Kritikerne roser Tessa-Thompson i rollen om Hedda

Tessa Thompson briljerer som ny Hedda i Nia DaCostas intense Ibsen-adaptasjon

Hollywood-stjernen Tessa Thompson (kjent fra Creed og Thor: Ragnarok) får strålende kritikker for sin hovedrolle i Nia DaCostas nytolkning av Henrik Ibsens klassiker Hedda Gabler.

Filmen, som har fått tittelen Hedda, hadde premiere i utvalgte amerikanske kinoer 22. oktober – og kommer på Prime Video 29. oktober.

Regissør Nia DaCosta, som tidligere har stått bak filmer som Candyman (2021) og The Marvels (2023), tar Ibsen ut av 1800-tallets Norge og inn i etterkrigstidens England. Resultatet betegnes av  amerikanske kritikere som en tett og visuelt slående film som både hedrer og utfordrer originalverket.

DaCosta unngår de typiske “scene-til-film”-fellene og lager sin mest teknisk presise film til nå, skriver anmelder Jesse Hassenger i en omtale for det amerikanske magasinet Paste.

Et moderne blikk på Hedda Gabler

I filmen møter vi Hedda Tesman (Tessa Thompson), en kvinne fanget i et kjedelig ekteskap med George Tesman (Tom Bateman). I stedet for å være et kostymedrama i klassisk forstand, legger DaCosta vekt på makt, begjær og klasse – med et moderne blikk på rase og kjønn.

Den tidligere elskeren Ejlert Løvborg er i denne versjonen blitt til Eileen Lovborg (spilt av Nina Hoss), som lever både profesjonelt og romantisk med Thea (Imogen Poots). Hedda blir dratt inn i et trekantdrama som på en gang er erotisk, destruktivt og dypt menneskelig.

Thompson er en eksplosjon av energi og sårbarhet. Hun er både elegant, morsom og farlig – en moderne Hedda for vår tid, skriver Hassenger.

Kritikerrost og kontroversiell

Selv om Hedda får ros for sitt sterke spill og sin dristige visjon, påpeker enkelte kritikere at filmen mykner Ibsens mørke. Den tragiske kjernen er fortsatt til stede, men DaCosta gir karakterene mer rom for tvil og ironi – og en anelse håp.

DaCostas grep om materialet har likevel imponert mange. Flere amerikanske medier omtaler filmen som hennes mest modne verk så langt, og spår både Oscar-buzz for Thompson og en ny renessanse for filmatiseringer av klassiske teaterstykker.