtidig får Jakob beskjed om at Danmark må ta imot 200.000 tyske flyktninger og at 200 tyske barn skal interneres på hans skole. De som derimot ankommer skolen er 523 eldre, kvinner og barn. De blir raskt forlatt av Wehrmacht og Jakob står nå ovenfor et stort dilemma. Det er strengt forbudt å ha forbindelse med flyktningene og de danske legene nekter å hjelpe de sivile tyskerne. Jacob har dessuten verken mat eller medisiner til skolens nye beboere.
«Når befrielsen kommer» – krigens moralske dilemma – CINEMA
I nok en dansk film er rollene snudd. Tyskerhatet blant danskene står sterkt, og de som hjelper flyktningene vil bli stemplet som kollaboratører. I landlige Ryslinge hjelper dansker kun andre dansker. Til tross for dette klarer ikke samvittighetsfulle Lis og Jacob å se på at tyske barn dør. Flyktningene lider av difteri, mangel på mat og mange dør. Jakobs dilemma er å vise medlidenhet eller lukke øynene og la tyskerne dø.
Å hjelpe dem er ensbetydende med å hjelpe den tyske krigsmaskinen samt gi skolen et negativt renomme. I øynene til Birk, skolens pianist og sønnen til den drepte legen, er hjelp til tyskerne landsforræderi. I tillegg er han en aktiv motstandsmann og slik har rektorens største trussel blitt en av hans egne.
Det handler om tilgivelse, forsoning, medmenneskelighet, passivitet, forræderi og kollaboratører. Man blir straffet for å hjelpe en tysker i krigstid og det vil få alvorlige konsekvenser når fredstid kommer. Når befrielsen kommer er et neddempet okkupasjonsdrama med fokus på det mellommenneskelige fremfor krigshandlinger. Det er et mørkt kapittel i danske historie, men filmen blir aldri så vågal og dyster som de beste danske filmene.
Den er noe konvensjonell der den ofte går for trygge valg fremfor å utforske det nervepirrende. På et tidspunkt blir Jacobs sønn Søren en mer sentral karakter og filmen tar oppvekstskildringens form og vi får krigen sett fra barnets synsvinkel. Søren er forvirret om hva som er rett og galt. Han får gjennomgå av andre barn og må distansere seg fra sin egen fars valg. Samtidig klarer han ikke å se på at den jevnaldrende tyske jenta Gisela sakte, men sikkert er i ferd med å dø. Filmen ble godt mottatt i hjemlandet hvor den ble sett av over 290.000 på kino.
Når befrielsen kommer er utgitt på Blu-ray og kan sees på SF Anytime, Amazon Prime og Viaplay.
One Life
Da Tyskland i 1938 annekterte den tidligere tyskspråklige regionen Sudetlandet flyktet 10.000 til det ikke-okkuperte Praha.
Mange var tsjekkisk-jødiske familier med barn. Da den 29 år gamle briten Nicholas Winton ble spurt om å hjelpe til reiste han uten betenkeligheter. Filmen One Life (2023) baserer seg på datteren Barbara Wintons bok «If It’s Not Impossible … The Life of Sir Nicholas Winton» fra 2014.
Forfatteren ga filmskaperne lov til å lage en film om sin far på en betingelse: At han ble spilt av Anthony Hopkins. Filmen er todelt der den vekselsvis forteller den nyere rammefortellingen til 79 år gamle Winton, spilt av Hopkins, og den som foregår i krigstid med 29 år gamle Winton (Johnny Flynn). Her hjelper han jødiske barn med å komme seg vekk fra det okkuperte Tsjekkoslovakia før utbruddet av andre verdenskrig. En prolog påpeker at filmen er basert på en sann historie før den forklarer situasjonen med hendelsene i Sudetlandet.
Maidenhead, England 1987. 79 år gamle Nicky (Hopkins) får beskjed om å rydde hjemme idet hans kone Grete reiser for å besøke deres nyfødte barnebarn. For framtidige besøk er det på tide å gi slipp på mange av sine oppsamlede ting.
En utklippsbok får Nicky til å mimre tilbake til London i 1938. Da var han børsmegler med tysk bakgrunn etter at hans jødiske besteforeldre kom til landet på 1870-tallet. Det hele starter da han kontaktes av sin bror. Han hjelper flyktninger fra Sudetlandet som prøver å komme seg ut av Praha, og Nicky forsøker å komme seg til Tsjekkoslovakia. Gjennom den britiske komité for tsjekkoslovakiske flyktninger hjelper Nicky til med å evakuere barna. Men byråkratiet setter kjepper i hjulene. Barna må ha visum, fosterforeldre som kan ta imot dem må være på plass, noen må kunne dekke deres utgifter og det må stilles garanti for kostnader til barnas returbilletter. Da tyske styrker går inn i Tsjekkoslovakia, og siden Polen, blir situasjonen høydramatisk.
