Erik Poppe er i full gang med å filme Jon Fosses eneste originalskrevne spillefilmmanus – et unikt prosjekt i norsk filmhistorie. Opptakene foregår i det dramatiske vestlandslandskapet på Stadlandet og i Hardanger.
Filmen, som er skrevet direkte for lerretet, beskrives som en sår og sterk historie om kjærlighetens skjørhet og lengselens kraft.
En kjærlighet på avstand
I sentrum står Asle og Gerd – to mennesker i en liten kystby lengst vest mot havet. De får en sønn, og for en tid er lykken komplett. Men Asle, sjømannen, trekkes mot havet og rastløsheten, mens Gerd blir igjen – alene med barnet. Avstanden mellom dem vokser, og spørsmålet melder seg: Hvor mye avstand tåler kjærligheten før den brister?
Poppe: – En kunstnerisk utfordring
– Jeg ble overrasket da jeg leste Jons manus for første gang. Det er gjenkjennelig Fosse i hver linje, men samtidig åpnere og mer inviterende enn mye av hans dramatikk, sier Erik Poppe.
Han beskriver filmen som et krevende kunstnerisk prosjekt:
– Utfordringen ligger i å formidle det usagte – når språket gradvis opphører mellom mennesker som står hverandre nær. Hvordan skape en sterk og forførende filmopplevelse av stillhet, blikk og pauser?
Poppe trekker også fram naturen som en egen karakter i filmen:
– Hardangerfjorden og det forblåste landskapet på Stadlandet blir ikke bare kulisser, men en del av historien. Brutalt vakkert, ærlig og utemmet.
To nye filmstjerner
Hovedrollene spilles av Leo de la Nuez (Asle) og Kristi-Helene Engberg (Gerd).
– Leo og Kristi-Helene er unge, men med en modenhet og nærvær som griper tak. De er på terskelen til å bli nye norske filmstjerner, sier Poppe.
De la Nuez er kjent fra Beforeigners og Heimebane, mens Engberg har hatt roller i Krigsseileren og La Elva Leve. Begge har bakgrunn fra teater.
Tidløs tematikk
Produsent Finn Gjerdrum ser filmen som dypt personlig:
– Faren min var sjømann. Jeg husker savnet, ventingen og de korte, intense stundene når han var hjemme. Denne historien handler ikke bare om avstand og ensomhet, men om hvordan kjærligheten kan leve i mellomrommene. Den er tidløs og universell, sier han.