En guide til de opprinnelige Superman-filmene

James Gunns Superman er en av sommerens virkelig store filmer. Den er en reboot av verdens mest kjente superhelt og den første av fem filmer i den nye DC Universe-satsingen Gods and Monsters. Men det hele startet i 1978. 

En generasjons første møte med karakteren Superman begynte med Bryan Singers Superman Returns (2006). Etter bare en film ble Brandon Routh byttet ut med Henry Cavill som spilte i Zack Snyders Man of Steel (2013), Batman v Superman: Dawn of Justice (2016) og Justice League (2017)

Den eldre garde har på den andre siden et nærere forhold til den opprinnelige Superman-filmen og dens oppfølgere. Disse filmene stammer fra en tid da tegneserier betydde noe og da spesialeffekter var banebrytende og sjarmerende. Her er en guide til de opprinnelige fire filmene.

Superman

Den første filmen Superman (Supermann, 1978) er en opprinnelseshistorie som i stor grad fortsetter gjennom andrefilmen Superman II (Superman II – Det store oppgjøret, 1980). Richard Donner hadde fått regien etter suksessen The Omen (1976) mens historien til filmene ble skrevet av Gudfaren-skaperen Mario Puzo. Han var den gang den mest ettertraktede i Hollywood og fikk et astronomisk tilbud han ikke kunne takke nei til.

I førstefilmen leder general Zod (Terrence Stamp) et opprør med mål om å bli enehersker på den dødsdømte planeten Krypton.  Han ender opp med å bli forvist og sendt til evig fortapelse sammen med sine to medhjelpere. Jor-El (Marlon Brando) sender sin sønn Kal-El til jorden hvor han blir funnet og oppdratt av Martha og Jonathan Clark Kent. Først etter nærmere en time introduseres Christopher Reeve som Clark Kent i 20-årene og han møter den ivrige journalisten Louis Lane (Margot Kidder).

Les også: «Superman»-regissør Richard Donner er død – CINEMA

Filmen har en nærmest uhørt en time lang prolog. Estetikken er fra slutten av 1970-tallet og filmens visuelle uttrykk, sammen med filmmusikken til John Williams, bærer nærhet til Steven Spielbergs Close Encounters of the Third Kind (Nærkontakt av tredje grad, 1977). Skuespillerne som krediteres først er kolossene Marlon Brando og Gene Hackman før navnet til den gang ukjente Reeve dukker opp. Den spinkle skuespilleren Reeve måtte pumpe muskler i lang tid før å øke sin kroppsmasse til denne rollen.

Den ondskapsfulle og stormannsgale morderen Lex Luthor styrer sitt forbryterimperium 60 meter under jorden og har en plan for å tjene seg søkkrik. Det noe negativt ladede begrepet tegneseriefilm brukes gjerne om en overdrevet og humoristisk stil og tone samt et noe tøysete plot. Mens historien blir noe fjollete ligger noe av belønningen i datidens imponerende miniatyrmodeller. De har i oppskalert versjon dog ikke holdt seg like godt som i Star Wars lansert året før.

Superman II  

Store deler av andrefilmen Superman II (Superman II – Det store oppgjøret, 1980) ble filmet samtidig som første film. Visstnok skal omtrent 75% av andrefilmen ha vært innspilt da konfliktnivået økte mellom Donner og produsentene. Studioets menn bestemte seg for å avslutte innspilingen av andrefilmen for å fokusere på å gjøre ferdig og lansere førstefilmen. Etter at Superman hadde blitt lansert fikk Donner sparken og ble erstattet av assistentregissør Richard Lester.

For de uinnvidde finnes det derfor to vidt forskjellige versjoner av andrefilmen. Lester spilte inn det meste på nytt og hans versjon ble sluppet på kino i USA sommeren 1981. Da ble den årets største suksess og den tredje største internasjonalt.

Donners opptak støvet ned i et arkiv helt til en voksende internettkampanje krevde å få se hans versjon. I en tid med relansering av såkalte director´s cut og i forbindelse med filmens 25-års jubileum kom Superman II: The Richard Donner Cut på DVD.

Les også: Superman og Batman – livslang rivalisering – CINEMA

Første og andrefilm har en lengre sammenhengende plotlinje og fungerer som en helhet. Det etter hvert nære forholdet mellom Lois og Clark Kent utvikles, og han ønsker å gi avkall på sine superkrefter for kjærlighetens skyld. General Zod, ødeleggeren Non og menneskehateren Ursa unnslipper fantomsonen og ankommer jorden for å herske og knuse Supermann. Samtidig har Lex Luthor rømt fra fengselet og posisjonerer seg for å tjene på en ny verdensorden.

Ettersom Lester i stor grad måtte spille inn andrefilmen på nytt på et senere tidspunkt har denne en del kontinuitetsfeil fra den første. Om man velger å se Richard Donners versjon av andrefilmen vil det få følgefeil i forhold til de to siste filmene i franchisen. Dette gjelder spesielt det forvirrende «magiske kysset» som visker bort hendelser fra hukommelsen i første film og som gjenbrukes senere i siste film. Donners avslutning i andrefilm ignorerer derimot dette grepet.