Filmen har fin tidskoloritt av Prahas eldre bygater og gjennom Nicky får vi en god innføring i datidens flyktningkrise. Det er jødiske flyktningbarn som er i fokus. To tusen barn lever under dårlige kår i leirer og det haster med å få de transportert til Storbritannia. Tyskerne kan krysse grensen hvilken som helst dag. Samtidig veksler filmen med å fortelle parallellhistorien satt til 1987 hvor Nicky endelig kan gi slipp på sin utklippsbok og gi den videre til en institusjon som kan ivareta den. Da viktige aktører får kunnskap om hans gjerninger begynner hans historie å bli kjent nasjonalt.
Den eldre Nicky er særs godt spilt av Hopkins. Hans karakter er tilbakeholden om å ta ære for noe av det han gjorde, men han ser viktigheten av å lære av historien. Slik får filmen en relevans sett i lys av moderne flyktningkriser. One Life er en tåreperse med høy dramatikk og som får sitt sterkeste punkt mot siste del av filmen. Det er ingen film om Holocaust, men en film om de som overlevde og han som reddet dem. Winton skulle senere få kallenavnet «den britiske Schindler» og slik føyer One Life seg inn blant andre filmer om menn som reddet mange liv som God aften, herr Wallenberg og Schindlers liste.
One Life ble kinolansert i juni 2024 og kan nå sees på SF Anytime, Apple eller Viaplay.
The Ministry of Ungentlemanly Warfare
I tradisjon med en rekke overdrevne filmer satt til andre verdenskrig har vi kommet til departementet for ufin krigføring.
The Ministry of Ungentlemanly Warfare (2024) er en røverhistorie fra produsent Jerry Bruckheimer som hadde hatt prosjektet gående i over ti år. Boken «Ministry of Ungentlemanly Warfare: How Churchill’s Secret Warriors Set Europe Ablaze and Gave Birth to Modern Black Ops» av Damien Lewis danner grunnlaget for manuset til Arash Amel. Manusforfatteren hadde solgt inn sin historie som 12 fortapte menn møter Ocean´s Eleven laget av Guy Ritchie. På finurlig vis endte det faktisk med at Richie ble filmens regissør.
Til sin bok fra 2014 hadde Lewis gjennomgått tidligere topphemmelig og klassifisert materiale. Slik som filmen påpeker innledningsvis er det en sann historie om en britisk enhet som skulle stanse den tyske krigsmaskinen. Gruppen med elitesoldatene besto av en brokete ansamling eksentrikere, aristokrater, dansker, overløpere og sosiopater. Som en forløper til agent 007 hadde de lisens til å drepe, men alt ble benektet av den britiske regjeringen. De skulle dog endre krigens gang. Essensen i filmen er en dramatisering av Operasjon Postmaster som var gruppens første oppdrag.
Atlanterhavet 1942. Tyske ubåter gjør det umulig for amerikanere å hjelpe til i kampen mot tyskerne i Europa. 50% av forsyningslinjen går tapt grunnet tyske ubåter. Nå har den britiske etterretningstjenesten funnet ut hvordan de kan stanse ubåtene.
Til det topphemmelige og uoffisielle oppdraget med kallenavn operasjon Postmaster henter de inn major Gus March-Phillips (Henry Cavill). Som mannskap til det hasardiøse oppdraget trenger han et knippe med utstøtte menn: Sjømann og sprengningsekspert Freddy (Henry Golding), den danske hammeren Anders Lassen (Alan Richson) samt Henry Hayes. Siste nødvendig brikke er planleggeren Geoffrey (Alex Pettyfer), men han har blitt tatt til fange av nazistene. Deres første oppdrag blir derfor å befri ham.
De fem mennene er britenes sist håp. De frykter intet og vil ikke gi seg før jobben er gjort. Men før de kan begynne sitt oppdrag må noen andre gjøre forhåndsarbeid. I en parallellhistorie må agentene Marjorie Stewart og Heron skaffe informasjon, reise til Elfenbenskysten og lure erkenazisten Heinrich Luhr før andre del av oppdraget kan starte. Sadisten Luhr er derimot snarrådig og ikke så lettlurt. Med et sarkastisk smil og en stadig smart replikk på lur skal de gradvis bekjempe alt og alle.
