Hunden Indy er uviten om at han har hovedrollen i en innovativ og fengende grøsser sett fra en hunds synsvinkel.   

Farlige dyr er et velkjent springbrett for skrekkfilmer. Dette kan fint illustreres med de mange haifilmene som kommer årlig. Dyr som helter i skrekkfilm er derimot høyst uvanlig. Og Good Boy er en grøssende godbit.

Innen filmens verden er det to hunder som har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Hunden Krypto preget i stor grad den siste Superman-filmen som et humoristisk innslag. Krypto var fiktiv, eksisterte kun ved hjelp av dataskapt animasjon og filmen underpresterte. Den andre hunden er Indy i Good Boy (2025). Han er i aller høyeste grad en ekte og sann filmhelt. Den er dessuten laget i en ekte setting i stedet for en kunstig bakgrunn. 

Filmhistorisk er Good Boy uvanlig og ganske unik der historien er fortalt fra en hunds ståsted. Fra første øyeblikk bedåres vi av den uskyldsrene retrieveren Indy. Han er en beskyttende protagonist som vil gjøre hva som helst for å redde personen han elsker, sin eier. Med sin joviale fremtoning er han sjarmerende, han har et uttrykksfullt blikk, han utstråler tillitt og publikum lar seg raskt engasjere seg i historien gjennom ham.

En mystisk skikkelse

Til tross for sin søster Veras bekymring reiser hundeeieren Todd til sin avdøde bestefars hjem i skogkanten på landet. Der opplever snart hans følgesvenn Indy at noe skremmende følger etter dem. Kan det være jegeren som setter opp revesaks og andre fangstredskaper i skogen ved huset? Raskt kommer det indikasjoner om at Indy og hans eier skal stå ovenfor denne mystiske skikkelsen og oppleve noe grufullt. Og seeren får det tidlig klart for seg at Indy får med seg små detaljer som ikke eieren legger merke til. 

Å instruere en hund må ha vært en svært vanskelig oppgave. Hunden Indy tilhører regissør Ben Leonberg som sammen med sin produsentkone Kari Fischer brukte tre år for å få laget filmen. Kjemien og tålmodigheten mellom filmskaper og hundehovedrolle må ha vært svært god da sluttresultatet fungerer på utmerket vis. Den er en god illustrasjon på at tid og kløkt fremfor enorme budsjetter er det som skal til for å skape filmmagi. Ikke siden Uggie i The Artist (2011) kan jeg minnes en hund som har markert seg i like stor grad på film. Skulle man gitt Oscar i kategorien dyr på film burde Indy utvilsomt blitt den store vinneren.

Jump scares

Gjennom et lavtliggende kamerautsnitt fortelles historien fra Indys synsvinkel. Menneskelig dialog henvises til bakgrunnsstøy mens Indy så og si er med i hvert eneste utsnitt. Gradvis skal han gå gjennom en rekke prøvelser. Det lekes med lyn, torden, hjemsøkt hus og andre skremmende elementer som kan gi et støkk i hunden. Det hele intensifieres ytterligere med god lyssetting, et skummelt lydbilde og krydres med et og annet plutselig jump scare som setter publikum på prøve.

Skrekkfilmsjangeren er full av titler der naturen og dyr slår tilbake mot mennesker slik som den rabiessmittede drapshunden i Cujo (1983). Selv om det er en sjangerfilm og det skal bli skummelt, finnes det ikke ondskap i Indy. Konseptet i Good Boy er slik sett fiffig og annerledes der vi føler for hunden som ikke viker fra sin eiers side. I motsetning til å frykte hunden og dens handlinger slik vi vanligvis gjør.

Morder eller hjemsøkt hus?

Historien er underfortalt ettersom hunden naturligvis ikke har noen dialog. I fokus er i stedet Indys sanseinntrykk, det han opplever av lyder, det han bemerker i husets mørke avkroker og det som stadig skremmer ham. På lik linje med hovedkarakteren begynner også publikum å undre på hva som er i gjære. Hvem er den mystiske jegeren og kan han være en drapsmann? Kan huset være hjemsøkt og er det befestet av klassiske paranormale vesener som spøkelser eller demoner? Eller kan det være noe helt annet som skremmer Indy?

God Boy er en sjarmerende og forsiktig liten grøsser laget på uavhengig vis på utsiden av de store Hollywood-studioene. Dette er debutfilmen til regissøren med det hundeklingende navnet Leonberg. Grunnet sin innovative og originale konsept, og ikke minst kombinert med sjarm, har filmen fått stor internasjonal oppmerksomhet og blitt et internettfenomen. Underveis avdekkes naturligvis historiens underliggende tematikk som selvsagt ikke bør utbroderes da dette er filmens store gimmick. Det hele blir riktignok litt i overkant tydelig underveis, men det fungerer på tilfredsstillende vis. Med det stadig luskende elementet vil nok enkelte få assosiasjoner til perlen It Follows (2014).

Mild i formen

Filmen og dens historie oppleves ganske kløktig og langt fra klisjéaktig. Men samtidig er den kanskje i det mildeste laget til å være en sjangerfilm. Kunne den tatt konseptet med det skremmende noen ytterligere hakk? Det er lett og se for seg hvordan den kunne ha blitt kjøpt inn av et produksjonselskap som Blumhouse som ville maksimert det skremmende og lansert den i stor skala. Samtidig er det lett å se at den underveis kanskje ville ha mistet sin sjarmerende særegenhet.

Til slutt, hvem passer denne filmen for? Er det hundeeiere eller er det de som liker grøssere? Med sin relativt milde form og sjarmerende hovedrolle passer den i alle fall til hundeeiere som tåler å bli skremt. Sekundært passer den til de som vil se en uvanlig bedårende grøsserhelt! Hva som skjer med hunden til slutt, det er også en del av filmens gimmick!

Good Boy har ordinær kinolansering 7. november.