«There’s Something in the Barn» – Oppfølgeren er her (på en måte)

I min anmeldelse av fjøsnisse-grøsserkomedien There’s Something in the Barn (2023) skrev jeg at jeg gjerne ønsket en enda mer spinnvill oppfølger om to år. Nå har det gått to år og en «slags» oppfølger er klar.

Juleheftet Motstandsnissene er skrevet og tegnet av Aleksander Kirkwood Brown og Arild Midthun. De som så filmen There’s Something in the Barn vil kjenne igjen nisseuniverset til Kirkwood Brown. Alle som har vokst opp med Terje Nordberg, Dag E. Kolstad og Arild Midthuns julehefter Truls og Trine på midten av 1980-tallet vil kjenne igjen den lune humoren og tegnestilen.

–  Jeg har fortsatt de gamle Truls og Trine-heftene, og leser dem iblant. De holder seg godt, og er i mine øyne perfekte julehefter, påpeker Aleksander Kirkwood Brown.

Sabotør møter Truls og Trine

Som en hybrid mellom John Jamtlis Sabotør-tegneserie og Midthuns Truls og Trine -hefter serveres vi Operasjon julegrøt. Denne gangen er det ikke dumme amerikanere som har ankommet den den norske landsbygda, men tyskernes med sin invasjon av Norge i 1940.

En fjøsnisses jobb er å stelle dyrene og hjelpe til på gården uten å bli sett eller hørt av mennesker. Nilas har sin første jul som fjøsnisse og blir overrakt sin første nisselue av fjøsnisselaugets Gromle. Så dukker tyskere opp og tar mat fra gården. Nå kan ikke lenger de som driver gården lage julegrøt til fjøsnissen. Så Nilas, Gromle og hans datter Vimsa bestemmer seg for å ta maten tilbake fra Nazistene.

Mer barnevennlige nisser

Heftet presenterer en bondegård ute på landet, akkurat som i filmen. Videre føyer den til en tysk leir og harselerer med en norsk motstandsgruppe, ikke ulikt gutta på skauen. Nissene er full av rampestreker, men er i tegneserieform mildere karakterer enn de spinnville og blodtørstige vi kjenner fra spillefilmen.

Sentralt i historien er spørsmålet om hvorfor røde toppluer ble et symbol på motstand under okkupasjonstiden. I heftet påpekes det at ideen til Motstandsnissene kom da Aleksander leste en artikkel om at røde luer var bannlyst av tyskerne under andre verdenskrig.

Tanken var en film

Ideen skulle i utgangspunktet bli film. En slags frittstående oppfølger til There’s Something in the Barn. Kirkwood Brown diskuterte ideen med Magnus Martens og Kjetil Omberg, regissøren og en av produsentene av filmen There’s Something in the Barn, og de fant raskt ut dette var en idé som hadde potensial for mye gøy!

Tilhengerne av førstefilmen lurer naturligvis på om ideen til oppfølgeren, som nå har blitt julehefte, opprinnelig var like blodig som førstefilmen?

–  Den opprinnelige ideen var vel litt mer i tråd med There’s Something in the Barn, ja. En leken og voldsom action-komedie for ungdom og voksne. Vi brainstormet diverse ideer sammen i starten, og så skrev jeg et lengre synopsis.

Den populære krigsfilmen

I en tid hvor norsk krigsfilm dominerer blant antall solgte kinobilletter så skulle kombinasjonen av krigsfilm, det erkenorske med fjøsnisser og humor på papiret være en oppskrift på suksess.

–  Men vi kom egentlig aldri i gang med noe utviklingsarbeid utover det (Kjetil hadde også startet å jobbe i NFI, så han var ute av spill som produsent). Vi visste at det kom til å bli en tricky film å finansiere, og visste ikke helt hvordan vi skulle gå videre med det, og var usikre på om prosjektet egentlig hadde funnet sin rette form, forklarer Kirkwood Brown.

Endret format

Magnus Martens og Aleksander Kirkwood Brown laget There’s something in the barn

Godt hjulpet av Magnus, og hans faste sparringspartner, kona Merete Nordahl, skisserte Aleksander ut en historie, som snart skulle finne sitt ideelle format.

–  Det var Merete som foreslo at det kanskje kunne bli et julehefte i stedet. Og da Arild Midthun kom om bord, og foreslo at vi tok det i en litt mer familievennlig, Asterix-aktig retning, så falt brikkene veldig på plass. Konseptet fant sin rette form, sier Aleksander Kirkwood Brown.

Dette juleheftet er altså oppfølgeren til There’s Something in the Barn som ikke ble filmatisert og årets julehefte for filmelskere. Så gjenstår det å se om Motstandsnissene likevel finner veien til kinolerretet etter hvert.