Martin Scorsese, Al Pacino, John Malkovich, Oscar Isaac og Gal Gadot i Julian Schnabels nye film «In the Hand of Dante» – ble vist i Venezia etter to tiår med problemer.
Dante Alighieris vei gjennom helvete i «Den guddommelige komedie» ender med at han igjen får se stjernene. Noen av dem lyser også opp Julian Schnabels nyeste film, In the Hand of Dante, som hadde premiere utenfor konkurranse på filmfestivalen i Venezia.
Filmen, basert på Nick Tosches’ roman fra 2002, har vært gjennom en produksjonshelvetesvandring uten like – med rettighetsproblemer, skuespillerbytter, lekkasje på nettet og til og med skuespillerstreik som nesten satte en stopper for prosjektet.
Oscar Isaac som Dante
Oscar Isaac spiller både den moderne protagonisten og Dante selv, i en historie som hopper mellom 1300-tallets Firenze og nåtidens New York. Handlingen kretser rundt jakten på et mytisk originalmanuskript av «Den guddommelige komedie», en skatt som trekker til seg alt fra mafiafolk til akademikere.
På rollelisten står også tungvektere som Al Pacino, John Malkovich, Gal Gadot, Jason Momoa, Gerard Butler – og selveste Martin Scorsese i en sjelden skuespilleropptreden.
To tiår i limbo
Prosjektet ble satt i gang allerede i 2008, den gang med Johnny Depp i hovedrollen. Først to år siden var innspillingen endelig klar til å starte – da rammet streiken i Hollywood. Likevel klarte Schnabel, kjent for Before Night Falls og At Eternity’s Gate, å få filmen i havn.
– Jeg valgte den mest umulige boka å filmatisere, sa Schnabel under pressekonferansen i Venezia.
Kontrovers og boikott
Premieren ble ikke helt uten dramatikk. Flere hundre europeiske skuespillere ba festivalen trekke tilbake invitasjonen til Gal Gadot og Gerard Butler på grunn av deres støtte til Israels regjering. Festivalledelsen avviste kravet og kalte det sensur, men de to stjernene holdt seg unna Venezia.
– Det er ingen grunn til å boikotte kunstnere. De gjorde en strålende jobb i filmen, og det er det vi burde snakke om, sa Schnabel.
Fra helvete til purgatorium
Kritikere i Venezia peker på at filmen er visuelt storslått, men også kaotisk og for lang – nesten to og en halv time. Likevel fikk Schnabel applaus for å ha fullført et prosjekt som mange trodde ville forbli dødt.
Som Dante selv skrev ved helvetes porter: «La håp fare, du som går inn». Schnabel mistet aldri sitt.