I virkeligheten ble det dristige og topphemmelige oppdraget løst med ukonvensjonelle metoder. Som vi har sett tidligere på film er dette nok en gang en modernisert variant av 12 fortapte menn ispedd Tarantinoesque omskriving av historien. Det er en svært eventyrlysten tone, leken stil og en slags filmatisk remix av historie og populærkultur. Filmen har tydelige trekk til oppdragsfilmene fra 1960- og 1970-tallet. De skal ut på et umulig selvmordsoppdrag bak fiendens linjer og på velkjent vis ikler de seg tyske uniformer.
Regissør Guy Ritchie har egenhendig skapt sin egen stilistiske sjangermiks og også dette er en typisk Ritchie-film. Britisk humor og sjarm vektlegges, det hele ispedd hint av James Bond. I filmen er oppdragsgiveren kallenavnet M og hans assistent heter Ian Fleming. Gruppens leder Gus March-Phillips sies for øvrig å være en av modellene for Flemings velkjente litterære karakter. Med snert drepes nazister en masse, men de gir påfallende lite motstand. Dette er overdrevet og fengende gladvold. Sett opp mot tidligere overdrevne krigsfilmer oppleves den som påkostet og vellaget. Det er en film som har som hovedmål å underholde, men som ikke belønner noe ytterligere.
Filmen ble kun kinolansert i USA. I Norge ble den sluppet eksklusivt på Prime Video i juli 2024.
Quislings siste dager
I regissør Erik Poppes tidligere film Kongens nei fra 2016 var kongens motstand mot Quisling sentralt.
På mange måter fungerer Quislings siste dager (2024) som en slags fortsettelsesfilm. Poppe hadde prøvd å utforske skikkelsen Vidkun Quisling helt tilbake i 2003, men han fant aldri den riktige knaggen å henge historien på. Løsningen kom i form av et nyoppdaget kildemateriale. Dagbøkene til presten Peder Olsen som hadde fungert som Quislings sjelesørger hadde blitt holdt hemmelig i familiens eie i mange tiår. Via barnebarnet Håkon Høydal som utga materialet i boken «Kruttårnet», havnet de i hendene til Poppe.
Sjelesørgerens kryptiske notater ble tydet i samarbeid med teologer og ga ny innsikt til gåten Quisling. Også dagbøkene til Peders kone Heidi skulle gi nytt perspektiv på Quislings tankesett. Terrorangrepene 22. juli 2011 og demokrati under press i Europa skapte nye grunner til å lage filmen. Poppe kontaktet Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen for å få skrevet historien og utarbeide et manus. De to manusforfatterne hadde allerede samarbeidet med Poppe på to tidligere prosjekter, deriblant Utøya 22. juli (2018). Nå skulle det handle om en annen sviker og et tidligere nasjonalt traume.
Norge, mai 1945. Hitler er død og krigen er inne i sin sluttfase. Samtidig som tyskerne overgir seg oppstår det nervøsitet hos ministerpresident Vidkun Quisling (Gard B. Eidsvold) og hans krets. For Quisling er spørsmålet om han skal overgi seg fredelig eller gi motstand. Han har 30.000 menn under sin kommando. Gradvis innser han at hans rolle som landssjef er over og melder seg hos politiet. Han arresteres, men mot sin store forundring blir han behandlet som en forbryter. Han skal se konsekvensene av sine handlinger og tilbringe tiden i en celle i påvente av rettsaken. Fordomsfrie Peder Olsen (Anders Danielsen Lie) blir spurt om han kan være Quislings sjelesørger. Han oppsøker Quisling på cellen hvor han ønsker å hjelpe ham til erkjennelse, men Quisling har ingenting å angre. Han har jo ikke gjort noe galt.
Spillefilmen «Quislings siste dager» vs. miniserien «Quisling» – CINEMA
Historiens essens er hvordan et bekjentskap gradvis dannes mellom Quisling og hans sjelesørger Peder Olsen. Forsoning og ydmykhet er det Olsen etterspør hos Quisling. Gradvis skal en fortrolighet oppstå mellom de to. Olsen dømmer ikke, er en godhjertet optimist og tidvis naiv. Hans kone Heidi er av mer pessimistisk natur. Han var en av oss som ønsket fienden velkommen, sier hun der hun uttrykker det norske folkets følelse. Det handler om svik, anger og rettferdighet. Quisling skal stilles til ansvar for det han har gjort og erkjenne sine feil. Gjennom politiet blir vi kjent med skikkelsens fortid og ugjerninger. Gjennom Olsen prøver vi å forstå motivet bak disse ugjerningene.
