– Hvordan folk forholder seg til kjærlighet er en ypperlig innfallsvinkel for å forstå samfunnet, sier den franske filmskaperen Laura Piani. I Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt har hun latt seg inspirere av Jane Austen for å lage en moderne romantisk komedie.

(PARIS) – Man kan spørre seg hvorfor en kvinne som døde for mer enn 200 år siden fortsatt blir adaptert og lest overalt, fra Korea til Sør-Amerika. Jeg tror en av svarene ligger i humoren i Jane Austens bøker. Også var det første gang kvinnelige karakterer ble skildret av en kvinne. Før henne var det mannlige forfattere, som enten portretterte kvinnene som uskyldsrene eller ondskapsfulle. Mens Jane Austen beskrev kvinner som ekte, komplekse mennesker med både positive og negative sider. Og med humor, sier Laura Piani når Cinema møter henne i Paris.

Den franske filmskaperen har latt seg inspirere av den britiske forfatteren Jane Austen i spillefilmdebuten Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt – som vel å merke ikke er en Jane Austen-adapsjon, men en romantisk komedie lagt til vår tid.

Nærmere bestemt handler filmen om den romantiske, men single Agathe, som jobber i en bokhandel i Paris og drømmer om å bli forfatter.

 – Jeg ønsket å inkludere mange referanser til Jane Austens liv og virke. Men siden jeg er fransk, visste jeg at det aldri ville ende opp med noe som lignet for mye på en sånn typisk britisk Austen-adapsjon. Isteden tok jeg utgangspunkt i å skildre en kvinne fra samtiden som er i sorg. Og som drømmer om en romanse og om å skrive en bok, men som har sine sperrer, forteller Piani.

Hovedpersonen Agathes forfatterdrøm kommer imidlertid litt nærmere i det hun får innvilget et skriveopphold med andre forfattere i huset der Jane Austen bodde i England.

– Hun blir invitert til denne perfekte settingen for å skrive, som i grunn er enhver forfatters største mareritt. For da har du ingen unnskyldninger for ikke å skrive, sier regissøren.

Og det er ikke nødvendigvis skrivingen som først og fremst blomstrer under oppholdet, da Agathe får et godt øye til en britisk mann i forfatterhuset – samtidig som hun har en bestevenn i Paris som heller ikke bare er en venn.

Sjangerens krav og forventninger

Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt bærer preg av at Piani har både kjennskap og kjærlighet til den romantiske komediesjangeren, som hun turnerer på forførende og forfriskende vis.

– Romantisk komedie er jo en sjanger med mange etablerte konvensjoner, som også gjør at slike filmer fort kan bli klisjéfylte og forutsigbare. Hvordan arbeidet du med å unngå dette – og var Jane Austen til hjelp i så måte?

– Jeg vil si at Jane Austen eier romantisk komedie! Det var hun som skapte sjangeren, svarer Piani.

– Men det er et godt spørsmål, for noe av det fine med å lage en sjangerfilm, uansett hvilken sjanger, er at du er nødt til å omfavne konvensjonene og forventningene, og kommunisere med publikummet ditt ut ifra det. Publikum vil alltid ha visse forventninger til sjangerfilmer, og intuitivt vite når visse vendinger bør inntreffe og så videre. Når man lager en romantisk komedie, er ikke det store spørsmålet hvordan det vil gå til slutt. Det er alt som skjer underveis. Hvordan du skildrer karakterene og hvorvidt det kjennes sannferdig eller ikke, fortsetter hun.

– Mange ser på romantiske komedier som en liten og ubetydelig sjanger – som noe søtt og snilt for jenter. Men kjærlighet er høyst politisk. Om du setter deg inn i hvordan folk forholder seg til kjærlighet i ulike tider, så omfatter det spørsmål om frihet, tiltrekning, kjønnsroller og ulikhet. Det er en ypperlig innfallsvinkel for å forstå samfunnet.

Regissør og manusforfatter Piani påpeker videre at «kjærlighetstriangelet» i Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt, der Agathe slites mellom to potensielle beilere, er fullt i tråd med sjangerkonvensjonene for romantiske komedier.

– Samtidig var det viktig for meg å ikke skulle lage enda en film om en kvinnelig karakter som reddes av kjærligheten. For tiden er det større rom for romantiske komedier hvor hovedkarakteren også har andre mål enn å finne kjærlighet, og det synes jeg er interessant. Selv om jeg mener at kjærligheten kan være en redning, ønsket jeg ikke at det skulle være filmens budskap. For denne karakteren er det er først når hun tar tak i sorgen og behovene sine, at hun omsider er i stand til å gjenkjenne kjærligheten.

Den tidløse Jane Austen

Selv oppdaget filmskaperen Jane Austens litteratur da hun var tenåring og slukte alt av kjærlighetshistorier.

– Det var kjærlighetshistoriene som opprinnelig førte meg til Jane Austen. Men det var mye i fortellingene hennes jeg ikke fikk med meg som tenåring. Da jeg var i begynnelsen av tyveårene, oppdaget jeg humoren og det politiske, feministiske aspektet ved verkene hennes.

