Vår frykt og avsky for seriemordere må vike for nysgjerrigheten og trangen til å forstå ondskapen hos dem. Også elsker vi å fråtse i seriemord på TV.  

Før den store flommen av True Crime-dokumentarer på strømmetjenestene var David Fincher en av de viktigste leverandørene av seriemorderfilm. Han hadde en ukonvensjonell tilnærming til filmmediet med en mørk og dyster visuell stil som ofte var preget av sjokkerende og tidvis nedslående avslutninger. Fincher skriver ikke egne manus, men plukker de beste historiene fra øverste hylle.

Basert på memoarer

Andrefilmen Se7en (1995) var ikke bare svært stilistisk, den var først og fremst intelligent og nervepirrende. Thrilleren ble svært suksessfull og sammen med Nattsvermeren (1991) sørget den for en bølge med tematisk lignende seriemorderfilmer som Copycat(1995), Kiss the Girls (1997) og The Bone Collector (1999).

Zodiac (2007) er basert på memoarene til avistegneren Robert Graysmith som kom på sporet av en mulig løsning til de kryptiske kodene som seriemorderen sendte til avisredaksjonene. Etter at rettighetene til boken fra 1986 lenge hadde ligget et annet sted uten å bli filmatisert ble David Fincher håndplukket av Graysmith selv basert på hans beundring nettopp for Se7en.

Fincher vokste opp med Zodiac

Fincher hadde også en egeninteresse da han selv vokste opp i området hvor drapene ble begått. Finchers venner snakket om monsteret på lekeplassen og opplevde at politibiler fulgte etter skolebussen deres. Dette skyldes at en av truslene Zodiac sendt til pressen var at han kom til å skyte dekket på en skolebuss slik at alle barna ombord døde. Fincher følte også at han hadde et ansvar for å sørge for at publikum følte seg ukomfortabel. Det å lage en spillefilm om en virkelig morder som aldri har blitt tatt skaper en ytterligere frykt hos seeren.

Zodiac begynner i California sommeren 1969 hvor to forelskede ungdommer i en bil blir skutt på ubarmhjertig vis. Karikaturtegneren Robert Graysmith (Jake Gyllenhaal) jobber i San Fransisco Chronicles sammen med avisens mest profilerte krimreporter Paul Avery (Robert Downey Jr.). En dag får redaksjonen et brev med en kryptisk kode fra noen som påstår de har inngående kjennskap til drapene og som ber dem publisere koden. Hvis ikke vil han starte en drapstokt.

Journalisters mordetterforskning

Parallelt med Averys arbeid i det som utvikler seg til å bli en større seriemordersak, følger vi den ambisiøse mordetterforsker Dave Toschi (Mark Ruffalo) og hans makker. De famler i blinde, blir gjort narr av, men gradvis kommer etterforskningen på sporet av mistenkte. Gradvis skal Robert Graysmith forstå mer og mer av drapsmannens brev og bli stadig mer innbitt på å finne ut hvem han er.

I Se7en er drapsmannen metodisk, tålmodig og nøyaktig. Han er dessuten totalt ukjent for publikum. I denne filmen ser vi aldri selve drapshandlingene, kun de groteske resultatene av dem gjennom øynene til etterforskerne. I Zodiac derimot bevitner vi forløpet og selve akten i nærgående og i grafiske detaljer. Kameraet viker ikke for det ubehagelige og publikum blir ikke skjermet. Publikum ser drapsmannen, men vi er også usikker på hvem det kan være.

En besettelse

Etter de sjokkerende drapene i første fase blir filmen mer dialogdrevet. Vi blir i enda større grad kjent med Avery og Graysmith gjennom velskrevet dialog fremfor action- og thrillerscener. Dave og hans makker er hele tiden i døgnberedskap og det tærer på. Noen søker om forflytting mens andre sliter med rus. Det er en altoppslukende sak som de ikke kommer seg ut av. Deres jakt blir en besettelse og livene deres blir aldri det samme igjen.

Seriemorderbegrepet ble populært på 1970-tallet, men vi fascineres fortsatt av disse drapsmennene. Etter gjennombruddet med DNA på midten av 1980-tallet ble det stadig vanskeligere å være seriemorder og filmene om seriemordere fra denne tiden er ofte mindre spennende. Likedan gjenspeiler den fascinerende journalistikken i Zodiac den vi har sett fra andre produksjoner satt til samme tid. Enten om det er målbevisste, hardtarbeidende journalister som ikke vil sky noe for å avsløre ugjerninger i All the President’s Men (1976) eller mer moderne The Post (2017).

Inspirerte Dirty Harry

Zodiac er et av Finchers mange mesterverk. Den har en utsøkt fargegradering og byr på korrekt 1970-talls tidskoloritt. Det er elegant filmet og historien byr på solid spenning, men i ettertid har den dessverre havnet i skyggen av Seven og blitt noe glemt. Det er store likheter mellom hans to seriemorder-filmer. De har samme tematikk og lik atmosfære, men til slutt mangler Zodiac den lille kraftfulle avslutning som udødliggjør Seven.

I forbindelse med eventuelt gjensyn kan det nevnes at Clint Eastwoods karakter i Dirty Harry (1971) var basert på Dave Toschi mens motstanderen Scorpio var inspirert av Zodiac. Dette gjøres det et stort poeng av nettopp i Zodiac hvor Graysmith og Toschi er tilstede på filmens premiere, og hvor Toschi forlater salen i frustrasjon.

Zodiac finnes i to versjoner. Kinoversjonen er på 2 timer og 38 minutter mens director´s cut er på 2 timer og 42 minutter. Det er ikke noen avgjørende forskjeller mellom de to ulike versjonene bortsett fra en enminutters montasje og noen mindre forskjeller i dialog. Zodiac er nå utgitt på 4K i kinoversjonen.