Det storpolitiske dramaet begynner med rettssaken og som filmsjanger inntar historien etter hvert rettssalsdramaets form. Han er tiltalt for svik og forræderi, men Quisling bedyrer at hans livsoppgave var å beskytte nasjonen mot bolsjevismen. Han insisterer på at han var deres redningsmann som sørget for at det ikke ble et blodbad i Norge etter at alle maktfolkene flyktet. Nå risikerer han dødsstraff og han bør satse på galskap som forsvar, antyder hans forsvarer Henrik Bergh. Quislings stadige raseriutbrudd kan minne om en noe mildere varianter av Bruno Gantz´ intense utbrudd i Der Untergang.
Under rettsaken kommer vi stadig mer under huden på Quisling. Presten, som er filmens balanserte rolle, er åpen til siste slutt og gir seg ikke før han har kommet til bunns i gåten og mysteriet Quisling. Den svenske filmfotografen Jonas Alarik Kamera går tett på hovedkarakterene og lar de få snakke uavbrutt gjennom lange sekvenser. Kameraet er nesten statisk der det ofte bare bruker fokus til å veksle mellom karakterene. Den danske komponisten Colstrup har laget mørk og dramatisk filmmusikk av klassisk art. Quislings siste dager har riktig tidskoloritt og fargegradering som gir den et korrekt filmatisk uttrykk. Kulisser og kostymer er flotte og filmen byr på en god gjengivelse av Oslo etter frigjøringen.
Quislings siste dager er utgitt på 4K og Blu-ray kan sees på SF Anytime og Apple TV. Miniserien Quisling kan sees på TV2.
Lee
Lee Miller var ingen soldat, men opplevde kampene etter D-dagens invasjon som krigsfotograf.
Mote- og reklamefotograf Millers store gjennombrudd kom da hun fikk i oppdrag å være krigskorrespondent for den britiske avdelingen til motemagasinet Vogue. Hun dekket en rekke hendelser og anses som en viktig aktør i dokumentasjonen av konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau.
Etter hennes død ble det store omfanget av hennes arbeid, deriblant 60.000 negativer, avdekket på Millers loft. I 1985 ble hennes biografi «The Lives of Lee Miller» publisert, skrevet av sønnen Antony William Roland Penrose. Det tok åtte år å bearbeide hennes historie til filmmanus før Lee (2024) ble regissert av amerikanske Ellen Kuras. Hovedrolleinnehaver Kate Winslet, som også var filmens produsent, hadde hyret Kuras som regissør basert på hennes arbeid som filmfotograf på Evig solskinn i et plettfritt sinn (Eternal Sunshine of the Spotless Mind, 2004). Filmens rammefortelling er lagt til England i 1977 hvor Lee Miller blir intervjuet om sitt liv og karriere.
Frankrike 1938. Lee Miller (Winslet) er en del av et svært utadvendt kunstnermiljø. Samtidig som hun blir betatt av den britiske kunstselgeren Roland Penrose (Alexander Skarsgård), får Adolf Hitler stadig mer makt. De flytter til London hvor Penrose jobber med kamuflasje mens Miller fotograferer etterdønningene av Blitzen. Gjennom motemagasinet Vogue hyres hun som krigsreporter til å dokumentere krigen og sendes ut i strid.
Mens menn kjemper som soldater kan hun bidra til krigsinnsatsen som krigsfotograf. Hun fotograferer kvinnelige soldater og hennes arbeid skulle sørge for at de kvinnelige leserne av Vogue kunne følge med på hva som foregikk under krigen. Hennes første oppdrag er å dokumentere de skadede etter D-dagen. Miller møter kun motstand fra det britiske militæret som ikke ville tillate en kvinne ved fronten. Hennes amerikanske statsborgerskap og det mindre rigide amerikanske militæret sørget derimot for at hun kan reise. Dermed havner hun i frontlinjen og kampene i Saint-Malo.
Til tross for alle farene er et Europa i krig som et eventyr for Miller. Hun hadde ikke skrevet noe tidligere så den virkelige utfordringen var å skrive reportasjene om det hun observerte. Videre følger vi Miller i frigjøringen av Paris i 1944 hvor hun treffer igjen sin gamle venninne Solange (Marion Cotillard) som sammen med sine venner i motstandsbevegelsen har gjennomgått harde kår. Miller opprøres av ulike kvinneskjebnene som kollaboratører som skamklippes offentlig og sivile kvinner som utnyttes av amerikanske soldater etter frigjøringen. I 1945 krysser hun den tyske grensen, kjører gjennom utbombede ruiner og lærer om Holocaust. Hun fotograferer nazistenes ugjerninger med togvogner fulle av lik og noen heldige få i konsentrasjonsleiren Buchenwald som har stor innvirkningen på henne.
