La oss se nærmere på hvordan strømmetjenester som Netflix, NRK, HBO Max og Viaplay samler inn informasjon om deg, og hvordan denne informasjonen påvirker alt fra anbefalingene du får til hvilke serier som faktisk er tilgjengelige der du bor.
Hvilke data samler strømmetjenester inn?
Når du trykker på spill av på en serie eller film, gjør du mer enn å se innholdet. Du sender også informasjon til plattformen. Plattformene samler inn overraskende mye data, blant annet:
- Seervaner: Hva du ser på, når du ser på det, hvor lenge du ser, og om du fullfører eller slutter midt i.
- Søkehistorikk: Hva du søker etter, og til og med hvordan du formulerer søkene dine.
- Interaksjon: Hvilke miniatyrbilder du holder musen over, hvilke trailere du spiller av, og hvilke sjangre du blar i.
- Enhetsbruk: Om du bruker mobil, nettbrett, smart-TV eller spillkonsoll.
- IP-adresse og posisjon: IP-en din er noe annet de samler inn. Her kan det være lurt å bruke et verktøy som lar deg se min IP og deretter skjerme den.
Slik påvirker dataene opplevelsen din
Det er ingen hemmelighet at valgene dine påvirker opplevelsen din. Fra plattformenes side handler det ikke bare om å gi deg den beste opplevelsen, men også å foré deg med nytt innhold og dermed holde deg på plattformen så lenge som mulig. Her påvirker dataene dine opplevelsen på flere måter:
1. Innholdsanbefalinger
Basert på hva du har sett før, bruker Netflix avanserte algoritmer for å foreslå serier og filmer du sannsynligvis vil like. Har du sett mye skandinavisk krim? Da dukker kanskje Broen eller Bordertown opp. Foretrekker du romantiske komedier? Da får du kanskje Emily in Paris servert.
Til og med miniatyrbildene er tilpasset. Du kan få et lyst og lett bilde fra Stranger Things, mens en annen ser en mer skummel versjon – basert på hvilken type bilder man vanligvis klikker på.
2. Tilgjengelighet av innhold
IP-adressen din forteller strømmetjenestene hvor du befinner deg. Det er derfor du ikke får opp samme katalog når du er i utlandet. Netflix endrer nemlig tilgjengelig innhold basert på lisensavtaler i hvert land.
Disse geografiske dataene brukes også til å avgjøre hva som bør lages mer av. Hvis mange norske brukere ser på nordisk noir, kan det motivere strømmetjenestene til å satse på mer regionalt innhold, noe Netflix har gjort med serier som Ragnarok.
3. Målrettet reklame
Selv om Netflix i Norge foreløpig er annonsefri, finnes det andre plattformer som ikke er det – blant annet YouTube, Pluto TV og TV 2 Play. Disse tjenestene bruker data som alder, kjønn, posisjon og seervaner til å tilpasse annonsene du får.
Bør du være bekymret?
Dataene samles i hovedsak inn lovlig og dekkes av vilkårene du godtar ved registrering. I Norge og EU gjelder personvernforordningen (GDPR), som gir deg rett til å se hvilke data som lagres, og muligheten til å påvirke hvordan de brukes.
Men selv med anonymisering er det grunn til å være litt bevisst. Med store nok datamengder kan selv anonyme mønstre gi et detaljert bilde av brukeren. Etter hvert som flere tjenester innfører reklamebaserte abonnementer, vokser behovet for personlig data.
Hvordan kan du ta kontroll?
Hvis du synes det er litt ubehagelig at strømmetjenestene vet så mye om deg, finnes det heldigvis noen grep:
- Sjekk konto-innstillingene dine: De fleste plattformer lar deg se seerhistorikken din, tilpasse anbefalinger, eller justere innsamling av data.
- Bruk VPN: Dette skjuler IP-adressen din, men kan være i strid med bruksvilkårene.
- Vær bevisst på deling: Hvis flere bruker samme konto, kan anbefalingene bli forvirrende og dataene reflekterer ikke nødvendigvis bare deg.
- Logg ut av gamle enheter: Spesielt viktig hvis du har brukt kontoen på offentlige steder som skole eller jobb.
Avsluttende tanker
Tjenester som Netflix og NRK har forandret hvordan vi ser på TV. For å få en skreddersydd og brukervennlig opplevelse gir vi samtidig fra oss store mengder personlige data. Ofte gir det en bedre tjeneste – men det er likevel viktig å vite hvordan vanene våre spores, og hva det kan bety for personvernet vårt. Neste gang du får en «spot on»-anbefaling – husk: De gjetter ikke. De vet allerede hva du foretrekker å se på.