Den klønete inspektør Clouseau. Den gale vitenskapsmannen Dr. Strangelove. Den utspekulerte Clare Quilty i «Lolita». Peter Sellers var en av filmhistoriens største kameleon-skuespillere – 8. september ville han ha fylt 100 år.
Sellers ble født 8. september 1925 i Southsea, England, som Richard Henry Sellers. Allerede som guttunge imponerte han med stemmeimprovisasjoner, og talentet brakte ham først til BBC-radioens «The Goon Show». Med Spike Milligan og Harry Secombe nådde han millioner av lyttere, og satte en ny standard for britisk humor.
Stemmer, masker og mani
Et særtrekk ved Sellers var at karakterene hans alltid startet med stemmen. Han mestret aksenter som få andre – fra fransk til indisk – og kunne fylle lerretet med flere skikkelser samtidig.
Det ble tydeligst i Stanley Kubricks «Dr. Strangelove» (1964), hvor Sellers spilte hele tre roller: den amerikanske presidenten, en britisk offiser – og den maniske tyskfødte vitenskapsmannen Dr. Strangelove. Sistnevnte ble udødeliggjort med ufrivillige nazihilsener og Oscar-nominasjon.
– Sellers hadde en unik evne til å balansere mørk satire og fysisk komedie. Han kunne være hysterisk morsom og samtidig urovekkende, sier filmkritiker Mark Kermode til The Guardian i forbindelse med jubileet.
Fra «Den rosa panteren» til «Birdie num num»
For mange vil Sellers alltid være den ulykkesfødte inspektør Clouseau i Blake Edwards’ «Den rosa panteren»-filmer. Med regnfrakk, hatt og overdreven fransk-engelsk ble han et komisk ikon som fremdeles parodieres i dag.
Andre husker ham fra «The Party» (1968), der han spiller en indisk statist som snubler inn i et Hollywood-selskap og sprer kaos. Rollen trekkes i dag frem som et eksempel på problematisk «brownface», men også som et studie i Sellers’ grenseløse improvisasjon.
En mørk bakside
Bak kamera var livet langt mer turbulent. Sellers var kjent for humørsvingninger, sjalusi og krangler på settet. Han var gift fire ganger, blant annet med svenske Britt Ekland, og levde et liv preget av både paranoia og storhetstanker.
Han døde brått av hjertesvikt 24. juli 1980, bare 54 år gammel. Da hadde han rukket å spille i over 50 filmer og blitt nominert til tre Oscar-priser.
Ettertiden
Sellers’ siste store triumf kom med «Being There» (1979), hvor han spiller den enkle gartneren Chance som blir tatt for å være vismann. Rollen ga ham både Golden Globe og Oscar-nominasjon.
– Det er noe tragikomisk over Sellers. Han kunne være briljant, men også selvdestruktiv. Kanskje er det nettopp den spenningen som gjør ham uforglemmelig, sier filmhistoriker Kim Newman.
100 år etter fødselen lever arven videre: fra Monty Python, som lot seg inspirere av hans nonsenshumor, til dagens komikere som stadig låner av hans fysiske og språklige spill.
Peter Sellers etterlot seg tre barn – og en filmografi som fortsatt lokker nye generasjoner til latter og undring.
5 Peter Sellers-filmer å se i dag
-
Dr. Strangelove (1964) – Sellers i tre roller i Kubricks svarte satire om atomkrig.
-
Den rosa panteren (1963) – Første møte med den udugelige inspektør Clouseau.
-
Being There (1979) – Underspilt drama som ga ham Golden Globe og Oscar-nominasjon.
-
The Party (1968) – Kaoskomedie med legendarisk «Birdie num num»-scene.
-
The Ladykillers (1955) – Klassisk britisk krimikomedie med Sellers i tidlig glansrolle.