Samme dag som Adolf Hitler tar sitt eget liv i Berlin tas hennes mest kjente bilde. Ved hjelp av sin korrespondentkollega Davy Scherman fra Life Magazine, gjøres et portrett av Miller i badekaret til føreren i hans bolig i München. Gjennom de alliertes milepæler blir vi gradvis kjent med Miller, hvordan krigen preget henne og hvilken følger den ga. Avslutningsvis pensler filmen inn på forholdet mellom Lee Miller og hennes sønn Tony som følte seg oversett og som et problem for sin mor. Den internasjonale lanseringen av Lee kom et halvt år etter den tematisk like Civil War (2024). Også her var hovedpersonen en kvinnelig krigsfotograf ved navn Lee på reise gjennom en nasjon i krig.
Lee ble kinolansert i oktober, er utgitt på Blu-ray og kan sees på Filmoteket, SF Anytime, Viaplay og Amazon Prime.
Nr. 24
Uten noen form for tidligere erfaring hadde Espen von Ibenfeldt skrevet et manus om revisorassistenten Gunnar Sønsteby som med kodenavn Nr. 24 skulle bli landets høyest dekorerte borger.
Det originale manuset ble siden bearbeidet av erfarne Erlend Loe. Blant annet bygget han ut rammefortellingen og det gjennomgående foredraget den eldre utgaven av Sønsteby holder for skoleungdommer i filmen. Den bygger dessuten på ny informasjon om Sønsteby fra boken «Nr. 24» av Petter Ringen Johannessen og Arnfinn Moland ved Hjemmefrontmuseet. Filmen var laget av velrenomerte og erfarne filmskapere. S
ammen med produsentkone Veslemøy Ruud driver regissør Harald Zwart produksjonsselskapet Motion Blur som tidligere hadde stått bak Den 12 mann og nå Nr. 24 (2024). Det kreative teamet besto videre av produsent John M. Jacobsen med erfaring fra Max Manus og miniserien Kampen om tungtvannet, den største dramasuksessen i NRKs historie. Regissør John Andreas Andersen hadde tidligere laget katastrofefilmene Skjelvet (2018) og Nordsjøen (2021). Han ønsket å lage en spennende filmopplevelse om unge mennesker for dagens ungdom.
Da krigen bryter ut melder Gunnar Sønsteby (Sjur Vatne Brean) seg til tjeneste og blir kontakten til motstandsgruppen i Oslo. Snart er han nazistenes mest ettersøkte mann. Med falsk identitet reiser han fra den ene til den andre dekkleiligheten og leker katt- og mus med tyskerne, personifisert vad Gestaposjefen Siegfried Fehmer (August Wittgenstein). Tyskerne bruker vold og tortur for å få tak i det virkelige navnet til Nr. 24, men farligst er norske NS-folk og angivere.
Nr. 24 er en todelt film. Filmen veksler mellom to tidsperioder og to varianter av Sønsteby. Den yngre idealisten vil kjempe for sitt land og blir motstandsmann, sabotør og likvideringsekspert. Den eldre Sønsteby (Erik Hivju) er en tilbakeskuende og mer reflektert utgave som holder et foredrag der han forteller om det som ble gjort under krigens dager til skoleungdom. Og som på spørsmål fra ungdommer må gå inn i seg selv og vurdere om det var riktig det de gjorde den gang. En nær slektning av eleven Anne (Flo Fagerli) ble henrettet under krigen og når hun stiller spørsmål til Sønsteby om dette, oppstår en brodd mellom datid og nåtid.
Denne fortellerformen kler historien og gir den ekstra tyngde. Med en nærdokumentarisk form filmet i 16mm, og sterke ord og god innlevelse formidlet av Hivju representerer disse scenene autensitet og dybde. Han fant ut at han ikke levde i noen fredstid etter første verdenskrig, men at det var mellomkrigstid. Han var en del av folket som dro ut i skogen, kjempet for landet, forteller den eldre Sønsteby. Gjennom formidling til ungdommer forteller han selv om sin tid som ung i krigstid og sine handlinger med jevnaldrende Max Manus og Knut Haugland.
I kontrast til det neddempede dramaet Quislings siste dager som hovedsakelig er dialogbasert, er Nr. 24 en mer kommersiell spenningsfilm med oppadstigende spenningskurve og tempo. Historien er strømlinjeformet, lettfattet og fengende. Nr. 24 er en iskald type som ikke lar nervene ta overhånd. Han lar seg ikke affisere, men holder hodet kaldt. Selv påpeker karakteren i filmen at han kunne utføre disse oppdragene fordi han ikke eide nerver. Likevel sier Sønsteby at det var vanskelig å vite hvem man kunne stole på. I frykten for å bli tatt, sover han med to håndgranater og er villig til å ofre alt for å unngå å røpe sin kunnskap. Tidskoloritt, scenografi og et gjenskapt Norge anno 1940-tallet er utsøkt. Underveis er den nesten episodisk i formen der den gjenforteller de ulike oppdragene. Prosjektet ble startet før Russlands invasjon av Ukraina, men ble høyaktuelt med tematikk moralske valg og vanskelige avgjørelser i krigstid.
