Det var et anonymt kjøpesenter på utkanten av London. Håvard Bustnes ventet på mannen som skulle trekke ham inn i et nett av løgner og hemmeligheter.

Rob Moore var redd – for russiske oligarker, for sine tidligere arbeidsgivere, kanskje til og med for seg selv. En mann som hadde levd flere liv: TV-produsent, gartner, buddhist, spion og muligens dobbeltagent. Nå sto han foran Bustnes, og åpnet en dør til en historie større enn noen kunne ha forutsett.

Moral, løgn, sannhet

Bustnes husker følelsen: blandingen av frykt og nysgjerrighet. Han hadde møtt mange fascinerende mennesker før – nynazister i Hellas, laget dokumentar om Trond Giske midt i stormen – men ingenting hadde forberedt ham på dette. På et øyeblikk skjønte han at filmen han hadde begynt å planlegge, ikke bare ville handle om Moore. Den ville handle om moral, løgn, sannhet – og om ham selv.

Hvordan begynte det?

– Det startet med en kollega i Up North Film. Han var på en whistleblower-konferanse i Amsterdam og møtte Rob, som hadde en badge hvor det sto «Whistleblower». Min kollega sa: «Håvard, du må møte denne fyren.»

Bustnes reiste til London, møtte Moore på kjøpesenteret, la fra seg mobilen, og innså raskt at dette ikke var et vanlig dokumentarprosjekt.

– Han var livredd. Han mente russiske oligarker ville drepe ham. Jeg tenkte: Her er det noe merkelig – men også fascinerende. Jeg var umiddelbart nysgjerrig.

Rob Moore: som tatt ut av en spionroman

Rob Moore kunne vært hentet rett fra en John le Carré-roman: veltalende, middelaldrende, sjarmerende – men med lag på lag av hemmeligheter.

Han hadde jobbet for K2 Intelligence, som rapporterte til asbestindustrien om aktivister. Samtidig hevdet han at han forsøkte å avsløre korrupsjon hos sine egne oppdragsgivere. Etter skilsmissen og karrierens kollaps trakk han seg tilbake, ble gartner og studerte buddhisme. Dermed filmens tittel: Gartneren, buddhisten og spionen.

– Jeg trodde først han var en typisk manipulator, sier Bustnes. – Men jo mer vi undersøkte, jo mer tydet på at han faktisk hadde avslørt noe alvorlig.

«Jeg ble sint»

– Når begynte du å ane at noe ikke stemte?

– Ganske tidlig. Han fortalte at han hadde utgitt seg for å være dokumentarfilmskaper for å infiltrere aktivistmiljøer. Da ble jeg sint. Tillit er alt for oss dokumentarister. Hvis folk begynner å bruke yrket vårt som dekke for spionasje, er det et enormt problem.

Bustnes vurderte å droppe prosjektet. Men Moore hevdet han hadde vært dobbeltagent – han hadde forsøkt å avsløre korrupsjon og hvitvasking i russiske asbest-selskaper. Jo mer Bustnes gravde, jo mer troverdig virket Moores påstand.

Et menneskelig fall

Rob Moore hadde hatt en glitrende TV-karriere, jobbet med store navn og tjent godt. Så raknet alt. Han ble skilt, mistet jobben – og da kom tilbudet om å jobbe som spion.

– Folk fra mediebransjen rekrutteres ofte til slike oppdrag. De kan observere, kommunisere, og skape tillit. Å late som man lager film er et perfekt dekke. Men det er også skremmende, sier Bustnes.

Han legger til:

– Jeg tror mye av det vi gjør i dokumentar er å forstå hvorfor folk gjør som de gjør – og Rob er et ekstremt eksempel.

Rivaler som ble allierte

Midt i prosessen dukket britiske gravejournalister opp: Ceri Thomas og Alexi Mostrous, som laget en podkast om Moore for Tortoise Studios.

– Først tenkte jeg: «Nå stjeler de prosjektet mitt!» Men i stedet for å trekke meg, begynte jeg å filme dem også. Det ga filmen en ny dynamikk – en kamp om hvem som kontrollerer fortellingen.

Journalistene stilte kritiske spørsmål og etterprøvde Moores påstander. Før de kom inn, hadde filmen blitt glatt og ensidig. Da podkastjournalistene begynte å undersøke fakta, åpnet en mer kompleks og interessant historie seg.

Løgner og sannheter

– Hva overrasket deg mest med Moore?

– Hvor vanskelig det var å skille løgn fra sannhet. Han kunne være manipulativ, men også den som avslørte alvorlig kriminalitet. Jeg vet fortsatt ikke helt hvem han er. Og det er poenget – filmen handler om dobbeltheten i mennesket.

– Vi har makt som dokumentarister. Vi klipper og forteller historien slik vi vil. I dette prosjektet ville jeg vise at jeg selv også tviler. Jeg er ikke alltid den perfekte filmskaperen.

– Filmen tar opp globale temaer.

– Ja. Asbest dreper flere hundre tusen hvert år. I Russland produseres det fortsatt enorme mengder som eksporteres til Asia. Rob hevdet at han hadde kartlagt eierne, hvordan oligarker og vestlige selskaper tjente penger og hjalp med hvitvasking. Det er et mørkt system.

På innsiden av det britiske klassesystemet

Da britiske medier senere gravde i saken, dukket et nytt lag opp: Robs søster, Charlotte Moore, er Chief Content Officer i BBC.

– Ja, det kompliserte ting. Hun kontaktet meg underveis. Men jeg vil ikke si for mye. Det er mye makt i den familien.

Som nordmann i Storbritannia oppdaget Bustnes raskt at han ikke alltid oppfattet de subtile kodene.

– Britene skjønner med én gang at Rob kommer fra overklassen – måten han snakker, klærne, alt. For meg var han bare «en hyggelig fyr med komplisert fortid».

– Jeg tror han er et menneske som både har gjort mye galt og prøvd å gjøre det riktige. Jeg liker folk som er kompliserte. Jeg tror filmen viser ham på en ærlig måte.

Overvåking og paranoia

– Følte du noen gang at du ble overvåket?

– Vi tok forholdsregler: kryptert kommunikasjon, ingen e-post. Rob var overbevist om at russiske oligarker fulgte etter ham – og jeg må innrømme at jeg ble litt smittet av frykten. Dette er ikke små etterforskere – dette er globale selskaper med topp-agenter. Skummelt.

Bustnes hviler ikke lenge.

– Nå jobber jeg med en film om Fosen-saken som vi planlegger å slippe på femårsdagen for Høyesterettsdommen, 11. oktober 2026. Vi har fulgt reineierne i Nordgruppa tett siden før dommen. Det blir en sterk film, og jeg tror den vil skape debatt. Det ligger mye sprengstoff her!

Gartneren, buddhisten og spionen har kinopremiere 24. oktober