Et annet viktig aspekt er at Marlon Brandos scener i andrefilmen ville utløst 11.75% av filmens inntekter i honorar til ham. Derfor ble disse fjernet i kinoversjonen og i stedet ble det brukt hologrammer av Jor-Els kone Lara. Ved hjelp av Brandos etterlatte ble disse siden gjeninnsatt i Donners versjon. Den mer tøysete og humorpregede kinoversjonen bør prioriteres om man ønsker å se alle fire filmene samlet mens Donners versjon kan anbefales om man kun ønsker å se de to første filmene i et sammenhengende strekk.

Superman III

Tredje film fra 1983 kan sees på som et mer frittstående kapittel, også denne regissert av Richard Lester. Igjen er det slapstick og løssluppen humor i fokus. Den ble laget i en tid hvor arkadespill var populære og dens tematikk er datateknologi, superdatamaskiner og tidlig bruk av kunstig intelligens. Skurkenes mål er slik som en ondsinnet James Bond-skurk å få verdensøkonomien i ubalanse, blant annet gjennom en oljekrise.

Gorman (Richard Pryor) mister trygden fordi han ikke klarer å holde på en jobb. Da han kommer over muligheten til å jobbe med data er veien kort til en storstilt svindel. Dette fører ham videre til en ny stilling hos industrimagnaten Ross som har en grandios plan i sikte. Clark Kent skal gjøre en reportasje fra High School gjenforening i Smallville mens megalomanen Lex Luthor gjenopptar sine ondsinnede planer.

Les også: Gene Hackman: En filmlegende har gått bort – CINEMA

Tredjefilm klarte aldri å gjenskape suksesstallene fra de to foregående og klarte ikke å bli blant de ti største suksessene i sitt år. Filmens mest interessante øyeblikk er kanskje den personlige kampen mellom den egoistiske og ondsinnede Superman, under påvirkning av en substans, og den godhjertede Superman slik vi kjenner ham. Dette kan sees på som en slags forsmak på den indre kampen vi senere ser i Spider-man 3 (2007). Christopher Reeve var for første gang filmens hovedperson, men ble ikke fornøyd med den lanserte filmen. Det endte med at han var ferdig med sin rolle og ikke ønsket å delta i spin-off filmen Supergirl (1984).

Superman IV

Supergirl (1984) hadde gjort det dårlig og Salkinds-familien, som var franchisens produsenter, hadde økonomiske utfordringer. De fryktet at franchisen ikke ville gi dem noen fremtidig økonomisk gevinst og solgte rettighetene, inkludert framtidige oppfølgere, til Cannon Group i 1985. Reeves kontrakt hadde også utløpt og Cannon måtte gi Reeve et tilbud han ikke kunne takke nei til. For å få ham med i en fjerdefilm ga de ham i tillegg kreativ kontroll som han ikke hadde hatt tidligere. Også Gene Hackman og Margot Kidder som Lois Lane fikk store beløp for å bli med.

Wes Craven var tiltenkt som regissør, men grunnet uenigheter med Reeves fikk Sidney J. Furie regijobben. Rett før innspilling havnet også Cannon i finansielle problemer og måtte kutte budsjettet fra $32 til $17 millioner. Folkene som sto bak spesialeffektene fra tidligere filmer ble byttet ut med billigere og mindre erfarent personell. Resultatet ble at filmens dataskapte spesialeffekter ikke kunne måle seg med de foregående filmene. Praktiske effekter og miniatyrer holder mål, men scener med en flyvende Superman preges av mindre vellykket blue-screen.

Clark Kents arbeidsplass Daily Planet har blitt kjøpt opp og Lacy (Mariel Hemingway), en mediemoguls datter, må rydde opp. Mens Superman bestemmer seg for å fjerne alle atomvåpen i verden har Lex Luthor nok en gang pønsket ut en ide om hvordan han skal knerte sin erkefiende. Han skaper Atommannen (Mark Pillow).

Les også: Rettighetsstrid kan stoppe nye «Superman» i flere land – CINEMA

Tematikken veksler mellom kampen mot tabloide overskrifter og datidens våpenkappløp. Humor, stil og tone fortsetter i samme landskap som tredjefilm. Det legges opp til en romantisk trekantdrama med en kobling mellom Clark Kent og den nye karakteren Lacy samtidig som det tviholdes på forholdet mellom Superman og Lois Lane. En diamant skaper gnisninger og «Det magiske kyss» brukes nok en gang. Dette omrokkerer på tidslinjen avhengig av om man ser Donner eller Lesters versjon av andrefilmen.

Nok et landemerke ødelegges, slik tradisjonen i disse filmene er, men manus må sies å være svakt. Grunnet besparelser er effektene dårligere og humoren er noe nedadgående. Filmen innfører dessuten nye egenskaper ved Superman som at han kan bruke sine stråler til å bygge opp ødelagte ting. Etter en negativ publikumstest ble flere av filmens underhistorier trimmet bort fra to timer-versjonen til det som ble kinoversjonen på en og en halv time. Fjerde film med et politisk budskap om fred på jord var slutten på franchisen i denne omgangen.