Nr. 24 hadde et totalbesøk på rundt 270.00 og ble årets mest sette norske kinofilm. Etter endt kinolansering ble Nr. 24 solgt inn til Netflix hvor den ved lansering var blant strømmetjenesten mest sette filmer i verden.
Blitz
Mens Slaget om England (Battle of Britain, 1969) hovedsakelig omhandlet kampen om luftrommets herredømme, viser Blitz (2024) de sivile lidelsene og konsekvensene av Luftwaffes bombing av London.
Et år inn i krigen står England og det britiske samveldet ovenfor Nazi-Tysklands makt. Hitlers Luftwaffe har startet bombeangrep mot britiske byer og 1,25 millioner blir evakuert, halvparten av dem er barn. Steve McQueen er en av Storbritannias mest anerkjente regissører og løfter ofte fram nasjonale historier som ikke har blitt fortalt tidligere. Han vant debutprisen Camera d’Or ved filmfestivalen i Cannes for Hunger (2008) og fikk sitt store gjennombrudd og Oscar for beste film med slavedramaet 12 Years a Slave (2013).
Ideen til Blitz fikk McQueen i 2003 etter å ha besøkt britiske soldater i Irak. Da han senere begynte å undersøke Blitzen oppdaget han et bilde av en ung gutt som ventet på en togstasjon. Deretter begynte en familiehistorie å ta form. På uvanlig vis er hovedrollene en gutt og en kvinne som representerer krigens sivile ofre. Under innspillingen hadde han historisk konsulent Joshua Levine som hadde skrevet boken «The Secret History of the Blitz». Filmen ble finansiert og distribuert av Apple TV+.
London, 1940. Brannmenn kjemper mot klokken for å hindre at herjende branner sprer seg i byens ruiner. Flyalarm, panikk, desperasjon og kaos preger byens innbyggere som stadig flokker til overfylte tilfluktsteder. En av byens innbyggere er Rita (Saoirse Ronan) som jobber på en våpenfabrikk sammen med andre kvinner. Grunnet bombingen bestemmer hun seg for å sende sin ni år gamle sønn George (Elliot Heffernan) på et tog til trygghet på landet. Underveis hopper George av toget og vil hjem til sin mor.
NRK: «Small Axe» – Mesterlig miniserie fra Steve McQueen – CINEMA
Ikke ulikt fortellergrepet i britiske Vår ære og vår makt (Hope and Glory, 1987), fortelles krigen i Blitz fra barnets synsvinkel. Vi ser på krigen slik George opplever den i søken etter å komme seg hjem. Først følger vi dagliglivet i et krigspreget London, men hvor George står ovenfor andre prøvelser. Hans far er ikke lenger til stede, han mobbes av andre barn fordi han er mørkere i huden og på toppen av det hele blir han sendt bort av sin mor. Sentralt står derfor et budskap om toleranse og likhet, uansett farge. I sitt forsøk på å komme seg hjem må han gjennom mange hindringer. Det blir en intens ferd full av farer, utfordringer og kamp for overlevelse. Han møter samaritaner som hjelper ham på hans reise gjennom byen, men ikke alle er vennligstilte. En kynisk kriminell bande får ham til å stjele i utbombede ruiner og fra døde mennesker. Han får til stadighet se de katastrofale virkningene til Luftwaffes sporadiske bombing. Samtidig søker han ly i undergrunnen som kan være en like stor dødsfelle.
Han befinner seg i en voksen verden herjet av krig. Han ser ting han ikke bør se og ufrivillig blir den ni år gamle gutten bråvoksen. På hver sin kant av byen er George og Rita separert, men på søken etter hverandre. Hun hjelper til på herberge for de hjemløse og søker i gatene. Skuespillet er av høy klasse og aldri har London blitt presentert med lignende herjinger. Visuelt har Blitz et påkostet filmatisk uttrykk og tidskoloritten er utsøkt. Det ligger en parallell fra landsmann Nolans første verdenskrigepos 1917 til det lignende følgekameraet som henger fast på George. Lydsiden er laget av rutinerte Hans Zimmer som selv hadde en mor som opplevde Blitzen.
Blitz ble sluppet eksklusivt på strømmetjenesten Apple i november 2024.
Fører og Forfører
De fleste krigsfilmer skildres fra de alliertes synsvinkel, kun unntaksvis fortelles de fra aksemaktens ståsted.
