Hans Petter Moland har funnet sitt Sellanraa på en fjellgård innerst i Sognefjorden. Nå bringes Knut Hamsuns klassiker til lerretet – med stjernespekket rolleliste.
Moland gjør seg klar for å blåse nytt liv i Knut Hamsuns nobelprisbelønte roman «Markens grøde». Neste uke starter opptakene på den avsidesliggende fjellgården Ormelid i Luster, innersti Sognefjorden. Den skal danne bakteppet for den nye filmatiseringen.
– Å finne et riktig sted har vært helt avgjørende for å kunne fortelle historien. Ormelid er både dramatisk og stillferdig – akkurat som boka, sier Moland i en pressemelding.
En ny visjon – på historisk grunn
Dette blir tredje gang «Markens grøde» filmatiseres, og Moland går med det inn i en tung arv.
Den første filmatiseringen kom allerede i 1921, bare fire år etter at boka ble utgitt. Regien sto den danske stumfilmregissøren Gunnar Sommerfeldt for, og innspillingen fant sted i nærheten av Hamsuns eget hjemsted i Hamarøy. Filmen ble rost for sine naturskildringer, men hadde begrenset distribusjon og har senere falt litt i glemmeboken.
Neste forsøk kom i 1979, da NRK produserte en fjernsynsserie i fire deler basert på romanen. Serien ble regissert av Knut Andersen, med Per Jansen og Liv Dommersnes i hovedrollene. Selv om den var tro mot romanens struktur, fikk den blandet mottakelse og ble i liten grad eksportert internasjonalt.
Moland ønsker nå å gi fortellingen et nytt liv – med moderne filmatiske virkemidler og en sterkere vektlegging av karakterenes følelsesliv og moralske dilemmaer.
Stjernespekket rolleliste
I hovedrollene som Isak og Inger møter vi Herbert Nordrum og Asta August. Begge har gjort seg bemerket i skandinavisk film de siste årene, og får nå muligheten til å gestalte to av de mest ikoniske karakterene i norsk litteratur.
Birollene fylles av etablerte navn som Anders Baasmo, Bjørn Sundquist, Oddgeir Thune, Sjur Vatne Brean og Gard Eidsvold. Sistnevnte har også skrevet manus sammen med Moland.
Hamsuns mesterverk – og kontrovers
«Markens grøde» ble utgitt i 1917 og regnes som Hamsuns store hovedverk. Romanen skildrer nybyggeren Isak Sellanraa, som rydder jord, bygger hus og starter et liv på bar bakke – i troen på naturens og det enkle livets egenverdi. Den fikk Nobelprisen i litteratur i 1920, og har blitt oversatt til en rekke språk.
Men forfatterskapet har også blitt gjenstand for debatt, særlig etter Hamsuns aktive støtte til Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Det gjør enhver Hamsun-filmatisering til en balansegang.
– Vi lager ikke en film om Hamsun, men om et verk som har overlevd ham – både i kraft og kompleksitet, sier Moland.
Premiere i 2026
Molands filmatisering har planlagt premiere høsten 2026, og blir hans første spillefilm siden «Ut og stjæle hester» (2019), som ble vist i hovedkonkurransen i Berlin og var Norges Oscar-kandidat samme år.
Med vestlandsfjellene som kulisse, stjerneskuespillere i bærende roller, og en roman som rommer både eksistensialisme, kjærlighet, tro og overlevelse, håper filmskaperne å gi «Markens grøde» nytt liv for en ny generasjon.
– Dette er ikke bare en film for de som kjenner Hamsun – det er en film for alle som noen gang har spurt seg hva et liv egentlig er verdt, sier Moland.