Han var 70-tallets store Hollywood-ikon, men Robert Redford brukte berømmelsen til å skape rom for uavhengig film – og til å tale makten imot. Nå er han død, 89 år gammel.
Robert Redford døde mandag, 89 år gammel, hjemme på Sundance i Utah. Han ble omgitt av familien i sine siste timer, opplyser hans talsperson.
En filmatisk gullalder
Få skuespillere fanget tidsånden på 1970-tallet slik Redford gjorde. Han var den ambisiøse senatoren i The Candidate (1972), den stille, men kompromissløse journalisten Bob Woodward i Alle presidentens menn (1976), og den romantiske motspilleren til Barbra Streisand i The Way We Were (1973). Med Paul Newman spilte han en av filmhistoriens mest sjarmerende banditter i Butch Cassidy and the Sundance Kid (1969) og senere i Stikket (The Sting, 1973).
Filmene bar preg av en tid der Hollywood våget å være politisk, og Redford var selv del av denne bevegelsen. Han ble et symbol på det intelligente, progressive Hollywood – mer opptatt av samfunnets utfordringer enn av rene underholdningsverdier.
Fra skuespiller til regissør
Da Redford debuterte som regissør med Ordinary People (1980), sjokkerte han mange kritikere ved å vinne Oscar for beste regi foran Martin Scorseses Raging Bull. Filmen, en dempet familieskildring, viste Redfords evne til å lede skuespillere – Donald Sutherland, Mary Tyler Moore og debutanten Timothy Hutton – inn i psykologiske rom Hollywood sjelden våget å utforske.
Han fortsatte å regissere og produsere filmer med alvor og dybde: Quiz Show (1994) om korrupsjon i TV-industrien, Hestehviskeren (1998) som han også spilte i, og Lions for Lambs (2007), et oppgjør med USAs krigføring etter 11. september.
Aktivisten
Redford brukte stjernestatusen sin til å fremme politiske og miljømessige saker lenge før det ble vanlig i Hollywood. Han var en tydelig liberal stemme, mot Vietnamkrigen, for borgerrettigheter og miljøvern. Allerede på 1970-tallet skrev han kronikker og støttet miljøorganisasjoner, og senere ble han en av de mest synlige Hollywood-aktivistene for klimakamp.
Han var tidlig ute med å advare mot oljeselskapers makt og forurensning, og gjennom Sundance-instituttet skapte han et rom for kunstnere som tok opp politiske og sosiale temaer på film.
«Jeg har alltid trodd på uavhengighet,» sa han i et intervju i 2018. «Ikke bare for film, men som livsholdning.»
Arven etter Redford
Når man ser tilbake, er det vanskelig å skille Redford fra amerikansk kulturhistorie. Han var både det blonde, solbrente Hollywood-ikonet og den utrettelige forkjemperen for uavhengig kunst. Han var en av få som klarte å kombinere kassasuksess med kunstnerisk integritet.
I 2016 mottok han Presidential Medal of Freedom av Barack Obama – en utmerkelse som både hedret hans kunstneriske prestasjoner og hans livslange engasjement for miljø og samfunn.
Redford ble gift to ganger, sist med den tyske kunstneren Sibylle Szaggars. Han fikk fire barn, hvorav to døde før ham.
Han etterlater seg en filmografi som spenner fra stjernesjarm til dypt alvor, og en institusjon – Sundance – som fortsatt former filmverdenen. Robert Redford var aldri bare en filmstjerne. Han var en kunstner som insisterte på at film også kan være motstand.