Steven Knight, mannen bak Peaky Blinders, serverer nok en mørk familiesaga i House of Guinness. Denne gangen er det Irlands mest kjente merkevare som danner bakteppet: bryggeriet som ble til et imperium – og nesten knuste familien bak.

NETFLIX: Her får vi en klassisk kostymedrama-miks av søskenrivalisering, skjulte hemmeligheter og maktkamp. Eldstemann Arthur (Anthony Boyle) skal arve, men vil ikke.

Edward (Louis Partridge) er merket av ambisjoner, mens søsteren Anne står fanget i datidens sosiale rammer. James Norton dukker opp som en slu medspiller, og Niamh McCormack gir nødvendig politisk nerve som aktivisten Ellen Cochrane.

Det hele er lekkert produsert, med tunge kostymer, tette gater og et visuelt driv som minner sterkt om Peaky Blinders. Til og med musikkvalgene bryter tidsepoken på samme måte, og gir serien en slags rocka energi.

Problemet er at House of Guinness samtidig er tung på politikken. Nasjonalistiske bevegelser, industrikonflikter og familiens forretningstvister flettes sammen på en måte som tidvis føles mer anstrengende enn medrivende. Serien vil være både gangsterdrama, historieleksjon og følelsesladet melodrama – men blir aldri helt mesterlig i noen av delene.

Anthony Boyle løfter helheten med en sårbar og kompromissløs tolkning av Arthur. Også Partridge og Norton leverer solide prestasjoner. Likevel står karakterene ofte i skyggen av alt Knight prøver å presse inn i manuset.

House of Guinness er et vellaget, mørkt drama som absolutt engasjerer. Men i forsøket på å være både episk og intimt, mister den litt av tyngden som gjorde Peaky Blinders til et fenomen. Resultatet er en stilsikker, men ujevn serie som først og fremst vil treffe de som har tålmodighet med politikk og intriger.