Tyske Fører og forfører (Führer und Verführer, 2024) fortelles utelukkende fra nazistenes synsvinkel og har som misjon å fortelle historien om Nazi-Tysklands propagandaapparat sett gjennom øynene til propagandaminister Joseph Goebbels. Ifølge filmens historiske rådgiver Thomas Weber var det i Tyskland motstand mot filmer som portretterte Hitler som hovedperson da man fryktet at publikum kunne identifiseres seg med hovedpersonen.
Myndighetene vegret seg for å støtte filmer som setter nasjonalsosialismens maktfigurer i sentrum og dermed fikk ikke Fører og forfører noen offentlig finansiell støtte. Løsningen var å spille den inn i Bratislava i Slovakia. Innledningsvis utdypes filmskapernes intensjon og filmen settes i kontekst: «Denne filmen viser det som aldri tidligere har blitt vist. Den er et blikk på innsiden av makten bak det tredje rikets orkestrerte fasade, om hvordan Joseph Goebbels forsøkte å forme bildet på Adolf Hitler og nasjonalsosialismen. Den viser gjerningsmannens perspektiv. Dette er risikabelt, men nødvendig. For bare hvis vi tar en nærmere titt på historiens største skurker, kan vi avkle maskene deres og slik avvæpne nåtidens demagoger. Filmens dialog er basert på grundig forskning og integrerer en rekke direkte sitater. Hitler, Goebbels og andre ledere snakket og utførte sine morderiske planer på dette viset».
Filmen dekker perioden fra Anschluss i 1938, da Østerrike ble innlemmet i Nazi-Tyskland, og frem til Goebbels’ død i førerbunkeren i Berlin 1. mai 1945. Filmen gjengir krigsårene i Tyskland i en komprimert form og gir et innblikk i det tredje rikets innerste maktsirkel med Joseph Goebbels som hovedperson og inngangsportal.
Filmen begynner med en rammefortelling lagt til 20. mars 1945. Den røde armé nærmer seg Berlin og Joseph Goebbels og hans kone Magda innser at det går mot slutten. De brenner komprimerende bilder og dagbøker som kan fungere som bevis. Goebbels vil planlegge og kontrollere sin egen skjebne og ettermæle. Og ikke minst iscenesette myten om seg selv og sin fører. Deretter hopper filmen tilbake i tid til 15. mars 1938. Goebbels må dokumentere jublende masser som ønsker Hitler velkommen under Anschluss i Wien 1938. De innser hvordan de har blitt mestere i å beherske massene. Mens det pågår en stadig opptrapping til krig mener Goebbels at folket vil ha fred fremfor krig. Samtidig pågår en svertekampanje ovenfor jødene. De trenger noen som kan hisse opp folket før krig, og da en tysk jøde står bak attentatet mot Ernst Eduard vom Rath har Hitler og Goebbels en utløsende faktor.
Vi har allerede blitt presentert for det tette samarbeidet mellom Goebbels og Hitler i Der untergang. For de som jevnlig har gjensyn med denne filmen, er det i starten litt uvant med andre skuespillere og det tar litt tid før vi aksepterer nye skuespillere.
Goebbels var en mestermanipulator og filmen viser hans vei mot makten. Deretter hvordan han utøver denne makten gjennom manipulerende strategier og en forvrenging av virkeligheten. Han brukte spesielt filmmediets magi i nasjonalsosialismens interesse og slik blir filmen et innblikk i produksjon av propaganda med organisering og iscenesettelse av taler og jublende folkemengder. Det er et jordnært, men alvorlig drama som tilsynelatende er historisk korrekt. Den er laget som en slags advarsel for fremtidige generasjoner.
Dens mest merkbare formgrep er hvordan den klipper mellom skuespill og fiksjonsfilmens form til autentiske arkivopptak. Med sømløse overganger mellom farge og sort-hvitt bilder ser vi nazistenes toppfigurer forberede seg før de åpenbarer seg og taler til store folkemasser. Som et ytterligere interessant lag bevitner vi hvordan Goebbels og Hitler nyter eget propagandamateriale som Leni Riefenstahls dokumentar Olympia – Fest der Schönheit (1938).
Klippingen er tidvis oppstykket, nesten fragmentarisk, men med elegante lydbroer som føyer sammen den noe uvanlige formen på bildematerialet. Spillefilmen i seg selv er som utsøkt propaganda der den trykker på de riktige knappene og gjennom sterke bilder manipulerer seeren til å føle og reagere. Filmen kommer ikke minst tett på Goebbels komplekse personlige liv. Han forelsker seg i den tsjekkoslovakiske skuespillerinnen Lída Baarová. Goebbels er åpen om sin nye forelskelse til sin svært sjalu kona Magda som krever skilsmisse. Goebbels´ hodestups og skandaløse forelskelse skaper store problemer for Hitler. Et brudd i det perfekte ariske ekteskapet til Goebbels kan skape en regjeringskrise og Hitler må megle.
