Når Jude Law og Jason Bateman møtes i en mørk og intens krimserie satt til New Yorks gater, skulle alt ligge til rette for en ny strømme-snakkis.
NETFLIX: «Black Rabbit» har atmosfæren, stjernene og regissører med stor kunstnerisk tyngde. Likevel blir serien mer en elegant øvelse i stil enn et gripende drama som virkelig setter seg.
Brødredrama med driv
Historien kretser rundt brødrene Jake (Law) og Vince (Bateman). Jake driver en trendy restaurant på Manhattan, mens Vince – en uforbederlig gambler og notorisk rotete sjel – dukker opp med milliongjeld og en hær av gangstere i hælene. Som seer vet man allerede tidlig at dette bare kan ende galt. Spørsmålet er hvor galt, og hvor raskt.
Og det er nettopp tempoet som blir både seriens styrke og svakhet. «Black Rabbit» har nerve, driv og et tøft lydbilde med alt fra The Strokes til Nirvana på spillelisten. Den ser fantastisk ut – røffe bakgater møter designbarer – og spiller stadig på klassiske New York-thrillere à la «Mean Streets» og «Dog Day Afternoon».
Mer stil enn substans
Problemet er at manus sjelden gir oss noe mer enn referanser og sjangerklisjeer. Konfliktene bygger seg opp episode etter episode, men ofte føles karakterenes valg mer algoritmisk enn menneskelig. Den ene dårlige avgjørelsen etter den andre skaper riktignok spenning, men også en monoton rytme som gjør at serien aldri helt får tid til å puste.
Når det fungerer best, er det i dynamikken mellom Law og Bateman. De to svært ulike brødrene er troverdige sammen, og i glimt skimter vi et mer komplekst drama under all støyen. Men serien er for opptatt av å løpe videre til neste katastrofe til at vi rekker å komme ordentlig under huden på dem.
Mot slutten strammes historien opp og finner en mer naturlig puls, men da er mye av luften allerede gått ut. Til tross for sin intense energi og stilistiske teft føles «Black Rabbit» derfor som en serie som kunne vært enda bedre – kanskje som en kompakt film snarere enn en utstrakt åtteepisoders fortelling.
«Black Rabbit» er en mørk, tøff og velspilt krimserie med imponerende overflate, men mangler dybde og troverdighet.