Denne andre og dypere oppdagelsen av Austen skjedde da Piani begynte å jobbe på bokhandelen Shakespeare and Company i Paris – den samme butikken som Agathe har som arbeidsplass i filmen.

– Da jeg vendte tilbake bøkene hennes, så jeg humoren, den mørke ironien og måten Jane Austen skildrer konvensjonene fra den tiden – og de tidløse spørsmålene hun stiller i litteraturen sin, sier Piani.

– Jane Austen skapte jo Mr. Darcy (fra romanen Stolthet og fordom), som nærmest har blitt en arketype – og som var noe helt annet enn en typisk alfahann. Mr. Darcy har hjertesorg, han får ikke til å snakke i forsamlinger og sier aldri det som er riktig å si. Han er det motsatte av den veltalende, kjekke og handlekraftige mannen man vanligvis skulle falle for i romantiske fortellinger, legger hun til om Austens ulike former for innflytelse i dag.

Den rette skuespillertrioen

Hovedrollen som Agathe i Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt spilles av britisk-franske Camille Rutherford, som tidligere har spilt i blant annet Fritt fall, Blå er den varmeste fargen og Holy Motors.

– Camille er veldig profesjonell og sjenerøs – og ikke redd for å dumme seg ut, som er en fantastisk egenskap hos skuespillere, forteller regissøren.

– I et annet intervju ble jeg spurt om hvorfor metoo kom så sent til Frankrike. Først ante jeg ikke hva jeg skulle svare, men så tenkte jeg at den eneste forklaringen jeg har, dreier seg om den naturalistiske tilnærmingen man har hatt til film i Frankrike etter den nye bølgen (med filmskapere som Godard og Truffaut fra slutten av 50- og starten 60-tallet, journ. anm). Det innebar at regissører valgte skuespillere ut fra hvem de er, ikke ferdighetene deres som skuespillere. Mens jeg gjorde det motsatte, sier hun.

– Jeg valgte ikke Camille Rutherford fordi hun var denne karakteren, men fordi hun er en svært dyktig skuespiller som kunne mestre rollen. Også fysisk, ved å være litt «goofy» og så videre. Å velge skuespillere ut fra hvem de er, er en helt feil måte å regissere skuespillere på, fordi man gir seg selv så mye makt over dem.

Etter at Piani hadde landet på Rutherford i hovedrollen, valgte hun franske Pablo Pauly til å spille Agathes bestekompis Félix.

– Jeg skrev en rolle til Pablo for noen år siden, og visste hvor god han er til å gjøre enhver situasjon om til en komediescene. Dessuten har han en annerledes energi enn Camille, som fungerte godt for å skape denne dynamikken hvor man har en venn som kjenner deg ut og inn – som kan være akkurat den du trenger, eller muligens et litt for trygt valg av kjæreste. Pablo kan være veldig barnlig, men også forførende, uten å være manipulerende. Den siden av karakteren var viktig for meg, sier regissøren.

– Deretter fant vi britiske Charlie Anson – som minner om Hugh Grant, og det var selvfølgelig perfekt for filmen, ler hun.

Anson spiller Oliver, som er Agathes nye britiske bekjentskap i de «Jane Austenske» omgivelsene under skriveoppholdet.

– Han har så klart mye mer ved seg enn det. Charlie har spilt mye teater, og er en svært dyktig skuespiller – og danser. For denne filmen var det topp at han faktisk kan danse vals. Og så kommer han fra den britiske skuespillertradisjonen med masse teknikk i tilnærmingen til yrket, som er en stor fordel.

Boksjappe til inspirasjon

Pianis tidligere arbeidsplass Shakespeare and Company i den franske hovedstaden har i seg selv vært en vesentlig inspirasjonskilde for spillefilmdebuten.

– Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt kommer i stor grad ut av erfaringen min fra denne bokhandelen, som er et veldig spesielt sted. Her kunne unge forfattere og poeter som ikke hadde noen penger få overnatte, mot å jobbe noen timer i uka. Butikken var oppe til sent på kvelden, og ble besøkt av både turister og parisere. Og av ensomme mennesker og hjemløse, forteller hun.

– Man vil kanskje tro at folk som oppsøker en bokhandel vet hva de ser etter, men det er sjelden tilfellet. Og jeg satt stor pris på samtalene med folk som ikke visste hva de ville ha. Mitt ekspertiseområde var kjærlighetshistorier, og jeg likte å tenke at jeg kunne fortelle dem akkurat hva de så etter. Det er dessuten noe vakkert ved å prøve å finne en fin kjærlighetsfortelling til et menneske du nettopp har møtt, sier Piani med et smil.

– Det var svært inspirerende å jobbe i butikken, for meg var det viktige år. På den tiden var jeg aspirerende manusforfatter, og det var også andre forfattere, jazzmusikere og lignende blant de som jobbet der. Og de er selvfølgelig alle med i filmen! Det herlige med debutfilmer er jo at man kan ta med alt sånt. En ting vi hadde til felles, var for øvrig at vi ikke helt passet inn i samtiden. Av ulike grunner følte vi oss alle litt rare og mistilpassede, og det var også noe jeg ville ta med i filmen.

Jane Austen ødela kjærlighetslivet mitt har norsk kinopremiere fredag 18. juli 2025.