Fører og forfører er utgitt på Blu-ray og kan sees på TV2 Play, SF Anytime og Viaplay.
The Six Triple Eight
Filmen The Six Triple Eight (2024) forteller historien om Postbataljonen 6888 som var operativ i sluttfasen av andre verdenskrig.
Dette er nok en historie om segregering og forskjellsbehandling både i det amerikanske samfunnet og i hæren. På innovativt vis handler det denne gangen om afroamerikanske kvinners kamp. Innledningsvis påroper filmen seg å være basert på en sann historie og fra vitneskildringer. Manus er skrevet av Tyler Perry basert på artikkelen «Fighting a Two-Front War» av Kevin Hymel. For autensitet avrundes filmen på velkjent vis med virkelige arkivopptak fra krigens dager. Det hele forsterkes av klipp fra nye intervjuer med de virkelige skikkelsene som filmens karakterer er basert på.
Det begynner i Pennsylvania i 1942. Den fargede 17-åringen Lena Derriecott (Ebony Obsidian) møter og forelsker seg i jødiske Abram David (Gregg Sulkin). Han skal snart kjempe som jagerflypilot i krigen. De kommer fra ulike kår i en segregerte by, men Lena lover å vente på sin forlovede.
Samtidig som kvinner oppfordres til å tjenestegjøre for sitt fedreland og hun slutter å høre fra ham, bestemmer hun seg for å verve seg til hæren. I 1944 ankommer hun en treningsleir for kvinner i Georgia. Til tross for at sterke krefter vil at afroamerikanske kvinner skal mislykkes, har de alt å bevise. Mens hvite kvinner sendes til Europa får kvinnene i den fargede bataljonen høre at de er dumme, underlegne og late. De ledes dog av den sterke majoren Charity Adams (Kerry Washington) som kjemper hardt for sine menige. I 1945 sendes hærens fargede kvinnekorps uventet til Europa.
Netflix: «The Six Triple Eight» – Andre verdenskrig fra kvinnelig synsvinkel – CINEMA
Dette var en tid med store rasemotsetninger mellom hvite soldater og afroamerikanere som ble ansett som mindreverdige og uegnet for kamp. Filmens gjennomgående tema er derfor segregeringen i USA som forfølger kvinnene også etter ankomst i Europa.
Allerede på toget på vei til treningsleiren i Georgia opplever kvinnene denne forskjellsbehandlingen, nøyaktig slik vi har sett i The Tuskegee Airmen. Videre gjentar The Six Triple Eight elementer som gjentagende konflikter mellom fargede og hvite sett i Red Tails og i miniserien Masters of the Air. I denne filmen blir antagonisten personifisert av den fiktive, men høyst rasistiske general Halt (Dean Norris) som stadig forsøker å hindre bataljonen å utføre sitt oppdrag. Ved ankomst i Europa blir deres uoverkommelige oppdrag å sortere ufattelig store mengder post som ikke har kommet frem til soldatene ved fronten. For å styrke soldatenes moral blir det ytterst viktig at kvinnene klarer å løse oppdraget og sørge for at brev og pakker kommer frem til sine mottagere. Dette er deres oppdrag og oppgave, men kampen for likestilling er langt vanskeligere. General Halt og hans menn forsøker å knekke dem og sabotere deres oppdrag for å bevise at de ikke er i stand til å utføre noen oppgaver. Til tross for at de motarbeides lar de seg ikke kue.
Historien om postbataljon 6888 er et i utgangspunktet et interessant tilskudd til rekken av filmer om de afroamerikanske soldatenes vanskelige kamp innad i den amerikanske hæren. Filmen har sine severdige elementer.
Rent teknisk er det en påkostet TV-film finansiert av Netflix. Tidskoloritten er god og historien er spennende. Men regien ved Tyler Perry som lager filmer om og for det afroamerikanske publikummet er svak. Skuespillet er også bare av middels kvalitet med sine svært spissede kvinnelige arketyper. Til tross for at det er en film om andre verdenskrig ligger den nærmere melodramaet og vektlegger romantiske tråder og følelser fremfor kamphandlinger. Innledningsvis har den noen overdrevne kampscener som skal lokke til seg et publikum med interesse for andre verdenskrig. Deretter blir det en søtladen film som stadig kommer tilbake til urett rundt rasemotsetninger fremfor å la den sterke historie drives fremover.
Filmen kan kun sees på Netflix.