Heim er en romantisk komedie med glimt i øyet, rot i virkeligheten og en hovedrolleprestasjon det virkelig lukter svidd av.

Julie Skaufel tar spranget fra suksessrik manusforfatter til spillefilmregissør – og lander trygt, med både hjertet og beina godt plantet på jorda.

Skaufel har tidligere markert seg med treffsikre manus i serier som Hjem til jul ogEvy & Alltid. Med Heim forteller hun den filmen hun selv har ønsket å lage – om og til hjembyen hun forlot til fordel for Oslo-livet. Resultatet er både personlig og universelt med et frodig trøndersk ordforråd som må glede enhver norsklærer.

Skaufel har en unik evne til å skildre det tragikomiske i moderne relasjoner. i Heim har hun ikke bare skrevet manuset – hun står for regien. Det merkes. Dialogen er tett og naturlig, scenene er presist bygget opp med sans for rytme, karakter og timing.

Der mange romantiske komedier blir enten sukkersøte eller stivbeinte, lar Heim kjærlighetshistorien vokse fram på en realistisk, ujålete og usentimental måte. Skaufel kjenner sjangerens rammer, men bøyer dem med trygg hånd – og med trøndersk snert

Katastrofe på direktesendt barne-TV

Anni (Hanne Skille Reitan) er 39 år og i fritt fall: Hun er sparket fra jobben i barne-TV etter en direktesendt katastrofe, offentlig til latter, dumpet av kjæresten og uten fast bopel. Hun gjør det mange frykter mest – flytter hjem til mora i Steinkjer.

Der venter gamle venner, ekskjærester og pinlige minner hun trodde hun hadde lagt bak seg. I Annis øyne er alt som før – folk snakker fortsatt om hjemmebrent og traktorer på puben. Hun lengter tilbake til Oslo, til jobben og kjæresten (spilt av Leo Ajkic), men skjønner at hun ikke er ønsket tilbake.

Men reisen til Steinkjer bringer også med seg noe annet: en mulighet til forsoning, vekst – og kanskje ny kjærlighet. Heim handler ikke bare om å komme tilbake til et sted, men om å finne tilbake til seg selv.

Sårbarhet og selvironi

Stjernen i Heim er uten tvil Hanne Skille Reitan som Anni. Hun løfter filmen fra god til glimrende. Med sårbarhet, selvironi og fantastisk presisjon gir hun karakteren et sjeldent tredimensjonalt liv. Anni er verken helt eller offer – men en kvinne i oppløsning, og på vei til å bygge seg selv opp igjen.

Med små blikk, kroppsspråk og komisk timing balanserer Reitan både latter og klump i halsen – ofte i samme scene. Det er en prestasjon som burde åpne dørene til langt større roller i norsk film.

Heim kan nevnes i samme åndedrag som britiske romantiske komedier som Notting Hill, About Time og Love Actually. Men der de britiske klassikerne byr på sjarmerende stotring og vin i glass, byr Heim på trøndersk direkthet, burger med ananas, hjemmebrent og øl i garasjen.

Det gjør ikke filmen mindre romantisk – tvert imot. Den er varm, folkelig og smart, og tilfører sjangeren en etterlengtet dose ektefølt realisme.

Skaufel fanger det menneskelige i hverdagen – sårheten, det komiske, det pinlige – og oversetter det til et norsk univers uten staffasje. Det er ingen liten prestasjon.

Solid gjennomført

Filmen er vakkert fotografert av Øystein Moe. Den lavmælte musikken understreker filmens melankolske undertone, og gir tyngde til humoren.

Birollene er likevel aldri bi – Hermann Sabado, Øyvind Brandtzæg, Lavrans Haga, Leo Ajkic og Hildegunn Eggen gir karakterene dybde og sjarm, uten å stjele fokus. Det hele er godt regissert, godt spilt og bunnsolid skrevet.

Heim er en moden og rørende romantisk komedie med ekte følelser, tydelig identitet og stødig håndverk. Julie Skaufel viser seg som en regissør det virkelig er verdt å følge videre, og Hanne Skille Reitan leverer en hovedrolleprestasjon som fortjener både oppmerksomhet og Amanda-nominasjon.